Hva er samling, og hvilke tegn viser hesten på at den er samlet? Og ikke minst: Tegn på at hesten ikke er samlet?
Hva er samling?
Hva er egentlig det omtalte begrepet samling? Jeg hører alle snakke om at de “samler hesten”, men hva ligger i dette?
La oss som vanlig bli litt vitenskaplig, og se litt inn på biomekanikken og se litt på hva som egentlig skjer i hesten. Faktum er at når hesten samler kroppen sin skjer følgende: Hestens setebein og den syvende ende virvelen i nakken, dras nærmere hverandre. Illustrert under:
Når hesten samles opp blir stegene kortere og “luftigere.” Det som er viktig å huske på her er at bakbeina bøyes når de lander og er vektbærende. Bakbeinet lander altså med en del av den samme bøyen som under protraksjonen. Dermed begynner hesten å støtte kroppsmassen mens det fortsatt er bøyd, som gjør at bakbenet transporterer kroppsmassen framover ved å kunne skyve fra i en fortsatt bøyd stiling.
«En samlet hest er lettere å sitte på, fordi hestens kropp transporteres med støtte og demping fra senene i bena»
Denne bøyen i hofta, kneet, hasen og koden hjelper å støtte hestens kropp på en sjokkabsorberende måte. I en utrent gangart vil det heller se ut som at hesten lander stivt på bakbenet, bøyer det og deretter skyver fra. Derfor er en samlet hest lettere å sitte på, fordi hestens kropp transporteres med støtte og demping fra senene i bena. Denne bøyen i bakbeina fører til at hele bakparten senkes litt, som gjør at ryggraden heves og faktisk løfter framparten litt. Det er her vi sier at vekten er flyttet fra fram til bakpart og at hesten er selvbærende og samlet.
I motsetning til bakbeina, trenger ikke frambeina å bøyes mer når de støtter kroppen. Frambeina blir faktisk rettere i stegene, hvertfall i de mer samlede øvelsene piaff og piruetter. Frambeina er ikke egnet til å bøye seg og mykgjøre stegene slik som bakbeina er. Muskelmassen i framparten skal passivt støtte thorax mens de beveger frambena for å ta et nytt steg.
Det er denne samlingen jeg tenker på hvertfall, men samling er jo tilstede i travet også. Her blir samlingen sett på med andre øyne. Hvis du ser på en hest trave bakfra, kan du se at venstre eller høyre side av ryggen heves opp når venstre eller høyre bakbein lander. For eksempel: Når høyre bakbein lander, vil høyre side av ryggen løftes opp sammenlignet med venstre side. Det som skjer er at høyre side av ryggen, sammen med høyre side av bakparten prøver å dra høyre side av brystet og skulderen opp, over balansepunktet til hofta. Hvis ryggen hindres i gjøre dette (feks av rytterens vekt eller hender) vil det støttende venstre framben ta over vektbæringen, og på denne måten havner hesten på framparten.
Når denne samlingen skjer på begge sider likt, og alle andre muskler samarbeider kan hesten løfte seg så den også steiler. Du har sikkert sett levaden – som en ultimat samlet øvelse?
Tegn på at hesten samler seg
Biomekanikken i en samlet hest er forøvrig enkel, den kan ikke diskuteres. Bakbeina bøyes, støtter og demper bevegelsene mens framparten heves som resultat. Men det er mange andre faktorer som er med å bestemme samling – vi har en rekke andre både mekaniske, adferdsmessige og fysiologiske tegn som hjelper oss å se om hesten er i sann samling.
Buet hale
En myk, løftet og buet hale er et tegn på mental avslapping og en relativ avslapping i musklene som støtter ryggraden.
«Måten hesten holder halen på kan avsløre om hesten er spent i overlinjen.»
Hvis man ser halen stikke ut som et kosteskaft uten at den beveger seg fra side til side med stegene, er hesten veldig spent gjennom ryggen. Halen kan ikke kontrolleres hverken foran eller bak, så her avsløres spenningene. En korrekt buet hale skal bues fram til den er horisontal. Deretter skal den falle avslappet ned, og vifte rolig fra side til side med stegene.
I tillegg skal halen bevege seg med den laterale bøyningen av hestens ryggrad. Hvis hesten er på et bøyd spor, skal halen også holdes lett bøyd til den innvendige siden. Hvis den ikke gjør det kan man se at hesten har spenningen et sted mellom kjeven og rumpa som bør løses opp i.
Skummende munn
En munn som er myk, avslappet og som aksepterer bittet vil vises med noe skum. Spyttkjertlene som er bak kjeven vil stimuleres at den myke “tyggebevegelsen” til kjeven. Når spyttet kommer ned innsiden av munnen og beveger seg med tungen og leppene, vil det skumme og hesten får det vi kaller “hvit leppestift”. Dette er hva vi ønsker å se.
Hester som ikke produserer hvitt skum på denne måten, er enten misfornøyd med bittet eller ikke gjennom fra bakparten til nakken.
De kan være spente på grunn av dårlig balanse, fordi rytteren er hard i hånden eller de kan bare sluntre rundt uten å arbeide skikkelig.
«Hvis hesten ris overbøyd i nakken slik at spyttkjertlene klemmes, og rytteren drar eller fikler med tøylene konstant, vil hesten prøve å forsvare seg selv.»
Noe jeg syntes er interessant er å se på spyttproduksjonen til topphestene. Det er veldig sjeldent man ser hestemunner uten noe skum, men ikke alt skum er bra heller. Hester med mye skum i munnen tyder på at de er overaktive i munnen. Hvis hesten ris overbøyd i nakken slik at spyttkjertlene klemmes, og rytteren drar eller fikler med tøylene konstant, vil hesten prøve å forsvare seg selv. Oftes gjør de dette ved å prøve å bevege tungen for at bittpresset skal opphøre. Spyttproduksjonen i sånne tilfeller vil ikke vise seg som en lite lag av hvitt skum, men som sikkel eller spytt som kan slenges rundt og ofte lander både på brystet og frambena. Dette er et klart tegn på spenninger, og bør ikke aksepteres når man snakker om korrekt samling.
Svulmende nakkemuskel
En fint og utfylt topplinje er alltid fint. Når nakken fylles med muskler viser det at hesten er riktig trent og at den klarer å bøye nakken (og ryggen) inn i samling. Likevel ser vi mange tilfeller av falsk bæring, hvor leddet mellom andre og tredde nakkevirkel overbøyes og vi får en “knekk i nakken”.
En korrekt bøying av nakken går hele veien fra skulderbladet og opp til atlas, og den er myk. Dette er beviset på at ryggsøylen støttes av musklene i topplinen. Dette er hvordan en samlet hest skal se ut.
Skulderfrihet
Skulderfrihet hører vi mye snakk om, men vi kan heller se det som friheten til underarmen. Bilder under viser faktisk hvordan bevegelsene er bedre på bakgrunn av hvor langt hesten kunne strekke underarmen framover. Friheten til bevegelse er altså i albuen, som man kan se denne hesten strekker langt, og gjør underarmen nærmest horisontal. På bildet (under) kan vi faktisk se at skulderbladet ikke er så annerledes som hos en stående hest. En hest som beveger seg uten rytter vil vise en litt annen skulderbevegelse, hvor man ser at skulderbladet strekkes forover slik at skulderleddet går mot brystet. Her kan man tydelig se hvor skulderen egentlig skulle vært. Skulderfrihet betyr derfor et relativt mobilt skulderblad, men mobiliteten vil reduseres mens den ris.
Aktiv bakpart
Her er vi tilbake til kontakt og skyvekraft og bue- og streng teorien. For at en hest skal framstå som samlet må den lære å skyve seg selv framover med bakparten istedenfor å beholde vekten på framparten. Dette forutsetter bakbein som initierer bevegelser, og ikke bare bakbein som fanger opp vekten som kommer bakover.
Aktiviteten trenger å være todelt: Hesten trenger både å aktivt skyve fra, men også aktivt stege under kroppen for å støtte kroppsmassen som forflyttes bakover. Dette er de to ulike kriteriene som de fleste ryttere snakker om når vi snakker om aktivitet bak, men det er veldig sjeldent man hører om skillet i de to.
«Mange hester trenes for å øke rekkevidde og haseaksjonen med farten, men dette er ikke samling slik som mange tror.»
Mange hester har rekkevidde for bevegelse, men de har ikke alltid engasjement og skyvekraft likevel. Mange hester trenes for å øke rekkevidde og haseaksjonen med farten, men dette er ikke samling slik som mange tror. Hesten praktisk “slenger bena framover”. Dette ser vi ofte i piaff, da ser vi at bakbeina er mer aktive enn frambeina, noe som er ulogisk når vi akkurat har forstått biomekanikken i samling. Bakbena spretter rundt fordi hesten ikke bærer noe vekt bak. Da blir faktisk framparten den vektbærende delen. Dette ser vi ganske godt når hesten beveger seg fra et framben til et annet, ved å sette et ben i bakken før den løfter det neste. Da ser vi at bakbeina spretter rundt.
Alle illustrasjoner Equiconsult.no
Om Linn (forfatter)
Hun tilbyr også personlig oppfølging og konsultasjoner for de som ønsker tettere oppfølging. For å lese mer om tjenester Linn tilbyr, kan dere gå inn på www.equiconsult.no, og følg dem gjerne på bloggen www.equiconsultblogg.com, og på instagram
Alle illustrasjoner: Equiconsult.no
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply