Forskning: Sammenheng mellom stivelse, hestens atferd og tarmens bakterieflora

Innen folkehelsen har det de siste årene blitt mer og mer fokus på hvordan tarmen og hjernen kommuniserer, og at det iblant kan finnes en sammenheng mellom mentale problemstillinger og symptomer fra fordøyelsessystemet. Nyere forskning viser at det samme er tilfelle hos hester.

Skrevet av Silje Rosenberg, cand.med.vet.

Hos alle dyr finnes et rikt miljø av mikrober i tarmen, som bidrar til nedbrytningen av maten dyret spiser. Det består først og fremst av bakterier, men også av sopp og andre encellede organismer. Sammensetningen av mikrobene forandrer seg etter næringsinnholdet i dyrets mat.

I et forsøk fra 2019 undersøkte britiske forskere hvorvidt diett kunne påvirke adferd, og tarmmikrober, hos 10 unge ponnier. Resultatet var påfallende, og kan ha stor betydning for hvordan vil angriper fôringsspørsmål hos hest i framtiden.

Ti unge ponnier – Welsh sec A, 18 måneder gamle – deltok i forsøket. Hestene var relativt uhåndterte av mennesker, noe som sikret at adferden de viste var genuin og ikke tillært. De ble delt inn i to grupper, hver med to hopper og tre vallaker. Den ene gruppen fikk en diett som inneholdt totalt 0,45 gram stivelse per kilo kroppsvekt. I den andre gruppen fikk hesten 0,96 g stivelse pr kg kroppsvekt. Størsteparten av stivelsen kom fra kraftfôr, mens en mindre andel stammet fra høy og lucerne.

Etter å ha blitt fôret på spesifikk diett i 14 dager, ble adferdstester utført på hestene. I to tester ble de presentert for først et ukjent, passivt menneske, og deretter en ukjent gjenstand i kombinasjon med en kraftfôrbøtte. Aktivitet, oppmerksomhet mot mennesket, oppmerksomhet mot gjenstanden, tid før hestene nærmet seg kraftfôrbøtta, samt andre parametre ble undersøkt.

pony-3779312_640
Ponniene på stivelsesrik diett var mer vaktsomme overfor både mennesker og den ukjente gjenstanden. Illustrasjonsfoto: Pixabay.com

I slutten av fôringsperioden ble det også tatt prøver av avføringen til hestene, der sammensetning av mikrober ble analysert.

Resultatet var ikke overraskende. Ponniene som ble fôret på en stivelsesrik diett opptrådde mindre avslappet enn de på stivelsesfattig diett. De brukte mindre tid på å utforske sine omgivelser. De var også mer vaktsomme ovenfor både mennesket og den ukjente gjenstanden. De var mer urolige i kroppen,  og endret gangart oftere. De gav inntrykk av å være generelt mer utilpass og mindre stødige mentalt.

Adferden til hestene ble i tillegg bedømt av en tilskuergruppe, som alle hadde erfaring med hest men som for øvrig ikke kjente til forsøket. Når hestene ble stilt ovenfor den ukjente gjenstanden, skulle gruppen beskrive adferden med ulike adjektiver, for eksempel usikker og anspent, eller avslappet og trygg. Det viste seg at når hestene ble fôret på den stivelsesrike dietten, ble adferden bedømt mer urolig enn på den stivelsesfattige dietten.

Ved å sette sammen dataene så man at adferden til hestene forandret seg når bakterieprofilen i tarmen forandret seg.

Annonse

Hestenes avføring ble analysert for bakterieinnhold, ved bruk av DNA-analyse. Det ble funnet en rekke ulike bakterier i avføringen, mange tilhørte samme familie. Alle bakteriefamiliene var tilstede i avføringen under begge diettene. Men mengden av de ulike familiene, hvilke bakterier som blomstret opp og hvilke som sluttet å trives, forandret seg etter om hesten fikk stivelsesrik eller stivelsesfattig fôr.

Ved å sette sammen dataene så man at adferden til hestene forandret seg når bakterieprofilen i tarmen forandret seg.

Bacteria. Bacterium. Blue color. Prokaryotic microorganisms. 3d illustration.
Kommunikasjon mellom tarm og hjerne kalles hjerne-tarm-aksen.

Kommunikasjon mellom tarm og hjerne er bevist hos mange dyr, og også hos mennesker. Dette kalles for hjerne-tarm-aksen. Signalene sendes både direkte via nerver, og indirekte via hormoner og neurotransmittere som transporteres i blod. Det fremgår av studien at bakteriesammensetningen i tarmen påvirker signalene som sendes til hjernen. Dette kan være medvirkende til at hestene viser endringer i adferd dersom fôringen forandres.

LES OGSÅ – Forskning: Manglende kunnskap er den største trusselen mot hestevelferd

Kilde:

High-starch Diets Alter Equine Faecal Microbiota and Increase Behavioural Reactivity. Louise S Bulmer et al. Sci Rep. 2019 Dec 9;9(1):18621.

Les hele artikkelen her.

Stikkord: forskning, studie, fôring, ernæring, stivelse, bakterieflora, fordøyelse, adferd, adferdsendring, fôringsspørsmål hos hest i framtiden, hjerne-tarm-aksen, veterinærmedisin.

Artikkelen ble publisert første gang 24. januar 2021.

Forsidefoto: Marko Blažević

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Tidsskriftet Sportshest.no



Categories: Artikler, Fôring, Forskning, Hestevelferd og helse, Sportshestmanagement

Tags: , , , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: