Aggresjon er en forsvarsmekanisme, noe vi tyr til (både mennesker og dyr) når vi kjenner oss nødt til det. Men for det meste tar volden over der kunnskapen tar slutt.
Skrevet av Veterinær Silje Rosenberg
Vold og aggresjon er verktøy vi tyr til når vi ikke lenger vet hva annet vi skal gjøre. Men når vi vet bedre, og har de riktige verktøyene på plass – kan vi gjøre bedre.
Vold i hestesporten
Vold i hestesporten er stadig oppe til diskusjon. Hva er vold, og hva er uproblematisk fysisk kommunikasjon? Er det mulig å omgås en hest helt uten vold? Vil hestene bli mer komfortable i en relasjon til mennesker helt fysisk grensesetting? Hvor kommer aggresjonen inn, og hvordan påvirker aggresjon – eller unnvikenhet – hesten?
Vi er aldri ferdig utlærte, og kunnskap er velferd. Så heldigvis forskes det også på dette. Hva ønsker hestene?
Hva velger hestene?
Hestene velger seg snille folk.
Et studie som er gjort innenfor dette problemområdet, lot hestene som studeres observere håndtering av en annen hest – av to forskjellige personer. Den ene personen «viser fram» positiv samhandling. Den andre «viser fram» negativ håndtering og aggresjon. Underveis blir det gjort målinger av hesten som er vitne – ansiktsuttrykk, kroppsholdning og hjertefrekvens som kan si noe om hvordan hesten opplever skuespillet. I etterkant får hesten velge mellom de to menneskene – den «snille» og den «slemme».
Hestene som observerer viser klart større tegn på stress når de ser negativ og aggressiv håndtering enn vennligsinnet, både ved å bli mer anspent og få høyere puls. I tillegg velger hestene tydelig den snille personen. Når hesten som studeres møter begge personene samtidig, får den «snille» mest oppmerksomhet – mindre avstand, mer kontaktsøking, mer blikkontakt, mer berøring,
I en flokksituasjon er det en viktig egenskap å kunne vurdere individer, ikke bare etter hvordan de er med en selv, men også etter hvordan de er med andre flokkmedlemmer. Denne lærdommen gjør hestene bedre i stand til å omgås hverandre. De vil søke seg til de som har vist positiv adferd, og kunne holde seg unna problemskapere. Denne evnen til å analysere andre individers adferd og følelser, og selv forholde seg til det, viser at hestene har større evne til tankevirksomhet enn man tidligere har trodd.
Det er viktig å ta med i betraktningen at forsøket ble utført i en situasjon der hestene var fritatt for press eller krav. I en situasjon der hesten skal lære seg noe – eller avlæres noe – kan man kanskje vurdere behovet for fysisk kraft annerledes.
Men dagens forsknings-konklusjon er klar: Hesten din ser helst at du er vennlig – både mot den og mot andre kamerater i flokken.
LES OGSÅ – Hvordan fremme læring- og treningsglede hos hesten
LES OGSÅ – Toleransevinduet som modell for rytterutvikling
LES OGSÅ – Forskning: Manglende kunnskap er den største trusselen mot hestevelferd
Kilde:
Horses feel emotions when they watch positive and negative horse-human interactions in a video and transpose what they saw to real life. Trösch M et al. Anim Cogn. 2020 Jul; 23(4):643-653.
Forsidefoto: Dids from Pexels.
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Categories: Artikler, Forskning, Hestevelferd og helse, Kommunikasjon og atferd, Nyheter
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply