[Bokanbefaling] Hvordan holde hesten skadefri og i stand til å yte på konkurransebanen? Hvordan sørge for at hesten er frisk og glad og motivert for trening og stevner? Hvordan unngå tap av treningsdager pga skade eller rehabilitering? Hvordan tilpasse trening og hviletid for å unngå overbelastning.

Disse spørsmålene er viktige, og diskuteres ofte hestefolk imellom. Noen svar kan man nå finne i boken til Cecilia Lönnell, Träna hästen for framgång och hållbarhet (engelsk: Sport Horse Soundness and Performance). 

Dette er årets beste julegavetips! I høst har Cecilia holdt foredrag flere steder i Norge. Jeg møtte henne på Stange i Hedmark, da hun besøkte Mjøsa Hesteklinikk.

Basert på forskning, krydret med gullkorn

Boken til Cecilia er basert på forskningsresultater – hentet dels fra internasjonal hesteforskning, og dels fra forskning på idrettsskader hos mennesker. Men som hun gjerne poengterer, individuelle egenskaper og den enkelte rytters erfaring har stor innvirkning. Derfor er boken spekket med sitater fra eliteryttere som er kjent for å ha hester som er lite skadet, og som fungerer i sporten i år etter år. John Whitaker og Carl Hester er blant rytterne som har uttalt seg, om alt fra fôring og oppstalling til treningsopplegg og bruken av paddock.

Flere veterinærer med lang fartstid i bransjen er også sitert, og ikke minst Xenofon – forfatter av den første bevarte ridelæren, ca 430 år f. Kr.

“Hold hesten glad og la den få lov til å være hest”

Dette er ett av bokens mange sitater, og budskapet møter vi igjen og igjen,hos toppryttere, veterinærer og andre fagpersoner. Hestene må sees som individer. Man må lære seg til å se hva hver enkelt hest behøver, i stedet for å tvinge dem inn et standard opplegg. Erfaring og følsomhet for forandringer gjør rytteren i stand til å oppdage når hesten har behov for roligere trening, eller kanskje en ekstra fridag.

Hesten bør gis en mulighet til å lege seg selv, slik at skader forhindres før de rekker å oppstå. Et spennende forskningsresultat er hentet fra rideskoler i Sverige – hvor mange skader finnes hvert år på ulike staller? Det viser det seg at staller med erfarne ansatte har lavere skadefrekvens. De er dyktige på å fange opp hester som virker “ufreshe”, og gir de et par dager fri fra jobb, slik at overbelastninger og småskader får lov til å selvhele.

Mange av rytterne som siteres i boken gir hestene en lengre hvileperiode i løpet av året, altså noen uker hvor den kun får naturlig mosjon, og tid til å leke og hvile. Spenninger, overbelastning og begynnende skader får mulighet til å løse seg selv i løpet av denne perioden, og hesten er fysisk og mentalt klar for opptrening og en ny konkurransesesong etterpå. Rytterne i boken anbefaler også samarbeid med en erfaren hesteveterinær, slik at hesten får jevnlige kontroller.

Så godt som alle topprytterne som siteres i boks gir også hestene sine gjerne noen timers utetid i paddock hver dag. Dette anbefales også av veterinærene. Da blir hestene restituert etter trening, mer positive mentalt, og bedre avspent i kroppen. Dog benyttes spesialtilpassede hager og god polstring med benbeskyttere!

Skade er en feilaktig respons på trening

Dette sitatet fremhever hvor viktig det er med et godt tilpasset opplegg for trening – og restitusjon! For skader kan oppstå som følge av feil trening, for mye trening og for lite trening. Hestens fysiologi er i utgangspunktet lik som zebraens – den skal beite store deler av døgnet, bevege seg sakte over lange avstander, og kunne løpe fort i korte strekker for å unngå fiender. Når man skal omdanne hesten til en atlet kan det fort oppstå problemer.

Hestens fysikk må kunne tåle belastningen den utsettes for. Og hestens fysikk endrer seg med trening. Hestens kondisjon og utholdenhet kan endre seg raskt, mens skjelettet f eks bruker lengre tid på å utvikle styrke. Dette må man være klar over som rytter, slik at man ikke bruker “hva hesten orker” som mål på treningens intensitet. Tilstrekkelig grunntrening er viktig for at hesten skal tåle større påkjenninger under trening og konkurranse. Rolig mosjon i skritt og trav langs veien er et godt verktøy for økt kondisjon og muskelstyrke i begynnelsen av en treningsperiode, og kan blant annet forebygge seneskader.

For lite – eller uregelmessig – trening kan også gi skader.

Trener man sjelden blir belastningen for liten til at kroppen responderer med økt kapasitet. Hesten blir ikke sterkere i muskulaturen eller mer motstandsdyktig i skjelettet slik man ellers vil forvente. Skader kan oppstå dersom hesten så plutselig overbelastes.

Overbelastning eller feilbelastning kan også stamme fra rytteren. Hvis du sitter skjevt, har ujevne hender eller er ulikt sterk i kroppen vil dette påvirke hesten. Boken gir tips om balanse, sits og fysisk trening hos rytteren. 


Variasjon og rasjonering

Som rytter ønsker man gjerne å oppnå for mye, for raskt. Hestene er ofte mentalt villige til å utføre det vi ber dem om, selv om de ikke er sterke nok i kroppen. Derfor oppstår skader gjerne etter for mye belastning, eller for ensidig belastning.

Motmiddelet er variasjon i treningen. Ri gjerne ut på tur, og ri gjerne øvelser i naturen – trær, store steiner eller en rundball på et jorde kan være gode hjelpemidler for å gjøre hesten styrbar og lydig i uvante omgivelser utenfor ridehuset. Røtter over stien eller utlagte stokker kan fungere som cavaletter. Hesten blir mer mentalt fokusert, lettere å regulerere og mer avspent, bruker kroppen riktigere og utvikler mer styrke. Du får også naturlig variasjon i underlaget, noe som ved forskning har vist seg svært gunstig for å bevare hestens holdbarhet.

Banetrening kan man også variere – spranghester bør ris dressur, og dressurhester kan gjerne jobbe med bommer og mindre hindre. Longering og tømkjøring gir gode alternativer for trening.

Større belastninger må man rasjonere. For sprangrytterne: unngå å trene høye sprang hver dag, bruk heller mindre hindre for å finpusse teknikk og styrbarhet og bygge opp hestens selvtillit. For dressurrytterne: visste dere at Valegro kun trentes 80 minutter effektiv dressur pr uke? Resten av de fire dressurøktene i uken bestod av oppvarming/nedskritting utendørs på småveier. To dager i uken ble han skrittet på tur, eller fikk kondisjonstrening.

Man bør også rasjonere stevner; ikke besøk for mange stevner i løpet av sesongen. Forsøk heller ikke alltid å vinne – rir du flere klasser på en helg eller på en dag kan du gjerne “spare” hesten i noen av klassene.

Hold hesten fresh og motivert, og resultatene forbedres!

I dette ligger bokens hovedbudskap. Et godt treningsopplegg er viktig, og likeledes å følge de rutinene og planene man har laget. Men den erfarne rytteren har i tillegg evnen til å se hvordan hesten responderer, og tilpasse opplegget etter det.

I rytterens manglende erfaring kan man finne årsaken til at også hester på lavere nivå kan vise dårlig holdbarhet. Det skal mye kunnskap og erfaring i sporten til for å gjenkjenne potensielle problemer før de oppstår – finne alternativer – gjennomføre nye opplegg. Det er viktig å ha et godt team av veterinærer, hovslagere og andre fagfolk rundt seg, og bruke kompetansen deres for å løse problemer. Gode råd kan man få fra stallkamerater, trenere og andre erfarne hestefolk. Men hesten er den største kilden til kunnskap – det er den det er viktigst å lytte til.

OM FORFATTEREN: Cecilia Lőnnell er veterinær og veterinærmedisinsk doktor ves SLU, Sveriges Landbruksunderversitet. Hun avla doktorgrad i 2012 på hvordan skaderisiko varierer mellom ulike staller og med ulik trening, samt er en av forfatterne til Svenska Ridsportförbundets guide til rideunderlag. Hun har i mange år vært aktiv som ridesportskribent og har vært journalist ved seks rytter- OL.

LES OGSÅ Intervalltrening og pulsmåling for å vurdere graden av muskeltretthet – Veterinæren svarer

FINN BOKEN – Sport Horse Soundness and Performance – Akademika

BOKENS INNHOLD (kapitler):

Kapittel 1.Hestens kropp

Kapittel 2.Forebygg skader

Kapittel 3.Velg rett hest

Kapittel 4.Gi hesten tid

Kapittel 5.Rytterens ansvar for framgang

Kapittel 6.Fôr, tilskudd og vann

Kapittel 7.Variér underlaget

Kapittel 8.Trening

Kapittel 9.Konkurranseplanlegging og reiser

Kapittel 10.Tilskudd, medisinering og doping

Kapittel 11.Forskningsstudier

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Tidsskriftet Sportshest.no

Categories: Fagblogg, Hestevelferd og helse

Tags: Bokanbefaling