Det finnes mange meninger om hva som er optimalt for oppstalling av hest, og dessuten om hva som overhode kan aksepteres. Noen mener at hester fra naturen er ment til å gå ute over store områder, mens andre trekker fram at arbeidshester i gamle dager stort sett kun gikk ute om sommeren, og ellers ble oppstallet på spilt.
Likevel er de aller fleste, både forskere og hestefolk, enige om at hester ideelt sett bør stå ute i store luftegårder, helst i flokk. Imidlertid bør de beskyttes mot varme, vind, nedbør og kulde. Når hester likevel hovedsakelig blir holdt innendørs, er det gjerne enten fordi man er redd for skade, eller fordi man har begrenset med uteområde i tilknytning til stallen.
“De aller fleste, både forskere og hestefolk, enige om at hester ideelt sett bør stå ute i store luftegårder, helst i flokk”
Det er ikke alltid enkelt å finne ”riktig” oppstallingsmetode – ikke bare har man hestens behov å ta hensyn til, det er alltid også praktiske forhold som legger begrensninger på mulighetene. Noen har arbeid eller andre forhold i livet som gjør at de rett og slett ikke har mulighet til å være i stallen og slippe ut eller inn hester tidlig om morgen eller sent på kveld. Noen skulle i utgangspunktet gjerne hatt en varm og god stall som hestene kunne gått inn i når det regnet og var iskaldt, men har ikke mulighet til å bygge den.
Hva sier loven?
I den nye Loven om dyrevelferd som kom i 2009, heter det at:
“Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd ”
Lovgivning rundt oppstalling av hest har dessuten i mange år vært regulert av Forskrift om velferd hos hest.
Lovverket (Forskrift om velferd hos hest) pålegger ikke utgang, dersom hesten står oppstallet på boks. Ved oppstalling på spilt er det derimot påbudt med minst 2 timer “fri aktivitet” pr dag, altså utenom trening eller arbeid. Likevel forteller setningen fra Dyrevelferdsloven som er nevnt i avsnittet over, at man bør gjøre det man kan for at hestens naturlige behov for fri aktivitet – helst mer enn 2 timer daglig – etterkommes.
Er det helsefarlig for hesten å stå ute?
Spørsmålet kan delvis besvares med et motspørsmål: Er det helsefarlig for hesten å stå inne? Miljøet i stallen har mye å si for hvor mye hesten “bør” stå utendørs. I en stall med mange oppstallører og høy aktivitet, vil hestene bli mindre stresset om de kan tilbringe dagen utendørs, unna spetakkelet.
Dårlig inneklima, med støv og dårlig luftkvalitet, kan føre til sykdom hos hestene, og hester med RAO – “astma” – vil ofte kun fungere dersom de står mye ute, eventuelt også oppstalles på uteboks. Er det derimot stille og behagelig i stallen, stort og luftig og kanskje også åpninger ut mot stallgården, kan behovet for fri utgang være mindre.
“Dårlig inneklima, med støv og dårlig luftkvalitet, kan føre til sykdom hos hestene”
En hest som trenes lite, vil ha godt av ikke å stå lenge inne. Egenaktivitet kan da kompensere litt for manglende trening. På den annen side: En hest som trenes mye, vil også ha godt av ikke å stå lenge på stall, for den har behov for å unngå stivhet etter anstrengelse.
«…individuelle behov»
Det er vanskelig å gjøre et dyrehold perfekt, det beste man kan håpe på er å gjøre det ”godt nok”. For å få til dét, må man for det første vite hvilke behov hesten har, og kunne skille mellom de viktigste og de litt mindre viktige. For det andre må man kunne tolke faresignalene – oppførsel, adferd eller andre tegn hos hesten som kan fortelle at det ikke er ”bra nok”, at hesten ikke har det helt bra.
Dette siste poenget er viktig, for det som kan fungere for én hest, vil ikke nødvendigvis fungere for en annen. Dette kan avhenge av rase og bruksområde, men ikke nødvendigvis.
Et eksempel; noen mener hesten fungerer fint med lite eller ingen utgang fordi den står fritt i en stor boks, og blir brukt aktivt hver dag, i trening eller i arbeid. Dette kan stemme, men i andre tilfeller vil behovet for fri utegang likevel være stort – treningen kan medføre stress og mental påkjenning som hesten trenger å fri seg fra resten av døgnet, ved å kunne bevege seg over store områder eller være en del av en flokk. Treningen eller arbeidet kan også gjøre hesten stiv, slik at den ville hatt godt av forsiktig bevegelse resten av dagen for å løse opp i muskulaturen.
“Treningen eller arbeidet kan også gjøre hesten stiv, slik at den ville hatt godt av forsiktig bevegelse resten av dagen for å løse opp i muskulaturen”
Motsatt vil noen hester kunne trives ute i all slags vær, mens andre har såpass dårlig isolasjon og polstring over ryggen at for eksempel en kraftig regnskur gjør den øm og ukomfortabel.
Hvilke tegn gir hesten?
Hvor mye hesten skal stå ute eller inne bør uansett først og fremst bestemmes av tegnene hesten gir. Er den rastløs, utvikler uvaner som veving, krybbebiting eller lignende, eller rett og slett er sur og gretten, kan det hende den burde fått være mer ute på fritt område, selv om man selv mener man “følger boka“.
Hoste eller andre symptomer fra luftveiene, og dessuten stivhet i ledd og muskulatur, er også tegn på at mer utegang kan være anbefalt.
“Hoste eller andre symptomer fra luftveiene, og dessuten stivhet i ledd og muskulatur, er også tegn på at mer utegang kan være anbefalt”
Får hesten derimot våteksem over ryggen, blir ømrygget etter regnvær og kulde, mister hold eller lignende, bør den kanskje bruke noe mer tid inne, eventuelt hjelpes bedre til å tåle uteforholdene. Hester som er svært plaget av sommereksem og insekter, kan tas inn på stallen de verste timene på dagen, og nyte insektsfriheten om natten.
Hva med full utegang?
Dersom hesten har mulighet til å holde seg tørr og varm, og dessuten ligge tørt og komfortabelt, er det derimot ingen grenser for hvor mye hester “kan” gå ute. Hva som skal til for at disse grunnleggende behovene er dekket, vil variere fra hest til hest – det vil avhenge både av rase men ikke minst av vane.
Det er ofte kalde hestetyper som blir forbundet mest med utegang, men det er ingen grunn til at ikke varmblodige hester kan fungere like fint i en utegangstall – selv om de kanskje kan trenge et dekken som kompensasjon for vinterpelsen de mangler. Ved forsøk har det blitt påvist nedre kritisk temperatur (uten bruk av dekken) på -11 grader C og -15 grader C for henholdsvis varmblods åringer og Quarter- hester (Cymbaluk og Christison, 1989, McBride et al. 1985).
Gradvis tilvenning
Gradvis tilvenning til utegang er imidlertid viktig. Det er vist ved forskning at hester som står mye ute har et høyere stoffskifte, og høyere produksjon av stoffskiftehormoner enn hester som står mye innendørs. Det er også vist at “inne-hester” som blir satt ut på utegang raskt øker sin produksjon av stoffskiftehormoner. Ved dette økes varmeproduksjonen i hestens kropp, og hesten får bedre mulighet til å kontrollere sin kroppstemperatur. Hester som er vant til å stå mye ute vil også utvikle bedre vinterpels enn “inne-hester”.
“Det er vist ved forskning at hester som står mye ute har et høyere stoffskifte, og høyere produksjon av stoffskiftehormoner enn hester som står mye innendørs”
Mye grovfôr og tilgang til vann
Mye grovfôr og tilgang på vann som ikke er iskaldt er viktig for at utegang skal være mulig å gjennomføre. Økt inntak av grovfôr øker den mikrobielle fordøyelsen i stortarmen, som står for en stor del av hestens egenproduksjon av varme. Men med økt inntak av grovfôr, og dessuten økt stoffskifte, følger økt behov for vann. Mange hester drikker ikke tilstrekkelig dersom vannet er kaldt, og lunkent eller varmt vann kan være nødvendig for å unngå sykdommer som for eksempel kolikk.
Forsidefoto: Christine Mendoza/Unsplash
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Categories: Fagblogg, Hestevelferd og helse, Sportshestmanagement
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply