Skrevet av Silje Rosenberg cand.med.vet.
Hva er det alle hestefolk har til felles? Hva kan vi være enige om, uavhengig av disiplin, yrke og bakgrunn? Hva er det som motiverer og engasjerer oss alle? Svaret er hestens velferd. Vi er enige om at hestens velferd alltid skal settes først, og at hestene våre skal ha det bra, uansett hva de skal brukes til.
Hestevelferd er vanskelig å drøfte
Dessverre er velferdsspørsmål svært vanskelig å drøfte. Vi har ulike utgangspunkt, ulike erfaringer og ulik motivasjon, og resultatet blir “det finnes like mange meninger som det finnes hestefolk”.
Så – hva gjør vi da? Vi kan ikke gi opp. For ingen kan finne svar på viktige spørsmål alene. Diskusjon, debatt og nytenkning er nødvendig hvis vi skal kunne gi hestene våre det de fortjener – en best mulig hverdag. På den andre siden er det nytteløst å diskutere seg til uvenner – iblant må man være enige om å være uenige.
Det er der forskningen kommer inn. Hvis vi skal tro på noe, lære noe, støtte oss til noe, må det være publisert forskning. Den kan også ta feil – men vil alltid overgå synsingen til stallkameraten eller noen man har sett på youtube.
Velferd er vanskelig å forske på, fordi hestene ikke kan fortelle oss hva som gjør dem lykkelige. Noen basale ting er selvsagte, og lovfestet – frihet fra smerte, tilgang på nok og riktig mat og vann, tilgang på å kunne utøve naturlig adferd. Men hvordan kan vi heve lista? Hvordan kan vi optimalisere hestevelferden, vite hva som er rett, velge de beste alternativene for hold og bruk?
Hva sier forskning?
Canadiske hestefolk deltok i 2018 i en studie som tok for seg disse spørsmålene. Både problemstillinger og resultater er universelle nok til at vi kan dra nytte av dem også i Norge. 34 spesialister med bakgrunn i ulike deler av hestesporten deltok – veterinærer, forskere, hovslagere, trenere, coacher, og andre med relevant utdanning, kompetanse eller erfaring. Deltakerne ble ført gjennom et forskningsdesign der de skulle liste opp, og rangere, utfordringer knyttet til velferd – slik de opplevde det i sitt arbeid.
Gjennom flere spørsmålsrunder ble deltakerne bedt om å svare på hva de vurderte som de største truslene mot god hestevelferd. De ga også uttrykk for hva de mente kunne være årsaker i situasjoner med uoptimal hestevelferd. Til slutt kom de med innspill til hvilke tiltak som kunne tenkes å forbedre hestevelferden.
Manglede formidling av forskning og ny kunnskap til miljøet
Alle ekspertene som deltok i undersøkelsen var enige om et punkt, som gikk som en rød tråd gjennom alle svarene: det var mangel på kunnskap og utdanning, både blant hesteeiere og generelt i miljøet – og dette fikk konsekvenser for velferden, fordi det angikk alle andre punkter. Manglende kommunikasjon mellom fagpersoner, og mellom fagpersoner og eiere, ble også omfattet av denne kategorien. Det samme gjorde manglede formidling av forskning og ny kunnskap til miljøet og til den enkelte eier. Det var spesielt kunnskap knyttet til adferd og læringsteori som ble ansett som mangelfull.
Manglende respekt og ærbødighet ovenfor egne metoder og egen praksis
Velferden til hestene ble i følge deltakerne også påvirket av at hestemiljøet i seg selv ikke nøt anseelse i samfunnet forøvrig. At samfunnet har et negativt syn på hestefolk, og hestesport, gjør at hestefolket selv ikke setter seg selv høyt. Det gir manglende respekt og ærbødighet ovenfor egne metoder og egen praksis. Det blir en “samme det” – holdning, som fører til at man ikke streber etter optimale forhold for hestene. Det fører også til at kompetente og ressurssterke personer ikke søker seg til miljøet.
Det var spesielt kunnskap knyttet til adferd og læringsteori som ble ansett som mangelfull.
Mulighet til å tilfredsstille fysiske behov og utøve normal adferd ble ansett som viktig for hestevelferden. Dette omfattet blant annet tilgang på vann og riktig og nok fôr, tilgang på ly for vær og vind, fysisk utfoldelse, sosial kontakt med artsfrender, og mulighet til fri bevegelse.
Manglende profesjonell oppfølging og uønskede treningsmetoder
Manglende profesjonell oppfølging, altså for lite tilsyn av for eksempel veterinær og hovslager, ble også oppført som en utfordring.
Uønskede treningsmetoder, men ikke minst hvordan disse ble akseptert i miljøet, kom fram som et viktig punkt. Eksempler på dette kunne være for hard trening av unghester, for hard trening i forhold til hestens kapasitet eller for høye forventninger til hesten i forhold til dens forutsetninger. Men det kunne også være uønskede teknikker som for eksempel skarpe bitt, eller bruk av pigger på bommene ved trening av spranghester.
Feil trening av hester er et viktig problem i seg selv. Men det ble også trukket fram som et velferdsproblem at miljøet aksepterer feil metoder. At det anses som greit å trene hestene feil, istedenfor å strebe etter optimale metoder. Det blir også et velferdsproblem når det er manglende vilje i miljøet, og hos den enkelte eier, til å ikke bruke uønskede treningsmetoder. For svak lovgivning i forhold til å hindre feil trening er også en utfordring for velferden.
Hva kan motivere til bedre velferd?
Deltakere i studien ble også bedt om å si noe om hva som motiverer til bedre velferd. Her ble det nevnt blant annet hvordan hesteorganisasjoner går foran med et godt eksempel, fungerer som lærere og forventer god praksis av sine medlemmer. Det ble også nevnt konkret lovgivning, der konkrete krav til velferd ble basert på forskning og en felles forståelse av hestens behov.
Deltakerne mente det var viktig å ha en felles, universell definisjon av god hestevelferd. Dessuten et felles syn på kvalitet hos fagfolk – hva innebærer det å være en god trener? En god veterinær? En god hovslager? Hestevelferden vil forbedres dersom fagfolk ble verdsatt ut fra hvordan de jobbet for hestens beste. Kommunikasjon og utveksling av kunnskap mellom fagfolk ville være en viktig brikke i dette.
Hvilke tiltak for å forbedre hestevelferden?
Den siste delen av studien fokuserte på hvilke tiltak man kunne sette inn for å bedre hestevelferden, både for den enkelte hest, og generelt i miljøet. Deltakerne var enige om at det aller viktigste tiltaket ville være å øke kunnskapsnivået i miljøet og hos hesteeiere, ved kursing, god kommunikasjon og et felles arbeid for å strebe etter optimale løsninger. Hesteeiere måtte søke kunnskap hos profesjonelle heller enn innad i miljøet. Ressurssterke og kunnskapsrike personer i miljøet måtte få høyere status, framsnakke god praksis og bli lyttet til. Spesielt måtte det bli bedre kunnskap om hestens adferdsmessige behov og hvordan hesten kan trenes og læres nye ting på best mulig måte.
Hovedutfordringene i miljøet er generell mangel på kunnskap
Artikkelen konkluderer med at det finnes mange dyktige og kunnskapsrike personer, men at hovedutfordringene i miljøet er generell mangel på kunnskap – eller at man ignorerer problemstillingene man har. Menneskelig overbevisning om å har rett, framfor å søke råd hos kvalifiserte fagfolk, hadde en viktig betydning for hestevelferden.
Menneskelig overbevisning om å har rett, framfor å søke råd hos kvalifiserte fagfolk, hadde en viktig betydning for hestevelferden.
Samtlige av ekspertene i studien mener at hestevelferden generelt er god, eller ok. Men for å få gjennom forbedringer, må adferden hos hestefolket endres. For å endre menneskelig adferd, må det finnes kapasitet, motivasjon og mulighet. Dette må komme i fokus – å motivere til best mulig praksis, gjøre gode løsninger tilgjengelige for hestefolket ved å øke den generelle kompetansen, og legge til rette for endring ved at god velferd i seg selv får økt respekt og egenverdi.
LES OGSÅ – Stalliv i koronatider – hvordan forholde seg til eventuell smitte via dyr?
LES OGSÅ – Hva vil det si at hesten er i godt eller optimalt hold? Finn ut hvor din hest er på holdskalaen
Stikkord: velfedsspørsmål, optimalisere hestevelferd, forskning, studie, veterinærer, forskere, hovslagere, trenere, hestemiljø, hestehold, manglende kunnskap, kvalifiserte fagfolk, treningsforhold.
Artikkelen ble første gang publisert 24 januar 2021.
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Categories: Artikler, Hestevelferd og helse
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply