Insulinresistens er en velkjent tilstand hos hest, men tidligere ble den oftest satt i sammenheng en svikt i hormonproduksjon i hestens hypofyse – såkalt Equine Cushing Syndrome, eller Pituitary Pars Intermedia Disease –PPID. Men de senere årene har man funnet insulinresistens og tegn på stoffskifteforstyrrelser også hos hester uten PPID. Det finnes allerede medisiner mot Cushing, mens medisiner mot insulin dysfunksjon til hest stadig er under utvikling.
Tilstanden, som man begynte å forske på for bare få år siden, har i løpet av tiden hatt mange navn – Equine Syndrome X, Metabolic Syndrome, Perifer Cushing’s disease, Equine Metabolic Syndrome (EMS)– for å nevne noen. Ny forskning har avdekket en del av omstendighetene rundt sykdommen, som nå oftest omtales som Insulin Dysfunksjon (ID).
Hva er ID?
Stoffskiftet er et begrep som omfatter kroppens håndtering av energi – opptak fra fôr, lagring i kroppens vev, samt forbruk for arbeid og opprettholdelse av kroppens funksjoner. En rekke hormoner bidrar til å regulere stoffskiftet, altså balansen mellom opptak, lagring og forbruk av energi.
Metabolisme er et vitenskapelig ord for stoffskifte, og det gamle navnet Equine Metabolic Syndrom betegner en sykdom som angår hestens evne til å håndtere energi og energirike stoffer som fett og blodsukker.
For høye nivåer av insulin, og resistens mot insulinets normale effekt på regulering av blodsukker (glukose), er den hormonforstyrrelsen som er mest framtredende hos hestene som rammes, og dette gir navnet Insulin Dysfunksjon.
Forfangenhet
Det viktigste symptomet hos hester og ponnier med ID, er økt risiko for forfangenhet, både beiteassosiert forfangenhet og vinterforfangenhet. Et tilfelle av forfangenhet kan ofte være den direkte årsaken til at eieren først mistenker ID.
Risikoen for forfangenhet er også den største faren ved sykdommen, og hovedgrunnen til at sykdommen bør forebygges, eventuelt diagnostiseres, ved mistanke.
Sammenhengen mellom ID og utvikling av forfangenhet er ikke fullstendig kjent. Ny forskning antyder at forhøyet blodtrykk kan være en viktig faktor for utvikling av forfangenhet hos hester og ponnier med ID. En lignende sammenheng ses hos mennesker med diabetes type II, som har økt risiko for utvikling av blodpropp og andre hjerte-/karsykdommer.
Det er også vist at hester og ponnier som er «normale» om vinteren, kan utvikle symptomer på ID på beite. I denne studien hadde hestene som ble undersøkt normale blodverdier ved prøvetaking før beiteslipp, mens nivåene av blant annet insulin var forhøyet ved prøvetaking et stykke ut i beiteperioden.
Unormal avleiring av fett
Et annet viktig, om enn diffust, ytre tegn på ID er unormal avleiring av fett på kroppen. Hos «normale» overvektige hester og ponner vil overflødig fett avleires blant annet langs ribbeina og over ryggen.
Hester med ID derimot har ofte fettavleiringer langs mankammen/halsens overlinje, og ved haleroten. Unormal fettavleiring er også et symptom på PPID, og skyldes sannsynligvis forstyrrelser i hormonsystemer som kontrollerer dannelse og forbruk av fettvev.
Diagnostisering
Ved mistanke kan sykdommen diagnostiseres ved hjelp av blodprøver. Det er viktig å huske på at det er ulike prøvemetoder for PPID og ID.
Hvorfor utvikler en hest eller ponni EMS?
Sykdommen Insulin Dysfunksjon er satt i sammenheng med overvekt. I tillegg er det påvist en sammenheng mellom utvikling av ID og lang tids fôring med fôr som er rikt på karbohydrater.
Mange kornsorter, samt kraftfôrblandinger der korn utgjør den viktigste råvaren, er rike på stivelse og «raske» karbohydrater. Dette gjelder også noen former for beitegress, spesielt gresset som finnes på beitene tidlig på våren, om høsten ved nattefrost, og på «tomme», nedspiste beiter.
Når slikt fôr utgjør en større del av fôringen til hester/ponnier som i utgangspunktet er nøysomme, risikerer man utvikling av både overvekt og ID. I dette ser man fellestrekk med sykdommen diabetes II hos mennesker, der insulinresistens utvikles som følge av høyt inntak av sukker og fett.
Forebygging
Å sørge for fôring som er tilpasset hesten eller ponnien, er derfor viktig for å unngå ID. Ponnier og «kalde» hesteraser har ofte lavt stoffskifte, er nøysomme, og har bedre utnyttelse av energien i næringsfattig fôr enn varmblods- og fullblodsraser.
Til slike hesteraser vil bruk av stivelsesrikt kraftfôr, eller kraftig beite, kunne føre til forstyrrelser i hormonbalansen som kontrollerer metabolismen – rett og slett fordi man tilfører mer rask enn energi enn hesten kan håndtere.
Hester med underliggende ID har vist seg å være utsatt for forfangenhet – en sykdom som både er svært smertefull, og som kan redusere mulighetene for videre bruk av hesten, eller i verste fall medføre at avlivning blir nødvendig.
Når ID er mistenkt eller diagnostisert
Dersom ID er mistenkt eller diagnostisert, bør man unngå kraftig beite og fôring med karbohydratrikt fôr. På denne måten kan man unngå utbrudd av forfangenhet, mens man setter i verk en diett som normaliserer hestens metabolisme. Det er også viktig å legge opp en fôringsplan som reduserer hestens hold. Holdregulering er den viktigste faktoren for å håndtere og forebygge insulindysfunksjon.
Medisinering
Iblant er det behov for raske tiltak for å få kontroll på sykdommen. Det gjelder spesielt om hesten er utsatt for forfangenhet, der mosjon er vanskelig å gjennomføre. Det er forsøkt behandling med Metformin, en medisin som er tilpasset mennesker, men den har svært begrenset effekt på hest. Medisin som er tilpasset hest er under utvikling, og vil antakelig bli tilgjengelig i relativt nær framtid.
LES OGSÅ – Fôring under sykdom – nårtid må fôringen tilrettelegges?
LES OGSÅ – Har hesten din magesår?
Artikkelen ble publisert på første gang på sportshest.no 22-01-2017. Forsidefoto: Jo Barnard/Unsplash
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Categories: Artikler, Hestevelferd og helse
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply