Et studie som ble publisert i 2017 indikerer at mange konkurranseryttere strammer nesereimene for hardt. Forskerne viser til mulige årsaker til at dette skjer, og hvilke konsekvenser det kan ha for hestene.

Studiet ble gjennomført i Irland, England og Belgia, og i alt 750 hester ble sjekket før eller etter konkurranse. Av de 750 hestene som inngikk i studiet, gikk 334 av hestene dressur, 354 feltritt og 62 preformance hunter.

Hensikten med nesereim er som regel å forhindre at hesten åpner munnen slik at kontakten gjennom tøylen med hesten svekkes. Tradisjonelt anbefales det at man bør få plass til ca. to fingre mellom nesereimen og hesten, uten at dette vanligvis – og generelt sett, er regulert i konkurranse, i følge forskningsrapporten.

Konsekvensene for hesten er i følge forskerene: “Possible detrimental consequences for the horse, of excessively tight nosebands, include discomfort, pain or tissue damage.” Og at: “The Federation Equestre Internationale (FEI) Code of Conduct for the Welfare of the Horse states that ‘Any practices which could cause physical or mental suffering, in or out of competition, will not be tolerated.” 

Resultatet var bekymringsfullt

Så mange som 44% av hestene i studiet hadde så stramme nesereimer at det ikke var mulig å få en halv finger under nesereimen. Bare hos 7 % av hestene var det mulig å få plass til to fingre under nesereimen.

Forskerene var bekymret for resultatet. Tidligere studier har allerede bekreftet ubehaget, smertene og skadene som for stramme nesereimer kan påføre hestene. Men desverre foreliggerer det for lite dokumentasjon på akkurat hvor sensitivt vevet er for trykk – altså akkurat hvor kraftig et trykk må være er før det forårsaker smerte og skade på hesten. Disse kunnskapshullene gjør det vanskelig for forbund og organisasjoner (styrende organ) å konkretisere en praksis som sikrer slik fravær av mental og fysisk skade, skriver forskerene i sin rapport.

«These knowledge gaps make it difficult for any governing body to ensure that noseband use, that could cause physical or mental suffering is eliminated.»

Stor forskjell mellom disiplinene

Det var stor forskjell på hvor stramme nesereimene var i de ulike disiplinene. Feltritt hadde generellt de strammeste nesereimene, etterfulgt av dressur. 

I dressur får rytterene trekk i poeng dersom hestene gaper (og ikke aksepterer bittet). Dette, skriver forskerne, kan være en medvirkende årsak til stramme nesereimer:

“In dressage, riders are penalised if their horses open their mouths, so there may be an incentive for riders to prevent mouth opening. If this practice increases the riders’ control of their horses, an additional incentive arises. Tight nosebands may have an appeal to riders but may mask undesirable oral activity and increase sensitivity to the bit(s) at the expense of horse welfare.” 

(Doherty, Casey, McGreevy, Arkins 2017.)

Generelt vil nesereimers tykkelse innvirke på trykk: Smale reimer utøver mer trykk enn bredere reimer.

Mulige årsaker

Forskerne foreslår ulike årsaker til at ryttere har tendens til å ri med for stramme nesereimer.

•  En stram nesereim kan redusere sannsynligheten for hester åpne munnen
•  I dressur får rytterene trekk i poeng dersom hestene gaper, og dette kan bli tolket som en motstand eller unndragelse
• Rytterne prøver å forhindre ulike tungebevegelser, ofte oppfattet som unndragelse av bittet, og som kan redusere virkningen av kontakt/press og dermed rytterens kontroll over hesten
• Foreløpige undersøkelser på forholdet mellom nesereimens stramhet og hestens respons på press, indikerer at stramme nesereimer fører til økt følsomhet for trykk

Forskerne skriver i rapporten at hesten sansynligvis gaper som et tegn på oralt ubehag og at gaping kan være en respons på øket trykk fra tøyle/bitt.

I siste avsnitt i diskusjonen i forskningsrapporten vises det til mulige konsekvenser av nerveskade forårsaket av stramme nesereimer. De skriver:

“If the pressures exerted by a noseband result in neural damage, possible cumulative effects include denervation (and subsequent desensitization of an area) or trigeminal neuritis, a condition thought to be associated with head-shaking in horses. While desensitisation through anaesthesia of local nerve supply is useful in medical practice, the consequence in equitation may be a reduced sensitivity to facial and oral pressures exerted by riders.”

Hvis du ønsker å lese mer fra dette studiet, følg linken i kildehenvisningen nederst i artikkelen.

LES OGSÅ – Norsk studie: Lang og dyp rideform har flere positive effekter på hesten

LES OGSÅ – Saltilpassing – en demonstrasjon

Kilder:

Doherty, Casey, McGreevy, Arkins (2017): Noseband Use in Equestrian Sports – An International Study. Journals.plos.org

Vetenskaplig studie bekräftar: Nosgrimmor spänns för hårt. tidningenridsport.se

Artikkelen ble publisert første gang 07-01-2017.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Tidsskriftet Sportshest.no

Categories: Artikler, Forskning, Hestevelferd og helse, Sportshestmanagement

Tags: Hestesport, Hesteutstyr, Saltilpastning