Det nyfødte føllet – de fysiologiske og fysiske egenskapene som er unikt hos den nyfødte (Del 1)

[+] En hoppes drektigheten varer i mellom 320 – 360 dager. Selve fødselen, hvis den er normal, er en relativ rask prosess. Når føllet entrer verden blir det fysiologisk uavhengig av hoppen, og de første få timene er de aller mest sårbare og usikre timene i et følls liv.

I denne artikkelen skal vi forsøke å gi deg en oversiktlig og grei innsikt i de fysiologiske og fysiske egenskapene som er unikt hos det nyfødte føll.

 Skrevet av Jessica Gunnulfsen, MSc.eq.science. 

Umiddelbart etter fødsel må føllet tilpasse seg anatomisk, funksjonelt og biokjemisk for å overleve utenfor livmoren. Dette kalles den neonatale perioden. Det er kritisk at både omsorgsperson og veterinær kjenner til føllets normale utvikling, som kan variere mellom individer. Det normale føllet gjennomgår forandringer og tilpasninger gjennom puberteten og helt til den har nådd voksen størrelse, men de virkelig avgjørende forandringene foregår de første fire dagene. Dersom føllet tilfredstiller alle normale kriterier i denne alderen, har den gode sjanser for å overleve.

De virkelig avgjørende forandringene til føllet foregår de første fire dagene

I denne artikkelen skal vi forsøke å gi en oversiktlig og grei innsikt i de fysiologiske og fysiske egenskapene som er unikt hos den nyfødte.

Fysiologiske tilpasninger

Varmeregulering hos den nyfødte

Føllet er meget mottakelig for varmetap på grunn av den tynne pelsen og den store hudoverflaten i kontrast til lav muskelmasse som kan produsere varme. Det nyfødte føllet holder en kroppstemperatur mellom 37-39 grader, først og fremst gjennom skjelving for å generere varme og fra forbrenningen av råmelk og vanlig morsmelk. Svake eller premature føll er særskilt utsatt for varmetap på grunn av lave energireserver og minimalt med kroppsisolasjon. Dette forverres dersom føllet også drikker lite melk og har et lavt inntak av energi.

Det nyfødte føllet holder en kroppstemperatur mellom 37-39 grader

Blodomløpet

Foramen Ovale er en luke eller åpning lokalisert mellom venstre og høyre forkammer i føllets hjerte, og tillater blod å flyte fra høyre til venstre forkammer. Denne åpningen lukkes ved fødselen og er ansvarlig for blodtrykksfall i blodomløpet mens lungene fylles med luft for første gang.

Ductus Arteriosus er kanalen som forbinder aorta (hovedpulsåren) med lungepulsåren i hjertet. Denne kanalen lukkes ca. 24 timer etter fødselen og i løpet av denne tiden er det mulig å registrere bilyd fra hjertet med varierende intensitet ved venstre hjerteventrikkel. Det er unormalt at denne bilyden vedvarer utover fire dager, da er lyden beskrevet som persisterende eller åpenstående ductus arteriosus.

Respirasjon

Når føllet forlater fødselskanalen komprimeres brystkassen og fostervæsken blir presset ut av lungene, brokiene og luftrøret. Dette etterfølges av det første gispet etter luft som hjelper utvidelsen av lungeblærene (alveoler) og fjerner restene av fostervæsken. De første slukene med luft bør høres og sees innen 30 sekunder etter at føllets hofter har passert fødselskanalen. Føll har en høyere forbrenning enn voksne hester og pusten er derfor hurtigere.

De første slukene med luft bør høres og sees innen 30 sekunder etter at føllets hofter har passert fødselskanalen

FØLLETS ALDER  PULS(slag pr.min)  PUST(pust pr.min)

1 minutt                  60-80                    Uregelmessig 60-80

12 timer                  80-120                          30-40

24 timer                 80-100                           30

Tabell 1: Puls og respirasjonsfrekvens hos det nyfødte føllet (Rossdale og Ricketts, 1980, Lombard et al. 1984 og Lombard, 1990)

Tarmsystemet

Den første avføringen, kalt mekonium, blir produsert i løpet av drektigheten og skal passere tarmsystemet innen tre timer etter fødsel. Det er en mørebrun/sort masse, og består av avfallsstoffer fra kjertlene, svelget forstervæske og celledebris. Det er stor enighet om at føll som er født på overtitd produserer mer mekonium enn vanlig.

Muskel-og skjelett

Det nyfødte føllet har velutviklede ekstremiteter og har allerede nådd 70% av den fulle lengden de vil nå i voksen alder. Siden ekstremitetene ikke er vektbærende i livmoren, vil det alltid forekomme en viss grad av slapphet i sener og ligamenter ved fødsel. Dette anses som normalt og vil i de fleste tilfeller forbedres innen de første få dagene eller ukene ettersom føllet øker bevegeligheten. Intrauterine growth retardation (IUGR) er et resultat av mangel på næringsstoffer mens føllet fortsatt er i livmoren og kan føre til en rekke tilstander som kan ha effekt på fremtidig prestasjoner; redusert størrelse/underernært, redusert lungekapasitet med økt risiko for astma, defekt muskelfunksjon og uproposjonert reduksjon i muskelmasse og muskelsvinn.

Nervesystemet

I livmoren har føllet en tilbaketrekkingsrefleks, som kan merkes dersom en skubber eller pirker på det ufødte føllet. Under fødselen forsvinner denne refleksen og føllet blir slapt og bløtt i fødselskanalen. Refleksen returnerer når føllets hofter har passert hoppas bekken. Sugerefleksen er ofte tilstede ved fødsel og bør bli observert innen føllet er 20 minutter gammelt. Når føllet skal står, er det normal oppførsel å søke hoppens spener og die innen tre timer.

Sugerefleksen er ofte tilstede ved fødsel og bør bli observert innen føllet er 20 minutter gammelt

Føllet vil automatisk løfte seg opp fra liggende stilling innen et par minutter etter fødsel og vil forsøke å reise seg kort tid etter. Det burde klare å stå på egne ben uten assistanse innen en til to timer, dersom føllet fortsatt strever med å reise seg etter to timer, indikerer dette et problem (Rossdale, 1967, Jeffcote, 1972 og Madigan, 1990). Føllet tar i bruk en bredbent stilling for å balansere, og er overfølsom for lyd og visuell stimuli. Det er grunn til bekymring dersom føllet ikke står mellom tre og fire timer etter fødsel.

Føllet burde klare å stå på egne ben uten assistanse innen en til to timer

Det urogenitale systemet

Urachus, eller uringangen, er den delen av navlestrengen som fester blæra til forstervannet i livmoren og tillater vannlating. Denne ‘linken’ lukkes ved fødsel og blir en del av ligamentene rundt blæren. Noen ganger feiler denne lukkemekanismen og urin vil dryppe fra navelen. Her kan kan det oppstå betennelser og infeksjoner, spesielt hvis urachus kun er delvis lukket og det danner seg en innvendig væskefyldt blære med urin. Et sunt føll produserer store mengder urin som følge av store mengder konsulmert melk. Denne prosessen er treg i syke eller tidligfødte føll.

Nyrefunksjonen til et føll er meget sensitiv og svekkes lett. Ved hypovolemi (redusert blodvolum) eller administrasjon av noen medikamenter som f.eks. Ikke-steriodebasert antiinflammatoriske preparater (NSAID), kan nyrefunksjonen svekkes, og føllet må ha tett oppfølging.

LES OGSÅ Går moderne dressuravl på bekostning av hestens helse?

LES OGSÅ Hvordan velge en god avlshoppe?

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Tidsskriftet Sportshest.no



Categories: Artikler, Avl

Tags: , , ,

1 reply

Trackbacks

  1. Forberedelse fram mot følling – hvilke tegn viser hoppen? – Tidsskriftet Sportshest.no

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: