Bedekkingen er siste ledd i en lang prosess med forberedelser. Men når bedekkingen er vel overstått, melder gjerne spørsmålet seg: Hva nå? For den tidlige drektigheten har også sine utfordringer.
Den tidlige fosterutviklingen
Når en eggcelle er befruktet, har passert gjennom egglederen og kommet frem til livmoren, er det helt avgjørende at kroppen til hoppa gjenkjenner drektigheten. Hvis ikke, settes ny brunstsyklus i gang.
Hos hest er denne prosessen egenartet og skiller seg fra mange andre dyrearter. Et hestefoster signaliserer sin tilstedeværelse ved å flytte seg raskt fram og tilbake gjennom hele livmorens utstrekning de første dagene av drektigheten. Når fosterblæren – det vil si fosteret med fosterhinner – kommer i kontakt med livmorveggen på denne måten, skilles det ut stoffer fra livmorveggen som forhindrer ny brunstsyklus.

Etter ca 16 dager trekker livmoren seg sammen rundt fosterblæren, slik at den liggende på et sted. Her fortsetter fosterets utvikling. Det vokser lite den første tiden av drektigheten. Utviklingen består mest i at alle organene dannes og differensieres fra hverandre.
Ved 17 – 21 dager kan fosterblæren kjennes i livmoren som en hevelse på ca 2,4 – 2,8 mm. Etter 25 dager er denne hevelsen blitt 3 – 3,4 mm, og etter 40 dager er den ca 6 – 7 cm. Ved 100 dager kan man kjenne at fosteret flyter inne i livmoren, beskyttet av fosterhinner og fostervæske.
Farer
Et foster er met utsatt for farer den første tiden etter at drektigheten er etablert, og det er størst fare for at fosteret dør mellom 10 og 15 dager etter befruktningen.
I tillegg er det også en fare for misdannelser i den tidlige fasen av drektigheten, særlig hvis hoppa blir behandlet med enkelte medisiner samtidig som fosterets organer er i utvikling. I blant er behandling med medisiner ikke til å unngå hvis hoppa blir syk – men generelt sett er det en god regel å forsøke å unngå medisinsk behandling av hoppa første tredjedel av drektigheten.
Kasting – fosterdød
Studier viser at kasting eller fosterdød skjer hos 10 – 15% av drektige hopper. De fleste tilfellene forekommer før 40 dagers drektighet.
Det er flere årsaker til at hoppa kan kaste – ytre faktorer som kan spille en rolle er melkeproduksjon/diende føll, høy alder på hoppa, stress i forbindelse med transport, og også sult/utilstrekkelig energiinntak.
Forhold i livmoren
Forholdene i livmoren har mye å si for at fosteret skal overleve. Cyster i livmorveggenkan forårsake tap av fosteret, dersom de er så store at de hindrer bevegelsene til fosterblæren de første 16 dagene. Hvis disse bevegelsene blir forhindret, vil ikke drektigheten oppdages av kroppen til hoppa, og dermed settes en ny brunstsyklus i gang.
Livmorbetennelse er en vanlig årsak til fosterdød hos hest. Selv om betennelsen er såpass kraftig at den ødelegger overlevelsesmulighetene til fosteret, er det sjelden snakk om en bakteriell infeksjon i samme omfang som for eksempel livmorbetennelse hos hund. Mange hopper kan bære på en livmorbetennelse hele livet uten å bli synlig påvirket. Likevel forstyrres miljøet i livmoren i så stor grad at livsvilkårene for fostert blir dårlige.
Livmorskylling er en vanlig behandling om man mistenker livmorbetennelse hos en hoppe. Livmoren skylles med fysiologisk saltvann, og dermed renses den for betennelsesprosesser og eventuelle bakterier.
Endometriose er en annen årsak til tidlig fosterdød. Da blir den kjertelrike, følsomme innvendige veggen av livmoren, erstattet med hardere, mindre følsomt bindevev. Abort forårsakes når fosterblærens vandringer de første 16 dagene ikke oppfattes av livmoren i tilstrekkelig grad, eller dersom fosteret ikke får god nok kontakt med livmorveggen til at nærings- og avfallsstoffer kan utveksles.
Tvillingdrektighet er kanskje den vanligste årsaken til abort, eller at drektigheten må avbrytes. Ikke sjelden blir en hoppe drektig med tvillinger, men vanligvis har hun ikke kapasitet til å bære fram begge fostrene.
Det som skjer er at et av fostrene utvikler seg saktere enn det andre, og vil ofte dø. Dersom det døde fosteret blir infisert med bakterier, kan begge fostrene aborteres.
Noen ganger velger man å avbryte en tvillingdrektighet med medisiner for å kunne bedekke hoppa på nytt i stedet for å risikere at hun aborterer på et senere tidspunkt.
Det er lite man kan gjøre for å forhindre at en hoppe blir drektig med tvillinger, men man bør ha tanke for tvillingdrektighet under drektighetsundersøkelsen. Da blir man klar over situasjonen på et tidlig tidspunkt, og kan vurdere hvordan man vil håndtere den – i stedet for å bli overrasket av at hoppa kaster.
Infeksjoner i livmoren vil nesten alltid føre til at hoppa kaster, eventuelt føder et svakt føll. Infeksjoner kan komme både av virus og bakterier. De fleste virusinfeksjoner unngår man ved å benytte kunstig inseminering. Bakterier, derimot, kan implanteres i livmoren under inseminering. Det er derfor viktig med nøye hygiene under alle prosesser som involverer livmor og andre kjønnsorganer.
Hopper med kjønnslepper som slutter godt mot hverandre, er godt beskyttet mot bakterier. Unntaket er dersom hoppa går på beite eller i luftegård sammen med unge hingster. Om hingsten klarer å få penis inn i skjedeåpningen, er det stor fare for forurensning.
Omsorg for hoppa i første del av drektigheten
Det viktigste du kan gjøre for hoppa di i den første delen av drektigheten, er å beskytte henne mot stress. Stress, spesielt i perioden før fosteret fester seg på dag 16, kan forårsake kasting.
Hoppa bør heller ikke slankes i denne perioden, eller utsettes for underskudd på energi. Om mattilgangen er lav i forhold til forbruket av energi, er det mest sannsynlig at drektigheten ikke opprettholdes.
Transport har sammenheng med kasting i den følsomme perioden før dag 16. I blant er det likevel nødvendig å transportere hoppa, for eksempel hvis hun har stått borte til bedekking. I så fall får man forsøke å redusere stresset med transporten mest mulig: Bruke en henger eller bil som er behagelig å stå på, kanskje ta med en annen hest som selskap, sørge for pauser underveis, og mest mulig ro etter reisen.
Når fosteret vel har festet seg, kan hoppa brukes igjen som normalt. Hun har sannsynligvis vært ute av trening i en periode i forbindelse med bedekkingen. Derfor er gradvis opptrening nødvendig for å unngå skader.
Artikkelen er publisert første gang mai 14, 2011 by Silje Rosenberg
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen
Leave a Reply