Hvis du har vært hesteeier en stund, vet du at hesten bør vaksineres minst en gang i året. Er du i tillegg blant de som av og til er med på sportslige arrangementer, enten det er stevner eller løp, har du kanskje kjent på den helt spesielle frustrasjonen som kommer når «vaksinen har gått over tida» og hesten må grunnvaksineres på nytt. Men vet du hva vi vaksinerer mot? Hvilke vaksinetyper som er tilgjengelige? Hva som er risikoen for uvaksinerte hester? Hva er risikoene ved vaksinering?
Skrevet av veterinær Silje Rosenberg
Beskyttelse både mot bakterier og virus
Kort fortalt vil en vaksine virke forebyggende, helt eller delvis, mot at hesten utvikler én bestemt sykdom. Sprøyten vi gir, inneholder en bearbeidet versjon av viruset eller bakterien vi ønsker å beskytte mot. Hestens immunsystem kan gjøre seg kjent med sykdommen, og om den virkelig blir smittet senere er immunsystemet raskt ute med å bekjempe infeksjonen, fortrinnsvis uten at det utvikles sykdom.
LES OGSÅ Akutt magesykdom hos hest – hva bør du vite?
Man kan altså vaksinere mot både bakteriesykdommer og virussykdommer, for eksempel mot bakterien som forårsaker stivkrampe, eller viruset som kan gi hesteinfluensa.
Vaksinen fremstilles ved at viruset eller bakterien bearbeides på et laboratorium. I noen vaksiner finnes drepte/inaktiverte virus eller bakterier, i andre er den sykdomsfremkallende komponenten fortsatt aktiv, men svekket slik at den ikke fremkaller sykdom. Til hest er inaktiverte vaksiner vanligst.
En vaksine kan gi beskyttelse mot flere sykdommer samtidig, for eksempel er det vanlig i Norge å bruke kombivaksine som gir immunitet mot både stivkrampe og hesteinfluensa samtidig.
Immunsystemet
Alle dyr og mennesker har et immunsystem beskytter oss mot sykdom. Immunsystemet kan bekjempe både virus, bakterier, sopp, og også være beskyttende mot kreft. Noen spesialutviklede immunceller patruljerer blodbanene i kroppen på jakt etter inntrengere. Om de finner uønskede agens, for eksempel et virus, trigges en immunrespons der det mobiliseres et massivt angrep mot alle eksemplarer av det agenset som er oppdaget. Dermed bekjempes sykdommen før den rekker å spre seg i kroppen.
Dersom immuncellene møter på et agens det har vært i kontakt med tidligere, kan angrepet settes i gang raskt, fordi celler som er spesialtilpasset å bekjempe akkurat dette agenset, allerede ligger lagret i kroppen. Dersom det derimot er en helt ny sykdom, tar det lenger tid, fordi de riktige immuncellene først må produseres. I mellomtiden rekker man ofte å bli syk. Neste gang er man derimot beskyttet, og man sier at man har utviklet immunitet.
For at en sykdom skal spre seg i en flokk, er den avhengig at en del individer utvikler symptomer og i sin tur smitter andre. Hvis man ikke har symptomer, er man som regel (med visse unntak) heller ikke smittsom. Derfor kan det i en gruppe utvikles flokkimmunitet. Det betyr at individer som ikke er beskyttet av eget immunsystem likevel holder seg friske, fordi det er et lavt nivå av smitte i gruppa.
Uvaksinerte hester vil som regel utvikle symptomer i mye sterkere grad enn de vaksinerte, og kan bli alvorlig syke eller i verste fall dø.
De spesialiserte immuncellene trenger å bli «minnet på» jobben sin med jevne mellomrom. Derfor holder det ikke med bare én vaksine, man må revaksinere med bestemte intervaller. Noen virus har også den egenskapen at de hele tiden forandrer seg litt, for å kunne lure dyrets immunsystem, såkalt mutasjon. De vaksinene man gir bør derfor være oppdatert i forhold til den nyeste versjonen av viruset. For hester gjelder dette spesielt viruset som forårsaker hesteinfluensa, der vaksinene som er tilgjengelige hele tiden avspeiler de virusvariantene som sirkulerer i hestemiljøene verden over.
Risiko og bivirkninger
Man kan velge å ikke vaksinere hestene sine. Noen av de sykdommene vi vaksinerer mot er først og fremst en trussel for hester i bestemte situasjoner. Andre er like farlige for alle. Uvaksinerte hester vil som regel utvikle symptomer i mye sterkere grad enn de vaksinerte, og kan bli alvorlig syke eller i verste fall dø.
Det hender iblant at hestene reagerer på vaksinen. Dette ses vanligvis som feber og nedstemthet et par dager etter at vaksinen er gitt. Dersom det er vaksinert mot stivkrampe, kan hestene også bli litt stive i halsen, og vise motvilje mot å strekke hodet helt ned til bakken. Disse problemene pleier å være forbigående, og får ingen større konsekvenser for hestene.
LES OGSÅ Episode 1 – Equipedia-poden: Framsnakk av hestefolk og hestemiljøet
Noen ganger utvikles en infeksjon, en byll, i halsen der vaksinesprøyten er satt. Dette er en risiko ved alle injeksjoner som gis, fordi det kan følge bakterier med inn ved stikket som begynner å vokse inne i muskelen. Hesten vil da etterhvert få en hevelse på halsen, og den kan bli øm og få feber. Hevelsen vil bli større helt til den åpnes eller sprekker, og tømmes for verk. Etter at den er tømt, vil den som regel tørke opp og gro fint sammen.
Hva vaksinerer vi mot?
I Norge er vi heldige, og har lav risiko for smitte av mange sykdommer som er vanlige i andre land. Vi klarer oss derfor med ganske få anbefalte vaksiner.
Alle som skal være ute på arrangementer med hestene sine, skal vaksinere mot hesteinfluensa, med bestemte intervaller som er fastsatt av sporten. I tillegg anbefales det på det sterkeste å med jevne mellomrom vaksinere mot stivkrampe. Stivkrampe forårsakes av en bakterie som finnes i omgivelsene, som etablerer seg i sår og som gir stygg og som regel dødelig sykdom hos ubeskyttede hester.
Botulisme er ikke veldig vanlig, men kan forekomme hos alle hester. Botulisme-bakterien kommer inn i kroppen først og fremst via fôret. Botulisme er en nervesykdom, og hestene som blir angrepet kan bli lamme i hele eller deler av kroppen. Symptomene er alvorlige men ikke alltid dødelige.
Herpesvirus kan gi følldød og abort hos drektige hopper, samt luftveissykdom eller nervesykdom hos voksne hester. Det er først og fremst drektige hopper som vaksineres, da mange oppdrettere frykter å oppleve såkalt «abortstorm» på sine avlshopper.
Sykdommen Kverke finnes i Norge, men er her i landet en meldepliktig sykdom, derfor vaksinerer vi ikke hester mot denne sykdommen. Når en sykdom er meldepliktig, betyr det at vi ønsker å ha kontroll på hvor det blusser opp smitte, og sette i verk tiltak som gjør at smitten ikke sprer seg. Dersom vi vaksinerer mot sykdommen, kan vi maskere symptomer, og hester som virker friske kan spre smitte uten at vi har kontroll på det.
I enkelte andre land, spesielt i USA, vaksineres det også mot en rekke andre sykdommer vi sjelden eller aldri har problemer med i Norge, for eksempel hundegalskap, miltbrann og en rekke ulike virussykdommer.
Når skal man vaksinere?
Føll skal vaksineres mot slutten av dieperioden. Mange begynner å vaksinere føllene ved 5-6 måneders alder.
Hester som er vaksinert kan kjenne seg litt påvirket noen dager etter vaksinen. Immunsystemet responderer dessuten bedre dersom ikke kroppen utsettes for hard belastning. Det er derfor lurt å legge inn noen dager med fri eller rolig trening etter vaksinasjon.
De fleste vaksiner har startkarens, det vil si at man ikke har lov til å delta i konkurranse noen dager etter at vaksinen er gitt. Man må derfor tilpasse vaksinetidspunkt etter planlagte konkurranser. Herpesvaksine, som skal beskytte mot abortvirus hos drektige hopper, må gis tidlig nok til at hoppa rekker å utvikle immunitet. Hoppene bør vaksineres i femte, sjuende og niende drektighetsmåned.
LES OGSÅ Forskning: Hva betyr rytterens vekt for hesten?
LES OGSÅ Coronavirus hos hest
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Categories: Artikler, Hestevelferd og helse
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply