Nårtid fryser hesten? Hva slags fôr og hvor mye fôr om vinteren? Bør man varme opp hesten lengre når det er kaldt? Hestehold om vinteren kan by på ekstra utfordringer. I denne artikkelen får du fem tips som kan hjelpe deg å ta vare på hesten når kulda setter inn.

Skrevet av Silje Rosenberg cand.med.vet.

1. Når fryser hesten?

Som alle varmblodige dyr har hesten en «kritisk temperatur» – altså en temperatur i omgivelsene da hesten må begynne å produsere ekstra energi for å holde varmen. Denne temperaturgrensen vil variere, avhengig av hestens kondisjon og hold.

For en voksen hest i god kondisjon vil den kritiske temperaturen på begynnelsen av vinteren  være ca -1 grader. Men ved å sette vinterpels, og kanskje legge på seg ca 50 kg, kan den kritiske temperaturen synke til -10 grader. Blir det kaldere enn dette, er ikke hestens isolasjon nok til å holde den varm, den må selv produsere varme for å opprettholde kroppstemperaturen.

Dersom det regner, snør eller blåser, vil kritisk temperatur bli høyere. Hester med dårlig vinterpels, eller som har vært oppstallet inne eller har blitt flyttet fra varmere strøk, vil også trenge ekstra energi tidligere enn hester som er godt isolert og vant til kulda.

Når det blir kaldere i været, vil hesten forberede seg på og tilpasse seg lavere temperaturer – relativt sett. En hest som vanligvis bor i varme deler av landet, vil være dårlig forberedt på 30 kuldegrader enn en hest som store deler av året opplever kjølige temperaturer. Dersom man flytter på hesten mellom landsdeler er det viktig å huske på dette, og tilføre noe ekstra energi.

2. Fôring om vinteren – Hva slags fôr og hvor mye fôr?

En hest vil trenge 15 – 20% høyere fôrinntak hver gang temperaturen synker med 5 grader under kritisk temperatur. Hester med tynn pels eller lite fettreserver vil kunne trenge enda større tilførsel.

Ekstra høy

Hesten produserer varme når den spiser, så ekstra høy er den beste kilden til økt energi og egenprodusert varme! Høy og grovfôr fermenteres i stortarmen – og i fermenteringsprosessen produseres det varme som er med på å øke hestens kroppstemperatur.

Bilde: Mange tilfeller av kolikk kan også unngås ved god fôrhygiene og grovfôr av god kvalitet. Det er viktig å sjekke at det ikke er mugg i grovfôret, og kaste det hvis det er mistanke om mugg! 

Nøysomme hester som lett går opp i vekt eller beholder vekta, kan klare seg fint med kontinuerlig tilgang på middels bra grovfôr. Men hester som lett taper hold vil ha behov for grovfôr av god kvalitet, og ofte også kraftfôr. Hvor mye vil avhenge av om hesten ellers er i trening, og dessuten om man ønsker en vektøkning.

Ekstra protein?

Ekstra protein er sjelden nødvendig dersom grovfôret er av god kvalitet, og hesten er i normalt godt hold. Men dersom grovfôret er under 6 – 8 %, kan man gjerne gi proteinrikt fôr i tillegg – da gjerne lucerne, alfalfa eller soyamel. Hester i vekst eller trening bør også ha mer protein enn det som tilføres fra grovfôret. Om hesten taper seg i vintersesongen, kan ekstra proteintilførsel hjelpe den med å beholde muskelfylde og hold.

Vitamin- og mineraltilskudd

Under norske forhold har konservert gress – enten det er høy, høyensilage eller surfôr – sjelden gi høyt nok innhold av vitaminer og mineralter til å dekke hestens behov. Man bør derfor gi et vitamin- og mineraltilskudd.

Hva slags sort man skal bruke, vil avhenge av hestens type, alder eller bruk. For eksempel vil en unghest ha annet behov enn en sportshest i trening. Les på pakken og velg et produkt som er tilpasset din hest.

Andre fôrslag

Det kan være vanskelig å oppnå en vektøkning når kulda først har satt inn. Men høyere vekt vil hjelpe hesten i å holde seg varm ved lavere temperaturer.

Hvis det er vanskelig å opprettholde god kondisjon på hesten, vil det være nødvendig med kraftfôr i tillegg til grovfôret. Hva slags kraftfôr vil ha betydning for effekten. For eksempel inneholder 1 liter mais 45% mer energi enn 1 liter havre, mens nivået av protein og fiber er lavere.

Dette vil føre til at hesten lettere går opp i vekt, men den vil også kunne bli «heitere» enn vanlig, dersom man ikke tar hensyn til den store energiforskjellen i fôringsplanen.

Ris er også et gunstig vinterfôrslag. Ris inneholder mye fett og mye fiber, og vil øke varmeeffekten av fermenterings-prosesessen i stortarmen. Ris er også veldig smakelig, og kan være et bra tilskudd til kresne hester.

Når det er kaldt, kan det være en god idé og tilby hesten mash eller annet oppbløtt fôr, for å se til at hesten får i seg nok veske for å forebygge kolikk.

3. Unngå vinterkolikk

Ved økt mengde høy i dietten, vil behovet for vann også gå opp. Men mange hester kvier seg for å drikke kaldt vann, eller drikker ikke dersom det ligger is på vannet. Resultatet kan være forstoppelse eller kolikk.

Det aller gunstigste er selvfølgelig å gi vann fra et oppvarmet drikkekar. Hvis det ikke er mulig, bør man i hvert fall være nøye med å fjerne is fra vannskorpen – gjerne to ganger daglig. Kaldt vann kan erstattes med varmt eller lunkent vann 1 – 2 ganger per dag.

Særlig om vinteren ser det ut til at temperaturen på vannet spiller en rolle for hestens vanninntak. Er det kaldt ute, er det vist at hesten drikker bedre dersom den tilbys lunkent vann. Hvor “kresen” hesten er på vannets temperatur vil variere – noen hester drikker det de trenger uansett, mens andre unngår helt kaldt vann i kaldt vær.

Å holde vannet lunkent gjennom en hel dag med kulde- grader, kan være en utfordring. Det kan være lurt å investere i et oppvarmet drikkekar. Et alternativ er å lage en isolert kasse med drikkehull på toppen som vannkaret plasseres oppi.

Hygiene vann

At vannet er rent, er viktig for at hesten skal drikke. Man må også sørge for at bøtter og drikkekar holdes rene – med jevne mellomrom bør innsiden skrubbes med en børste,
fordi bakterier stadig vil legge seg på innsidenav karet som en tynn “film”, og formere seg.

Det er altså ikke nok å tømme ut vannrester og fylle nytt, for å holde vannet rent. Hvis bakteriefilmen ikke fjernes med skrubbing, kan det etter hvert utvikles ubehagelig lukt og smak på vannet.

God tilgang på vann er svært viktig for at hesten skal drikke tilstrekkelig gjennom dagen.

Mange hester drikker ikke nødvendigvis når de har mulighet, men når de er tørste, og finner de ikke vann da, kan de “gi opp” i stedet for å ta igjen det tapte når de igjen tilbys vann.

Noen hester lærer seg å drikke når de kan, men om man ikke er sikker på dette, bør hesten ha kontinuerlig tilgang på friskt vann gjennom hele døgnet.

Salt øker vannopptaket, og for å stimulere drikkelysten, kan man gi hesten 1 – 2 spiseskjeer salt i maten hver dag.

Hygiene grovfôr

Mange tilfeller av kolikk kan også unngås ved god fôrhygiene og grovfôr av god kvalitet. Det er viktig å sjekke at det ikke er mugg i grovfôret, og kaste det hvis det er mistanke om mugg! Pass på at kraftfôr/kornvarer og høy ikke utsettes for fukt eller at emballasje ikke har skader. Mykotoksiner og mugg i høy og andre fôrvarer kan forårsake et bredt spekter av helseplager hos hest. 

4. Hestens luftveier reagerer på trening i kulden

Det er et velkjent fenomen at mennesker som utøver vintersport på høyere nivå kan få luftveisplager, som for eksempel astma. Spørsmålet er om hestens luftveier også reagerer på kaldt vær?

Årsaken til at kulde kan gi plager synes å være en kombinasjon av at luften er kald og tørr. Etter hvert som åndedrettet eller respirasjonsfrekvens øker, blir luften ikke varm og fuktig slik den burde – noe som har konsekvenser i luftveiene.

Det samme synes å skje hos hester som trener i kulde – og til og med hos for eksempel sledehunder, som kjører lange strekker.

Amerikansk studie

Når hesten hviler vil de øvre luftveiene varme opp og fuktiggjør luften som pustes inn. Men når pustefrekvensen øker under anstrengelse, skjer dette lengre og lengre ned i lungene.

I amerikanske studier hvor fullblodshester ble trent i kaldt vær, har forskere sett at luften ikke rekker å bli varm og fuktig slik den bør, og dermed påvirker det slimhinnene langt ned i lungene hos hestene. Det er verdt å nevne er at det i dette studiet ikke engang var minusgrader under testen – det var fire til fem pluss grader. Men til tross for det relativt milde været så de altså en effekt. 

LES OGSÅ – Hästens luftvägar reagerar på träning i kyla – Hippson.se

Men selv om man bør unngå hard trening (trening som gir høy respirasjonsfrekvens) ved lave temperaturer, er det viktig at hesten får tilstrekkelig med bevegelse både for å forebygge kolikk, og for hestens velferd. Kulden kan nemlig nedsette hestens lyst til å bevege seg.

5. Gi tilstrekkelig oppvarming før trening

For å unngå skader, er det viktig å sørge for at hesten får ekstra oppvarming før trening, nå når det er så  kaldt.

Mange skader kan oppstå hvis hesten ikke får tilstrekkelig tid til å bli varm i kroppen.

Ved lave temperaturer, trenger skjelett, musklatur, ligamenter og sener lengre oppvarmingstid for å tåle belastning, og tolerere trening, enn ved høyere temperaturer.

LES OGSÅ – Det livsviktige vannet – Tre alvorlige konsekvenser av dårlig vanninntak

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Tidsskriftet Sportshest.no

Categories: Artikler, Sportshestmanagement, Uncategorized