Noen raser har anlegg for arvelige muskelsykdommer som gjør dem utsatt for krysslammelse. Men overtrening og feil fôring kan utløse lidelsen. I værste tilfeller kan sykdommen bli kronisk.
Krysslammelse er et folkelig navn på en unormal krampetilstand i hestens muskler. Det medisinske navnet er rhabdomyolyse, som betyr destruksjon av muskelfibre. Det finnes flere årsaker til at denne lidelsen utvikles, og noen hester har arveanlegg som gjør dem spesielt utsatte.
En hest med krysslammelse vil være stiv og uvillig til å bevege seg og øm og stiv i musklene over rygg, kryss og lår.
Hesten vil ofte stå stivt med bena tett samlet under seg, og vise smerte ved berøring av musklene på låret og over krysset.
Noen hester med krysslammelse viser også skjelvinger, selv om de nok også vil vise stivhet og ømhet. Men dette kan være vanskelig å bedømme subjektivt for en eier dersom man ikke har noen erfaring med krysslammelse fra tidligere.
Skjelvinger kan også skyldes andre ting, som utmattelse, eller rett og slett kulde – hester begynner ofte å skjelve hvis det er kaldt.
Er du i tvil så er den generelle anbefalingen å kontakte veterinær, slik at hesten kan få den nødvendige behandlingen dersom det behøves.
Hvordan forebygge krysslammelse?
Noen raser har anlegg for arvelige muskelsykdommer som gjør dem utsatt for krysslammelse. Dette gjelder tunge trekkhestraser, American Quarter Horse og Engelsk fullblods. Vi sier at disse rasene er predisponerte for sykdommen.
En utløsende årsak for utvikling av sykdommen er brått å sette hesten ut av trening, men fortsatt gi fôr som er rikt på karbohydrater, vanligvis kraftfôr.
Overtrening, selv i liten grad, kan også være årsak til utvikling av krysslammelse hos slike predisponerte hester eller hester som nedstammer fra predisponerte raser. I begge tilfelle kan sykdommen bli kronisk.
Jevn mosjon, gradvis nedtrapping av trening før friperiode og fôr med lavt innhold av karbohydrater må til for å forebygge krysslammelse hos disse hestetypene.
Krysslammelse kan noen ganger ses hos andre raser etter lett trening. Årsaken i disse tilfelle er ikke kjent, men det spekuleres i at enkelte individer kan være predisponerte.
Hester som ikke er predisponerte, utvikler krysslammelse som en engangsbegivenhet på grunn av overtrening. Dette gjelder ofte konkurransehester som har deltatt på krevende distanseritt- eller feltrittstevner.
Utvikling av sykdommen har sammenheng med tap av vann og elektrolytter som fører til kramper i musklene og at muskelfibrene ødelegges. Tilførsel av vann og elektrolytter er viktig av mange årsaker, også med tanke på krysslammelse. Elektrolytter er en saltblanding som inneholder natrium, kalium, klor, kalsium, samt sporstoffer.
Når hesten svetter under anstrengelse, blir det mindre vann og salter i kroppen. Muskelfibrene blir utsatt for et ugunstig miljø og kan bli skadd under anstrengelsen. Musklene trekker seg sammen i krampe. Dette er smertefullt, og kan mekanisk gi skader på fibrene. Opphopning av melkesyre i musklene reduserer pH-verdien, og også dette gjør at muskelfibrene lettere skades.
For å forebygge krysslammelse, er det viktig å sørge for at hesten har tilstrekkelige lagre av vann og salter. Fiber i tarminnholdet i stortarmen binder vann, slik at tarmen blir som et vannreservoar. Mange tilskuddsprodukter inneholder fiber, men vel så viktig er fôring med godt grovfôr.
I tillegg er det viktig å tilføre elektrolyttblandinger med riktig sammensetning av salter, blant andre kalium, natrium, bikarbonat og klor. Dette er salter som binder vannet i kroppen.
Saltene i elektrolyttblandinger gjenspeiler sammensetningen av hestens svette, i motsetning til vanlig koksalt som bare består av natrium og klorid.
Diagnostisering og behandling
Diagnosen stilles ut fra veterinærundersøkelse og blodprøveanalyse. Når muskelfibrene blir ødelagt, frigjøres stoffet myoglobin og slippes ut i blodet. Dette stoffet er skadelig for nyrene i høye blodkonsentrasjoner. Det er derfor anbefalt å gi hesten tilførsel av væske i blodet for å tynne ut konsentrasjonen av myoglobin.
En hest med krysslammelse bør stå i ro med varme tepper over krysset. Tilstanden er smertefull, og det hjelper ikke å gå med den for å «løse opp» eller lignende. Veterinæren vil behandle med smertestillende og eventuelt med væske intravenøst. Hesten skal også behandles med smertestillende.
LES OGSÅ – Unngå sykdommer med riktig fôring
Artikkelen ble publisert første gang 02-03-2017. Forsidefoto: Illustrasjonsfoto lånt med tillatelse fra Ryttersport.com
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Categories: Artikler, Fôring, Hestevelferd og helse
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply