Seneskader – nye behandlingsmetoder

I hestesporten står skader på sener og ligament for over 40 % av årsakene til at en hest må tas ut av trening. Og avbruddet er ofte langvarig – det kan være snakk om et år, kanskje to.

Skrevet av Silje Rosenberg, cand.med.vet.

En seneskade er et traume. Det betyr at skaden oppstår når senefibre slites av etter overbelastning, enten akutt eller over tid. Det kan sammenlignes med et sår, der huden slites fra hverandre, og kroppen må lage en sårskorpe, arrvev og til slutt ny hud. Men huden har god evne til å reparere og erstatte seg selv. Det har ikke en sene.

Det er flere faktorer som gjør behandlingen av en seneskade vanskelig. For det første er senen bygget opp av bunter, eller fasikler. Rundt fasiklene løper et løst bindeev, endotendon. Her finnes det blodårer, men de tynne årene strekker seg sjeldent inn i fasiklen. Dermed har senevevet liten tilgang på de nødvendige stoffene og komponenetene som kommer fra blodet og bidrar i helingsprosessen.

Den andre faktoren er at i normalt senevev er det store mengder Collagen type I. Men når tenocyttene må begynne å lage ny ekstracellulær matrix etter en skade, lager de mest Collagen type III. Den har kortere fibre, og mindre elastisitet og styrke. Derfor blir det nye vevet i det skadede området skjørere enn før, og mer utsatt for ny skade. Faktisk er det over 40% av seneskader som slås opp igjen innen 2 år, ved konvensjonell behandling.

Den tredje faktoren er at tenocytter i seg selv har lav celledeling. Mens en hudcelle raskt vil begynne å dele seg for å erstatte tapte celler i et sår, ser vi liten grad av ny celledeling i en seneskade. Det skadede området av senen vil ha lavere tetthet av fasikler – på ultralyd sees det som et tomrom, og man snakker om at skaden for eksempel angår 50% av senens diameter. Iblant ser vi at disse “hullene” fylles igjen til en viss grad, men ofte blir skaden værende lenge etter at hesten er haltfri og tilbake i trening.

Tidligere var det størst fokus på rehabiliteringen av seneskader – for noen egentlig behandling fantes ikke. Nå har vi flere alternativer, som har vist seg å gi en faktisk reparasjon av skaden i senen, mer på linje som et sår som leges. Fortsatt er det mange seneskader som gir store avbrudd eller avslutter hestens karriære, men ettersom behandlingsformene utvikles, kommer flere og flere raskere tilbake til sporten – og blir der.

Stamcellebehandling.

Ved stamcellebehandling høster man såkalte stamceller enten fra det skadede dyret, eller fra en annen hest. Dette er celler som har stor evne til celledeling, og som ikke enda er differensierte – de har enda ikke fått egenskapene til en spesifikk celletype, for eksempel en tenocytt. Stamceller kan høstes fra benmarg, fra fettvev, fra navlestreng, embryo og fra friskt senevev (de tre siste er i liten grad i praktisk bruk). Som regel brukes stamceller som er hentet fra fettvev, eventuelt fra benmarg. Ved bruk av ulike teknikker forsøker man på laboratoriet å få stamcellene til å utvikle seg nærmest mulig tenocytter. Deretter sprøytes en noen milliliter væske inneholdende mange tusen stamceller direkte inn i det skadede seneområdet, ved hjelp av guiding med ultralyd slik at man treffer riktig.

Tanken er at stamcellene – som nå har fått tenocytt-egenskaper – skal bidra til å fylle ut det skadede området i senen og gjøre det sterkere og mer elastisk enn det hadde blitt ved naturlig avheling. Påfyll av celler vil gjøre at det dannes flere nye fasikler, og cellene vil også være med og trigge reaksjoner som fremmer heling og styrking av området.

Imidlertid er det ikke bare celler som skal til for å lege en seneskade. Derfor har man også utviklet flere behandlingsteknikker.

PRP – platelet-rich plasma

Plasma er en komponent av blodet hos alle dyr og mennesker. I blodet finnes ulike celletyper: røde blodlegemer frakter oksygen og karbondioksid. Hvite blodlegemer hjelper blant annet til med immunforsvaret. Og blodplater samler seg ved blødning og bidrar til koaguleringsprosessen. I tillegg finnes det mange stoffer og komponenter i blodvæsken, som på sine spesifikke måter virker inn på heling av skader og andre prosesser.

Plasma er det som blir igjen av blodet når man tar bort de røde blodlegemene. I plasmaen finnes altså blodplater og hvite blodlegemer. I PRP – platelet-rich plasma – har mengden hvite blodlegemer også blitt redusert, slik at væsken man sitter igjen med har høy konsentrasjon av blodplater. I tillegg er væsken er på rik på komponenter som skal bidra til å hele skader og styrke nytt vev, såkalte vekstfaktorer.

For å lage PRP hentes blod fra pasienten, som kultiveres på laboratorium. Den ferdige væsken sprøytes så inn i det skadede seneområdet under ultralyds-guiding.

Bruk av sjokkbølgeterapi kan kombineres med PRP-behandling. Laboratoriestudier har vist at i PRP som utsettes for sjokkbølger, produseres det høyere konsentrasjon av vekstfaktorer. Det er grunn til å tro at dette også vil kunne skje i hestens ben, dersom en skadet sene behandles med sjokkbølge etter injeksjon av PRP.

Genterapi

En av utfordringene ved behandling av seneskader er å få i gang en helingsprosess i det skadede området. Bruken av PRP for å tilføre vekstfaktorer skal hjelpe til med nettopp dette. Men en annen vei til samme mål er å tilføre DNA – segmenter til det skadede området.

Ved hjelp av såkalte plasmider kan man injisere DNA – sekvenser direkte inn i skaden. Disse sekvensene vil føre til økt produksjon av komponenter og stoffer man ønsker, for eksempel vekstfaktorer. Man kan også tilføre segmenter som fører til utvikling av nye blodårer, såkalt neovaskularisering. Økt tilgang til blod gir bedre oksygentilførsel, lettere fjerning av avfallsstoffer, og kontinuerlig tilførsel av celler og faktorer som vil bidra til at skaden heles.

RGTA® – ReGeneraTing Agents

Den nyeste behandlingen i feltet er såkalt RGTA®, markedsført som legemiddelet Equitend® . I motsetning til ved stamcelleterapi der målet er å tilføre nye celler, skal RGTA- behandling bidra til å erstatte tapt ekstracellulær matrix.

RGTA injiseres som en væske inn i det skadede seneområdet. Det tilfører en type sukker, heparan sulfat, som binder og beskytter proteiner, lagrer og beskytter spesielle molekyler, osv. Det lager et stillas, en arkitektur, som nytt vev kan finne feste i.

Behandlingen er ny, men lovende. Ved en klinisk studie av travhester med skade på den overfladiske bøyesene ble skadenes omfang redusert raskere, hestene kom raskere tilbake til trening, og man så færre tilbakefall enn uten behandling.

Metoder for rehabilitering

Selv om alternativene for behandling av en seneskade blir fler, er det ikke til å komme unna at rehabilitering og rekonvalesens fortsatt er en viktig brikke for at hesten skal kunne komme tilbake i sporten.

Mange teknikker kan tas i bruk for å hjelpe skaden til å heles best mulig: kontrollert skrittmosjon, korrigerende skoing, is, kaldtvann, varme, bandasjering, fysioterapi, stretching, massasje og akupunktur for å nevne noen.

Hva slags rehabiliteringsprogram man velger vil blant annet være avhengig av skadens omfang, eventuell behandling og respons på dette, og hva slags utvikling man ser når man følger det skadede området med ultralydsundersøkelser.

Positiv utvikling

Men med nye behandlingsmetoder tilgjengelig er vi kanskje snart forbi den tiden da en seneskade innebar slutten på karrieren for en sportshest. Metodene forbedres kontinuerlig hos hesteveterinærer og forskere verden over. Selv om det fortsatt finnes de pasientene som ikke blir bra, er prognosene ved en seneskade langt bedre en for bare noen år siden.

I en studie ble hester med sene- og ligamentskader behandlet med en kombinasjon av stamceller og PRP. de ble deretter fulgt opp i to år. Over 80 % av hestene returnerte til sporten, og bare 18 % fikk tilbakefall i løpet av to år!

LES OGSÅ – Leddbehandling – hva er nytt?

LES OGSÅ – Hvorfor oppstår seneskader og hva kan vi gjøre for å unngå dem?

LES OGSÅ – Unngå overoppheting og seneskader ved bandasjering av hestebein

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Artikkelen ble publisert første gang 01.04.2020

Forsidefoto: Adobe Stock

Kilder:

Randomized controlled trial demonstrates the benefit of RGTA® based amtrix therapy to treat tendinopathies in racing horses. Jaquet-Guibon S et al. PLoS One 2018 Mar9;13.

Allogenic mesencymal stem cell transplantation in healthy equine superficial digital flexor tendon: a study of local inflammataory response. Brandão JS et al. ResVetSci. 2018Jun;118:423-430.

Gene therapy using plasmid DNA encoding VEGF164 and FGF2 genes: a novel treatment of naturally occurinig tendinitis and desmitis in horses. Kovac M et al. FrontPhamacol.2018;9:978

Strategies for tenogenic differentiation of equine stem cells for tendon repair: current status and challenges. Shojaee A, Parham A: StemCellResTher. 2019 Jun18;10:181.

Extracorporal shockwave therapy increases growth factor release from equine platelet-rich plasma in vitro .Seabaugh KA et al. FrontVetSci.2017 Des7;4:205.

Tenogenically inducecd allogenic peripheral blood mesencymal stem cells in alllogenic platelet-rich plasma: 2 – year follow-up after tendon or ligament treatment in horses. Beerts C et al. FrontVetSci.2017 Sep26;4:158.

Platelet-rich plasma in ortopedic therapy: a comparative systematic review of clinical and experimental data in equine and human muskuloskeletal lesions. Brossi PM et al. BMCVetRes.2015;11:98.

International survey regarding the use of rehabilitation modalities in horses. Wilson JM et al. FrontVetSci.2018;5:120.

Tidsskriftet Sportshest.no



Categories: Artikler, Hestevelferd og helse, Sportshestmanagement

Tags: , , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: