Akutt magesykdom hos hest – hva bør du vite?

Vi skal sette pris på at hestene stort sett er friske, men bør samtidig vite hvordan vi skal forholde oss om akutt sykdom skulle oppstå. Den siste tiden har det vært meldt om en økning i akutt magesykdom (tykktarmsforstoppelse), og flere hester skal ha dødd.

Skrevet av veterinær Silje Rosenberg

Veterinærhøyskolen ser nå en økning i forstoppelse og mage- tarminfeksjoner og undersøker årsakene. De skriver på sine nettsider at de ser to ulike sykdomsbilder. Det ene er feber, nedstemthet, diaré og mild kolikk som er typiske symptomer på coronainfeksjon hos hester. Det andre sykdomsbildet er hester med tykktarmsforstoppelse der symptomene raskt kan forverre seg. Det er flere hester som har dødd av dette, skriver veterinærhøyskolen på sine nettsider.

LES OGSÅ Coronavirus hos hest

Symptomer coronavirus hos hest

Én eller flere symptomer kan oppstå:

  • Nedsatt matlyst
  • Slapp
  • Feber (38.5-41˚C)
  • Kan ha bløtere avføring; kan også få diaré, men dette er uvanlig
  • Milde kolikksymptomer (ligger mer, ser seg mot siden av buken)
  • Lavt antall hvite celler og protein (spesielt albumin) på blodprøve
  • Nevrologiske symptomer som for eksempel sjangling, nedstemt, ligger nede som er en konsekvens av at mer ammoniakk blir produsert/absorbert i tarmkanalen.

Hva du bør vite om akutt magesykdom?

Når man er forberedt kjenner man seg litt tryggere, og man tar dessuten bedre avgjørelser i en stresset situasjon. Her kommer noen tips om hva du bør vite om akutt magesykdom.

Det er forskjell på kolikk. Husk at «kolikk» egentlig bare betyr «vondt i magen», og kan være et symptom på en rekke problemtilstander i hestens buk. De vanligste årsakene til kolikk er gass og forstoppelse. De farligste årsakene til kolikk er tarmslyng eller annen skade på tarmen. 

LES OGSÅ Episode 1 – Equipedia-poden: Framsnakk av hestefolk og hestemiljøet

Behandlingen hesten får ved kolikk kan være ulik avhengig av hvilken årsak man mistenker. Likevel er smertestillende og væske – enten via magesekken eller intravenøst – ofte viktige momenter i behandlingen uansett årsak. 

Når kolikk blir livstruende skyldes det som regel uopprettelig skade på eller problemer med deler av tarmen, eller smerte som ikke kan lindres av medisiner. Tidlig i forløpet er det ikke alltid enkelt å si om kolikken vil være lett å behandle eller om den kan bli livstruende. 

LES OGSÅ Tips som hjelper deg å ta vare på hesten i kulda (unngå vinterkolikk)

Diaré kan skyldes oppblomstring av skadelige bakterier eller virus. I tillegg til forstyrrelser i tarmen, kan hesten også få infeksjon i kroppen, med feber og nedsatt allmenntilstand.  

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Hesten har svært lang tarm. Om forstyrrelsene starter i de fremste delene av tarmen, kan det gå flere timer fra hesten begynner å vise symptomer til man ser løs avføring, fordi tarminnholdet skal rekke å passere bakover. Hesten kan altså få feber og nedsatt allmenntilstand først, og så løs avføring neste dag

Det farligste ved diaré er tap av væske, og endret elektrolyttbalanse i kroppen. Det er viktig å forsøke å anslå hvor mye vann hesten taper i avføringen – er diaréen tynn som vann, eller er det mer som kumøkk (bløt)? Kommer det diaré ofte og mye, eller i mer normale mengder? 

Hvis hesten taper mye væske, og ikke selv erstatter dette ved å drikke, kan den bli livstruende dehydrert. Væskemangel og tap av elektrolytter gir kraftig nedsatt allmenntilstand, og kan gi skader på indre organer. Det kan være nødvendig med store volum av intravenøs væskebehandling for å holde hesten stabil. 

 Hester som har feber og diaré må regnes som smittsomme – det er ikke alltid alvorlig sykdom, men man bør likevel begrense kontakten med andre hester på stallen og ikke ha kontakt med andre staller. Husk at smitte også kan overføres med personer og utstyr. 

Ved alvorlig akutt sykdom kan du bli anbefalt å kjøre hesten til veterinærklinikk for sykeoppstalling og behandling. Ved diaré vil det som regel være snakk om intensivbehandling, først og fremst med væske. Ved kolikk kan det være nødvendig med operasjon. Tenk gjerne gjennom på forhånd om du ønsker dette, om forsikringen din dekker slik behandling, og hvordan du kan løse det praktisk. Ved akutt sykdom er det lurt å fortelle veterinæren din hva du tenker i forhold til dette først som sist, det vil gjøre det lettere for han eller henne å anbefale best mulig behandling. 

Hva gjør du som hesteeier hvis du mistenker akutt magesykdom? 

  • Observer hesten i luftegården eller boksen – står den og henger? Virker den urolig? Responderer den når du kommer, eller er den apatisk? Viser den kolikksymptomer som skraping, rulling, sparking mot magen eller vil legge seg? 
  • Ta temperaturen. Om hesten har feber, og ikke viser kraftige kolikksymptomer, er diaré mer sannsynlig enn kolikk. Hesten kan selvfølgelig også ha feber av andre årsaker. 
  • Tell gjerne pulsfrekvens, se hvordan du gjør dette HER. Hvor høy puls hesten har vil si noe om hvor vondt den har. 
  • Forsøk å finne ut hvor mye vann hesten har fått i seg de siste timene. Tilby gjerne lunkent vann med litt utblandet mash, betfôr eller lignende, for eksempel 5 -10 liter. 
  • Ikke gi smertestillende uten først å konsultere veterinær. Medisinen kan dempe symptomer og gjøre at man ikke behandler alvorlige problemer tidlig nok. 
  • Ring veterinær og beskriv hesten. 
  • Hvis hesten viser kolikksymptomer og er urolig, bør den leies til veterinær kommer. Hvis den står eller ligger rolig kan den få være i fred, men bør observeres. 
  • Hold veterinæren oppdatert om hestens tilstand, spesielt hvis den ikke blir bedre eller forverres. Iblant er det begrenset hvor mye behandling man kan gi hesten hjemme på stallen. De gangene det er behov for å kjøre hesten til en veterinærklinikk, er det alltid en fordel å komme av gårde tidlig i forløpet, heller enn å vente til hesten er kritisk syk. 

LES OGSÅ Sammenheng mellom stivelse, tarmens bakterieflora og hestens adferd

LES OGSÅ Unngå sykdommer med riktig fôring

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Forsidefoto: Fred Moon, Unsplash.

Tidsskriftet Sportshest.no



Categories: Artikler, Hestevelferd og helse, Sportshestmanagement

Tags: , , , , , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

<span>%d</span> bloggers like this: