I mange hestemiljøer diskuteres det hyppig hva som er optimalt i forhold til samling, holdning og form. Ryttere med interesse for dressur er ofte spesielt engasjerte. Men hodet og halsens positur innvirker på all ridetrening av alle typer hester.
Skrevet av Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Meningene om dette temaet er iblant basert på bilder av stressede hester med kraftig fleksjon i hode og hals, ofte tydelig plagede. Man sammenligner gjerne hva som er vanlig i dag, med hva slags form som var vanlig “før”. Man danner seg oppfatninger om hvordan hodet og halsens form påvirker aktivitet og bevegelse i rygg, bakbein og frampart.
Her er noen forskningsbaserte fakta
Ved all forskning på dette temaet deles hestens fleksjon i hode og hals inn i flere grader. Hestene studeres med hodet i fri stilling, på lange tøyler. Deretter med noe fleksjon i hode og hals, med nesen i loddplan, konkurranseform. Videre med nesen bak lodd, så med halsen hevet og hodet strukket fram, så med hyperfleksjon – nesen pekende inn mot brystet – så i rund, dyp, lav form, med nesen mot bakken eller mot framknærne.
Ved oppreist hals, uansett om hodet er bøyd eller strukket fram, overføres vekt fra framparten til bakparten. Ved hevet hals og hodet strukket fram, legger hesten mindre vekt på frambena, og får dessuten dårligere “timing” på bena i steget.
Vektbæring og “timing” av bena i steget påvirkes i større grad når hesten har halsen hevet og hodet strukket fram, enn ved en bøyd og rund nakke.
Når man påvirker hodet og halsens form, endres hestens bevegelsesmønster. Med en gang hesten ikke lenger tillates å gå i fri form, ses endringer i bruken av bakben, bevegelighet i rygg, og belastning på framparten. Imidlertid har den eksakte graden av bøyning i hode og hals lite effekt på bevegelsesmønsteret – rygg, bakben og framben brukes omtrent likt uansett om hestens hode og hals er mildt eller moderat bøyd. Når hesten går med kraftig hals og bøyd hode med nesen i lodd, sees en økt fleksjon i bakbein. Dette gir også en kraftig sammensunket rygg, og kan ha negativ effekt på helse og velferd.
Når hesten ris med hevet hals og hode, senker den ned og strekker fremre del av ryggen. Samtidig løftes og bøyes lend og kryss. Hos hester som ris med senket hals og hode sees det motsatte: hesten senker og strekker lend og kryss, men løfter og bøyer fremre del av ryggen.
Fiksering av hodet ved hjelp av innspenning eller hjelpetøyler påvirker hestens bevegelighet i lendryggen. Med kort innspenning og oppreist nakke, ser man mindre bevegelighet i lendryggen. Ved lengre tøyler og fri eller lav posisjon av hodet blir bevegeligheten i lendryggen større.
Ved alle typer form der hesten bøyer hals og hode sees endringer i innvendige luftveier. Både diameteren i luftstrupen og trykket i lungene forandres. Det er ikke vist ulikheter i luftstrupen når hesten går i vanlig konkurranseform mot ved hyperfleksjon. Derimot øker lufttrykket i lungene ved hyperfleksjon, noe som kan tyde på at hesten får dårligere pustekapasitet i denne formen.
Hester som ris bak loddplanet viser mer konfliktadferd enn hester som ris i eller foran lodd. Form bak lodd brukes oftere under trening og oppvarming før konkurranser, enn ved selve konkurransen. Riding i form bak loddplanet straffes hardere i lave dressurklasser enn i høye.
Det kan brukes mindre tøylekraft for å oppnå en lav, rund og dyp form, enn for å oppnå konkurranseform eller hyperfleksjon. Det kreves like mye tøylekraft for å oppnå konkurranseform – hevet hals og nesen i loddplanet – som for å oppnå hyperfleksjon.
Konfliktadferd øker hos hester øker ved bøyning i hals og nakke, sammenliknet med om hesten går i løs/fri form. Dette gjelder både ved normal form med nesen i lodd, og ved en dypere, rundere form. Nivåene av stresshormonet kortisol i hestens spytt øker også når hesten ris med fleksjon i nakke og hode, uavhengig av grad, i forhold til om hesten ris i fri/løs form.
Stressrespons utløses ikke av at hesten går med hyperfleksjon i seg selv. Derimot sees økt stressadferd og økte nivåer av stresshormon dersom en kraftig bøyd hodeform kombineres med påvirkning fra rytter.
Flere ulike studier ligger til grunn for denne kunnskapen. De er utført på hester med eller uten rytter, på tredemølle, ridebane eller under longering. Bevegelsesmønster og belastning er målt ved hjelp av sensorer. Undersøkelser av innvendige luftveier er gjort med endoskop under arbeid, og målinger av spytt og blod viser endringer i hormoner og enzymer. Adferden er studert ved hjelp av scoring-systemer spesielt utviklet for å kartlegge dette.
Konklusjonen av studiene som er gjennomgått, er at all samlet eller ufri form i noen grad påvirker hesten, både emosjonelt og fysisk. En dyp, lav og rund form er det som påvirker hesten i minst grad. Imidlertid flyttes noe av kroppsvekten til hesten over på bakbeina når hesten ris i en mer samlet form, noe som kan ha en skadeforebyggende effekt.
LES OGSÅ – Regulering av følelser og adferd hos rytter og hest som nøkkel til motivasjon, læring og prestasjon
LES OGSÅ – Manglende kunnskap er den største trusselen mot hestevelferd
LES OGSÅ – Sammenheng mellom stivelse, hestens adferd og tarmens bakterieflora
Kilder:
The influence of head and neck position on kinematics of the back in riding horses at the walk and trot. Rhodin M et al. Equine Vet J. 2005 Jan;37(1):7-11
Effect of head and neck position on pharyngeal diameter in horses. Cehak A et al. Vet Radiol Ultrasound. 2010 Sep-Oct;51(5):491-7.
The effect of head and neck position on the thoracolumbar kinematics in the unridden horse. Gómez Alvarez CB et al. Equine Vet J Suppl. 2006 Aug;(36):445-51.
Effect of head and neck position on intrathoracic pressure and arterial blood gas values in Dutch Warmblood riding horses during moderate exercise. Sleutjens J et al. Am J Vet Res. 2012 Apr;73(4):522-8.
The effect of different head and neck positions on the caudal back and hindlimb kinematics in the elite dressage horse at trot. Rhodin M et al. Equine Vet J. 2009 Mar;41(3):274-9.
Effects of different head-neck positions on the larynges of ridden horses. Zebisch A et al. J Anim Physiol Anim Nutr (Berl). 2014 Oct;98(5):894-900.
Effect of head and neck position on vertical ground reaction forces and interlimb coordination in the dressage horse ridden at walk and trot on a treadmill. Weishaupt MA et al. Equine Vet J Suppl. 2006 Aug;(36):387-92.
Influence of different head-neck positions on vertical ground reaction forces, linear and time parameters in the unridden horse walking and trotting on a treadmill. Waldern NM et al. Equine Vet J. 2009 Mar;41(3):268-73.
Prevalence of different head-neck positions in horses shown at dressage competitions and their relation to conflict behaviour and performance marks. Kienapfel K et al. PLoS One. 2014 Aug 4;9(8):e103140.
Effect of different head and neck positions on behaviour, heart rate variability and cortisol levels in lunged Royal Dutch Sport horses. Smiet E et al. Vet J. 2014 Oct;202(1):26-32.
Stikkord: Velferd, helse, sportshestmanagement, dressurridning, sprangridning, hestesport, sportshester, forskningsbaserte fakta, hyperfleksjon, hestens fleksjon i hode og hals, bevegelighet, belastning, biomekanikk, sammensunket rygg, fiksering av hodet, konflikadferd, stressrespons, skadeforebygging.
Forsidefoto: Adobe Stock.
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Categories: Artikler, Forskning, Hestevelferd og helse, Sportshestmanagement, Trening
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply