Det å velge ut en avlshoppe kan være en tidkrevende og vanskelig prosess, spesielt en som skal tilfredstille visse kriterier. Ofte er viktigheten av utvelgelsesprosessen undervurdert, og resultatet kan føre til overrepresentasjon av middelmådige avlsdyr, i tillegg til alvorlige økonomiske konsekvenser for avleren.
Skrevet av Jessica Gunnulfsen, MSc eq.science
Fordel at avlshoppen selv kan vise til sportslige resultater
Når man avler hester som skal prestere i sporten er det en absolutt fordel at avlshoppen selv kan vise til sportslige resultater og atletisk evne. Noen professionelle avlere kjøper inn unge hunndyr uten konkurranseresultater, men med åpenlyst potensiale som er bevist av enten mor, far, hel-eller halvsøsken. Unge hopper som har deltatt i unghestklasser og vist seg frem under rytter, og blitt bedømmet på teknikk under løshopping, er en god fremgangsmetode for å garantere avlsdyr av god kvalitet.
«Unge hopper som har deltatt i unghestklasser og vist seg frem under rytter, og blitt bedømmet på teknikk under løshopping, er en god fremgangsmetode for å garantere avlsdyr av god kvalitet»
Fruktbarhet og “reproduktiv kompetanse”
Selv om sportsegenskaper kan regnes som en stor del av utvelgelsesprosessen av hopper som skal brukes i avl, skal en ikke glemme viktigheten av fruktbarhet og ”reproduktiv kompetanse’’. Dersom hoppen viser seg å være en såkalt ‘’problemhoppe’’, som f.eks er vanskelig å bedekke eller en som trenger spesialpleie gjennom svangerskapet, ved følling eller amming, kan dette være økonomisk ulønnsomt.
Altfor ofte er fruktbarhet og historikk neglesjert på bekostning av egenskaper som stamtavle eller kroppsbygning. Det er flere kriterier som bør tas i betraktning når en velger ut avlshoppe med reproduktiv kompetanse.
Stamtavlens betydning
Stamtavlen til hoppen tillegges ofte for mye vekt, men kan allikevel være et svært nyttig verktøy dersom en hoppe ikke har sportresultater. I det tilfellet bør hoppeeieren studere resultatene til nære slektninger for et bedre bilde av hoppens evner. Noen avlsforbund som Hannoveraner og Engelsk Fullblod setter stor lit til såkalt ‘’linjeavl’’ når de velger ut avlsdyr. Linjeavl er en form for kontrollert innavl for å sikre at gode egenskaper blir i rasen, uten en forhøyet risiko for uønskede trekk som kan dukke opp ved nær innavl. Hester som er avlet etter linjeavl har derfor større sannsynlighet for å arve den egenskapen som linjen er avlet for, f. eks type.
Det er viktig at hoppens stamtavle er kjent for eieren og at det er klart hvilken disiplin hun er avlet for. Noen avlere mener det er lite hensiktsmessig å bedekke en spranghoppe med en dressurhingst, med mindre eieren vil ha en hest som (forhåpentligvis) kan prestere i begge grener. Den kjente avleren Paul Schockemöhle erklærte i et intervju at dersom man blander sprangblod og dressurblod for å få frem en hest som er god i begge grener, får man en hest som ikke er god i noen av delene. Dog, er det nok delte meninger om den saken, da noen avlere for eksempel kan velge å blande sprangblod med dressurblod for å få mer “fornuftige” dressurhester, eller mer allsidige hester.
På en annen side er det kjent at noen avlere bevisst blander sprangblod i en dressurhest for å få frem egenskaper som galopp eller temperament. Hovedpoenget med hesteavl er å produsere frem en generasjon som er bedre enn den forrige. Ved å bruke dyr som er avlet for samme disiplin kan man sikre genetisk fremgang – hvis prestasjonsøkende egenskaper som kroppsbygning er tatt i betraktning.
Det er viktig å være kritisk når man evaluerer hoppens bygning. På denne måten kan avleren finne en hingst som har korrekte trekk der hoppen har svake trekk. Et eksempel på dette kan være at en hoppe med steil, kort skulder burde bli satt til en hingst med lang, skrå skulder for å fremme bedre bevegelse i frambenene.
Historikk
Hoppens historikk er av meget stor betydning og muligens mer relevant enn fruktbarhet for noen avlere. Det er ikke unormalt at hopper som har gått i sporten hele sitt liv, blir avlshopper etter at de er ferdige på konkurransebanen, eventuelt fordi de har en skade som krever lang pause fra ridning. Hopper som har vært i meget hard trening og som følge av dette har vært i topp-atletisk kroppsfom over en lang periode, kan ofte pådra seg uregelmessig brunstsyklus. Det kan f.eks føre til forsinket eggløsning eller såkalt ‘stille brunst’. Mange hopper trenger flere måneder til å venne kroppen til enikke-atletisk tilstand (Davies Morel, 2003).
Ulykker som involverer skade på bekken eller mageregionen kan føre til en problematisk følling, eller til og med forhindre en naturlig fødsel. Tidligere eller pågående luftveisproblemer eller sirkulasjonsforstryrrelser, vaginal prolaps eller treningsutløst lungeblødning kan føre til fatale konsekvenser for en drekig hoppe.
Halthet er kanskje den mest vanlige årsaken til at konkurransehester er ute av trening, og det må vurderes om det er moralsk forsvarlig å la en hoppe gå med den ekstra fysiske belastningen som følger med drektigheten, dersom hun går med seneskade eller hovsenebeinsbetennelse. Noen lidelser kan også være arvelige, f. eks Osteochondrose (OCD), som til en viss grad er utbredt i flere varmblodsraser (stock et al. 2005 og Piermati, 2003). Det kan diskuteres om disse hoppene burde bli brukt i avl, når man risikerer å videreføre disse prestasjonshemmende egenskapene i senere generasjoner.
Temperament
Det er lett å ignorere det faktum at det er hoppen som er ansvarlig for oppdragelsen av føllet, og videre dens persepsjon (oppfattelse) og holdning til mennesker.
Dessuten er temperament i noe grad arvelig. Det kan allikevel være lett å overse temperament hos en hoppe med en dårlig arbeidsmoral eller som er vanskelig å håndtere, har engestelige eller nervøse tendenser, så lenge den har fysiske attributter som veier opp for disse svakhetene. Hopper som er nervøse av natur, kan være vanskelige å bedekke ettersom stress kan forårsake hopper som viser falsk negativ brunst når hun blir vist for hingsten. Forskning viser dessuten at stressede hopper har høyere risiko for abort.
Alder
Alder er en viktig faktor når man velger ut en avlshoppe. Noen hopper er fortsatt brukt i avlen etter fylte 20 år, selv om forskning viser at graviditesraten synker etter kun fylte 15 år. Disse hoppene har høyere risiko for endometritis (livmorsbetennelse), en tilstand som fører til lav fruktbarhet og komplikasjoner i de siste stadiene av drektigheten. Doble eller flerdoblede eggløsninger øker med alderen , og eldre hopper har derfor høyere risiko for å produsere tvillinger. Livmoren til en hest er i utgangspunktet ikke i stand til å forsørge mer enn ett føll, og de risikerer derfor å miste den ene eller begge føllene.
På den andre siden bør man som avler være forsiktig med å avle på en hoppe som såvidt har nådd pubertetsalderen, som er mellom 18-24 måneder. Det er da mulig å avle fra disse hoppene, men overlevelsesraten til embryoet er lavere enn hos eldre hopper som har hatt flere graviditeter. Hester er gjennomsnittlig ferdigutvokst ved fylte 5 år, og gravide hopper som er yngre enn dette kan får alvorlige strukturelle konsekvenser på lang sikt, grunnet underernæring eller feilernæring gjennom graviditeten. Disse hoppene skal kunne gi næring til en voksende graviditet i tillegg til å livnære sin egen vekst.
Det stor pågang fra avlsforeningene om å avle på unge hopper og hingster for en raskere omsetning av avlsdyr, det såkalte ‘generasjonsintervallet’ – noe som kan være i konflikt med det som er biologisk forsvarlig. Men det er en annen diskusjon.
LES OGSÅ – Valg av bedekningsmetode – fersk sæd, kjølesæd og frossen sæd? – del II
LES OGSÅ – Går moderne dressuravl på bekostning av hestens helse?
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Kilder:
Davies Morel, M.C.G. (2003) Equine Reproductive Physiology, Breeding and Stud Management (2nd edition). Oxon: CABI Publishing.
McKinnon, A.O. and Voss, J. (2005) Equine Reproduction. Iowa: Blackwell Publishing
Harper, F. (2001) Selecting the right broodmares. [www document] http://animalscience.ag.utk.edu/horse/pdf/mselecti.pdf (Accessed 31st of March 2011).
Christmann, L. (2008) Bloodlines of the Hanoverian Horse. [www document] http://www.sporthorse-breeder.com/cgi-bin/csArticles/articles/000013/001333.htm (Accessed 29th of March 2011)
Ezine Articles. (2010) How to choose the right stallion for your mare. [www document] http://ezinearticles.com/?How-To-Choose-The-Right-Stallion-For-Your-Mare&id=5300625 (Accessed 28th of March 2011).
Stock, K.F., Hamann, H. and Distl, O. (2005) Estimation of genetic parameters for the prevalence of osseous fragments in limb joints of Hanoverian Warmblood horses. Journal of Animal Breeding and Genetics, 122, (4), 271-280.
Jonsson, L., Dalin, G., Egenvall, A., Nasholm, A., Roepstorf, L. Og Philipsson, J. (2011) Equine hospital data as a source for study of prevalence and heritability of osteochondrosis and palmar/plantar osseous fragments of Swedish Warmblood horses. Equine Veterinary Journal, 46, (6), 695-700.
Ashley, M.C. and Holcombe, D.W. (2001) Effect of stress induced by gathers and removals on reproductive success of feral horses. Wildlife Society Bulletin, 29, (1), 248-254.
Morris, L.H.A. and Allen, W.R. (2002) Reproductive efficiency of intensively managed Thoroughbred mares in Newmarket. Equine Veterinary Journal, 34, (1), 51-60.
Ball, B.A. (2000) Reduced Reproductive Efficiency in the Aged Mare: Role of Early Embryonic Loss – Recent Advances in Equine Theriogenology. California: International Veterinary Information Service.
Davies Morel, M.C.G, Newcombe, J.R. and Swindlehurst, J. (2005) The effect of age on multiple ovulation rates, multiple pregnancy rates and embryonic vesicle diameter in the mare. Theriogenology, 63, (9), 2482-2493.
Paul Schockemöhle (2011) The portrait. [www document] http://www.schockemoehle.com/en/paul-schockemoehle/the-portrait/ (Accessed 19th of March 2011).
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply