Forbered deg i tiden frem mot følling med denne artikkelen. Hvilke tegn viser hoppen på at det nærmer seg? Hva kan du gjøre for å forberede føllingen optimalt?
De aller fleste hopper fullfører drektighet og følling fint på egenhånd. Dette kan du selv gjøre for å forberede føllingen optimalt:
- sørge for et rent, komfortabelt og ufarlig miljø i god tid før følling,
- følge nøye med på hoppa og hennes allmenntilstand, og
- ta raskt kontakt med veterinær med en gang du mistenker noe galt.
Tegn på følling
Det spørsmålet mange stiller er: “Hvor lenge er det igjen?”. Dessverre er dette et av de vanskeligste å besvare.
Hestens drektighetslengde er svært varierende. Noen studier har vist en gjennomsnittslengde på 340 dager. Men normale føll kan fødes så tidlig som 1 måned tidligere, mens selv føll født senere enn 330 dager kan være premature.
En må derfor tolke tegnene hos hoppa når man skal anslå hvor lenge hun har igjen. Fosteret vokser kraftig de siste månedene, og en stor mage er et godt tegn på at dagen nærmer seg.
Mot slutten vil også formen på magen forandre seg, i sammenheng med at fosteret forandrer posisjon i livmoren. Rett før fødselen ligger de fleste føll med ryggen mot livmoråpningen med hodet rettet mot hoppas rygg, og bena kroket inn under seg, men de kan også snu seg flere ganger i tiden fram mot fødsel.
Det beste tegnet på at føllingen er nært forestående, er at hoppa utvikler jur. Jurkjertlene vokser, og spenene går fra å være slappe og tomme til å bli fylte og struttende. Men selv med ferdig utviklet jur kan fødselen drøye flere dager. De siste timene før følling kan man i blant se blanke dråper av såkalt “voks” på spenetuppene. Du skal ikke fjerne dem, fordi de forsegler seneåpningen og hindrer at bakterier forurenser melken.
De fleste hopper føller om natten, eller i hvert fall når hoppa er alene og uten mennesker til stede. Så det er sjelden man får overvære selve fødselen. Er du så heldig å få oppleve det, vil tidlige tegn på at fødselen er i gang være svetting, uro eller at hoppa stadig legger seg ned og reiser seg opp.
Forberedelser
Å være ute i god tid med forberedelsene kan være en god forsikring siden den eksakte tiden for følling er så vanskelig å forutse.
Rommelig og trygg føllboks
Hoppa bør få en stor boks hvis føllingen skal foregå inne. Både for at hun skal føle seg komfortabel med å reise seg opp og ned, og for at hun ikke skal skade det nyfødte føllet på grunn av plassmangel. 3 x 4 meter er en god størrelse på en føllboks. Boksen må ha flate vegger, uten gjenstander eller innredning som hoppa eller det nyfødte føllet kan skade seg på.
Godt strø er viktig med tanke på hygiene, og også for hoppas og føllets komfort. Halm og flis i blanding gir et fint underlag, det er både mykt og virker isolerende. Halmen reduserer støvet fra flisen, og i kombinasjon suger halm og flis opp fuktighet fra urin, avføring og fostervann og skaper et relativt tørt og rent miljø.
God hygiene
Hygiene er et viktig moment ved en fødsel. Et normalt, friskt og sterkt føll har motstandskraft nok til å motstå selv et ganske møkkete og forurenset miljø. Føllet får antistoffer fra hoppas råmelk. Det gjør immunsystemet i stand til å håndtere den bakterielle floraen i miljøet.
Men noe kan gå galt slik at føllet fødes svakere enn normalt, eller det ikke får i seg god råmelk slik det skal. Da vil rene omgivelser bidra til å redusere smittepresset, slik at føllets forsvarsverker blir utfordret i minst mulig grad.
Utefødsel – innefødsel
Mange velger å la hoppa følle utendørs. Det kan være en god løsning, spesielt siden hygienen ute ofte er bedre enn inne i stallen. Men dette alternativet forutsetter enkelte ting når det gjelder vær og føre.
Kulde, nedbør og en fuktig og sleip bakke er ikke optimale forhold for en fødsel. Hvor sårbart føllet er i den sammenhengen, avhenger dels av rase og hestetype, men en tørr liggeplass og ly for vær og vind, bør finnes i alle tilfelle.
Hvis du slipper hoppa ut av stallen for å lufte seg, på tross av dårlig vær, er det lurt å holde øye med henne med jevne mellomrom. Da kan du raskt ta henne inn dersom du ser tegn på at føllingen er i gang.
Går hoppa sammen med andre hester i hagen, bør området være stort nok til at hun kan finne seg et sted for seg selv om nødvendig. Alternativt kan man lage en egen hage til henne “vegg-i-vegg” med resten av flokken.
Ha hjelpemannskap parat
Dessverre kan man komme i en situasjon hvor man trenger hjelp. Allier deg gjerne med noen som kan gi en hjelpende hånd. All sykdom knyttet til følling og det nyfødte føllet er akutt og intensivt. Å håndtere dette kan komme i konflikt med andre oppgaver i hverdagen.
Finn ut hvilken veterinær du eventuelt vil kontakte, og forsikre deg om at han eller hun er tilgjengelig i det aktuelle tidsrommet.
Alternativ melkekilde
Det er også lurt å tenke gjennom hva du gjør hvis noe skjer med hoppa under fødselen. Føllet må ha melk i de nærmeste timene etter fødselen, fortrinnsvis hoppemelk og fortrinnsvis råmelk.
Større stutterier har ofte lagre av råmelk frosset ned, og noen av dem selger til følleiere som har mistet hoppa. Et annet alternativ er å forsøke å skaffe en ammehoppe til føllet. En god forberedelse er å få oversikt over andre staller som venter føll i samme periode, sånn at man kan hjelpe hverandre hvis ulykken er ute.
Fôring og bruk
Fôring av hopper i siste del av drektighetsperioden er omtalt i artikkelen fôring av avlshopper. Den største utfordringen er å få hoppa til å spise nok, for appetitten blir dårligere når stadig større del av buken opptas av foster og livmor.
Det mest optimale er å fôre med et konsentrert kraftfôr som er tilpasset drektige hopper. Litt av et energirikt kraftfôrslag som havre eller olje for å sikre nok kalorier kan eventuelt være bra. Gi for øvrig hoppa fri tilgang på grovfôr av høy kvalitet.
Lett mosjon er ikke galt selv mot slutten av drektigheten. I hvert fall bør hoppa ha mulighet til å gå fritt ute deler av dagen. Annen bruk stopper seg gjerne selv når hun blir tung og omfangsrik. Det viktigste er å unngå stress og belastning, men samtidig gi henne mulighet til å få rørt på seg.
Når du lurer på om noe er galt
Jo nærmere termin hoppa kommer, jo mer usikker kan man bli på om noe er galt. Særlig urolig kan man bli dersom tiden går etter termin uten at man ser tegn til at fødselen kommer nærmere.
Det kan være fristende å få fødselen igangsatt, men så lenge hoppa er frisk, og det ikke er synlige tegn på at føllet er sykt eller påkjent, er igangsetting av fødsel absolutt ikke anbefalt. Tidligste tidspunkt for å sette i gang fødsel medikamentelt er ved 330 dagers drektighet, om man skal ha håp om å redde føllet.
Dersom man er usikker på om føllet er i live og friskt og normalt, kan man foreta en drektighetsundersøkelse og også undersøke føllets helsestatus med ultralyd via hoppas endetarm.
Symptomer på sykdom er for eksempel feber, kolikk eller generell nedstemthet. Et annet er flytninger fra skjeden. Oppdager du noe av dette, skal du straks kontakte veterinær og få sjekket helsestatus hos både føll og hoppe. Er man heldig kan man forhindre alvorlige konsekvenser dersom tiltak settes inn på et tidlig tidspunkt.
Abort
Abort mot slutten av drektigheten eller for tidlig fødsel, er kanskje det mest fryktede scenarioet for hoppeeieren.
Det betegnes abort når føllet er dødfødt eller død i timene etter fødsel. En årsak kan være at føllingsprosessen settes i gang for tidlig – før føllet er fullstendig utviklet og levedyktig. Det kan også skyldes at føllet har utviklet sykdom i løpet av drektigheten. Ofte dreier det seg om en bakteriell infeksjon som har vært etablert i livmoren i ukene før aborten. Føllet kan også ha en medfødt lidelse eller på annet vis være ute av stand til å bli fullstendig funksjonell.
For tidlig igangsatt fødsel
Er hoppa stresset kan fødselsprosessen settes i gang for tidlig, før føllet er klart. Den direkte utløsende årsaken er forhøyede nivåer av stresshormonet kortisol.
Kortisol er et av hormonene som er en del av en naturlig føllingsprosess. Men i tillegg frigjøres hormonet dersom hoppa utsettes for en stressende påkjenning, for eksempel sykdom.
Normalt settes produksjonen av kortisol i gang som et ledd av flere hendelser, satt i gang fra føllet selv, ved fullgått drektighet. Høy kortisolproduksjon før dette stadiet, kan føre til at føllet fødes prematurt. Dette er grunnen til at man skal unngå stress hos hoppa spesielt den siste delen av drektigheten. Sykdom er ikke det eneste som forårsaker stress. Også transport, hard bruk, større miljøforandringer eller dramatiske hendelser kan være nok til å forårsake abort.
Tilstander ved føll eller livmor
Dersom hoppa aborterer uten noen ytre årsak, skyldes det ofte en tilstand hos føllet selv eller det har sammenheng med livmor eller morkake.
En mulig årsak er redusert blodtilførsel til livmoren. Ulike sykdomstilstander, for eksempel blødning eller alvorlig generell sykdom, kan gjøre at livmor og foster ikke får den blodforsyningen som er nødvendig. Livmordreining, en tilstand hvor livmoren vrir seg i hoppas buk, kan blokkere blodårene og redusere blodstrømmen. Dersom hoppa må gjennomgå en operasjon som medfører at hun ligger på ryggen over lengre tid, vil fosteret og bukorganer ligge mot blodårene og stenge for blodtilførselen.
Fosteret kan dø i livmoren. Vanligvis vil hoppa abortere et dødt foster. Men det kan skje at fosteret blir liggende, brytes ned og forårsaker sykdom hos hoppa. Derfor bør alltid fosteret undersøkes ved sykdom hos drektige hopper.
Fosterdød kan skyldes en rekke tilstander, men livmorbetennelse er en av de vanligste årsakene. Bakterier som kommer inn i livmoren, vil finne et godt vekstmiljø der – rik blodtilførsel og hyppig celledeling i fosteret gir de beste vilkår for en bakteriell infeksjon. I tillegg er immunsystemet nedregulert under drektigheten, slik at fosteret ikke skades av en eventuell immunreaksjon. Bakterier blir derfor ikke bekjempet så effektivt i livmoren som i resten av kroppen. Tegn på livmorbetennelse er feber, flytninger fra skjeden eller for tidlig utvikling av jur med eller uten produksjon av morsmelk.
Et føll kan reddes, selv om en infeksjon medfører påkjenning. Forutsetningen er at tiltak og korrekt medisinering settes inn på et tidlig tidspunkt.
LES OGSÅ – Det nyfødte føllet – de fysiologiske og fysiske egenskapene som er unikt hos den nyfødte (Del 1)
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply