God kommunikasjon er like viktig i stallen som på hvilken som helst annen sosial arena, eller arbeidsplass. Det er mange faktorer som spiller inn for hvordan et budskap formidles og oppfattes. De fleste av oss har opplevd krøll med kommunikasjonen, og kjedelige misforståelser. Hva skal til for å lage et godt miljø i stallen?
Det kan være krevende å opprettholde et godt stallmiljø. Hva er egentlig et godt stallmiljø, og hvordan bør et slik miljø være for å fremme trivsel og hesteglede? Hva sier coachen? Hva sier arbeidstilsynet? Hva sier organisasjonspsykologien?
Skrevet av Kari Proos og Trine Melinda Vollan
God kommunikasjon er like viktig i stallen som på hvilken som helst annen sosial arena, eller arbeidsplass. Det er mange faktorer som spiller inn for hvordan et budskap formidles og oppfattes. De fleste av oss har opplevd krøll med kommunikasjonen, og kjedelige misforståelser. Hva skal til for å lage et godt miljø i stallen?
Miljøet i stallen er kjempeviktig! Prøv å tenk over hvor mange timer du egentlig bruker i stallen? (Skremmende, ikke sant?)
Vel, da er det verdt å tenke på hva denne plassen gjør med vårt humør, vår selvfølelse, vår inspirasjon og vår motivasjon. Miljøet i stallen kan faktisk være avgjørende for rent sportslige resultater – både når de er bra og når de er dårlige.
Er vi bevisste på hvordan og hva vi kommuniserer? Hvordan snakker vi egentlig til og om hverandre? Hvordan oppfører vi oss mot nye oppstallører? Hvordan oppfører vi oss egentlig, sånn på det jevne?
Et stallmiljø er på mange måter både en arbeidsplass og en sosial arena. For noen også en betalt jobb, men for de fleste av oss er det en sosial arena – hvor vi utvilsomt utfører mange “arbeidsoppgaver”. At vi her sammenligner stallmiljøet med et arbeidsmiljø er for å sette fokus på det ansvaret vi faktisk har, for å gjøre det både inkluderende og oppbyggende. Det er i alles interesse.
1. Inkluder hverandre
Hva vil inkluderene kommunikasjon egentlig si?
Et viktig punkt for å bedre kommunikasjon og arbeidsmiljø er å skape et inkluderende miljø. Gjennom inkludering skapes det et «vi» og ikke «vi og dem». Mobbing og bruk av ulike hersketeknikker i stallen eller på arbeidsplassen er svært skadelig. Det er svært vondt for den som blir utsatt for det, og det setter ofte dype spor i sjelen.
Arbeidstilsynet skriver at en arbeidsplass skal utarbeide rutiner for rapportering av mobbing. En idè kan være at medlemmene i stallen går sammen om å lage felles rutiner og kjøreregler for hvordan hverdagen i stallen skal se ut, og hvordan og til hvem man skal adressere et problem. En slik plan bør inneholde regler med nulltoleranse for mobbing.
Det kan oppleves som en personlig krise å ikke bli en del av det miljøet man søker. Sosial “disconnect” kan føre til både angst og depresjon.
Coach Anne Helene Grøntoft sier at kommunikasjon er «limet» mellom mennesker, og helt avgjørende for at vi skal trives og motiveres.
«Vær inkluderende: Snakk pent om hverandre. Snakk med folk, ikke om folk. Den gode fellesskapsfølelsen -vi-følelsen, er et viktig kjennetegn på et sunt og godt arbeidsmiljø.» ∼Punkt. 10 i Arbeidstilsynets artikkel – “Slik kan du bidra til et bedre arbeidsmiljø”
Alle ønsker å tilhøre og føle tilhørighet. Menneskehjernen er laget for sosial samhandling, og vi er i utgangspunktet “biologisk programmert” for å knytte oss til andre mennesker. Det er rett og slett livsnødvendig – en evolusjonistisk tilpastning. Derfor kan det oppleves som en personlig krise å ikke bli en del av det miljøet man søker. Sosial “disconnect” kan føre både til angst og depresjon. For mange er stallarenaen kanskje den aller viktigste sosiale arena! Mange har mindre tid til å treffe venner på andre måter, fordi hesteinteressen er så tidskrevende, og da blir stallen ekstra viktig. Stallen som en organisasjon, eller gruppe, som hesteinteresserte ønsker å være en del av, og har dermed et ansvar for at alle føler seg sett, anerkjent og får bidra.
2. Ekte kommunikasjon og åpen dialog
Tydelig kommunikasjon bedrer samarbeid og miljø. Men hva betyr så det?
Anne Helene Grøntoft, som driver nettsiden corebeing.no, sier at innstillingen vi inntar når vi kommuniserer, er viktig for formidlingen av budskapet. En positiv grunnholdning åpner for gjensidig velvilje og troverdighet. Hva tenker og sier vi om andre, og deres ferdigheter og deres måter å gjøre ting på? Hvordan føler du deg som oftes når du kommer i stallen? Blir du i godt humør og lar skravla gå, eller blir du kanskje engstelig og forsiktig?
Med kroppen forteller vi nemlig veldig mye av hvordan vi egentlig har det, og det blir utydelig kommunikasjon når det man sier ikke stemmer over ens med det man formidler fysisk.
«Ha kontakt med sanseinntrykk, tanker og holdninger, følelser, verdier, ønsker og behov» sier Grøntoft. «Og så må man sette ord på disse på en tydelig måte.»
Arbeidstilsynet har satt opp noen punkter for hva du kan bidra med for et bedre arbeidsmiljø og kommunikasjon. Blant annet legger de vekt på dialog. For å gi gode konstruktive tilbakemeldinger, så er det viktig at man er konkret og fremlegger fakta. Derimot er det ikke alltid lett å vite hva som er fakta, og hva som er silt gjennom «filteret» vårt, skriver Grøntoft.
…det blir utydelig kommunikasjon når det man sier ikke stemmer over ens med det man formidler fysisk
Det er i dette «filteret» vi ofte skaper fordommene. Alle sitter vi med fordommer. Fordommene trenger ikke være av den store sort/hvite typen som vi gjerne forbinder fordommer med. Den kan like gjerne handle om små ting, som skaper en oppfatning av hvordan noe fremstår. Gjennom åpen dialog høynes takhøyden og forståelsen for hvordan man selv og andre oppfatter et problem.
For eksempel kan jevnlige stallmøter være en fin måte å fremme direkte dialog, og i felleskap komme frem til gode løsninger. Organisasjonspsykologi hevder at enhver god og velfungerende organisasjon involverer sine ansatte, eller medlemmer, slik at alle, så godt det lar seg gjøre, føler at de kan få bidra til de regler og bestemmelser som en stall kan ha. Det er da også viktig på slike stallmøter å lage retningslinjer for hvilke holdninger «vi» har her i stallen. For eksempel, «her i stallen baksnakker vi ikke, vi framsnakker hverandre!» Gode organisasjoner har også noen felles målsetninger og visjoner, slik at man jobber i felleskap for noe. Ta en “brainstorming” på neste stallmøte, og finn en felles visjon og målsetninger. Det er kjempegøy, og skaper motivasjonog samhold.
Både Arbeidstilsynet og Grøntoft sier at ved å gi konstruktive tilbakemeldinger vil man lettere finne løsninger på noe som kan forbedres, eller som oppleves som et problem. Det er lurt å tenke igjennom hva slags utfordringer eller problemer man opplever, og komme med konkrete forslag på hva som kan gjøres for å løse det.
3. Samarbeid
Når god kommunikasjon, åpen dialog og inkludering er på plass, skapes det mindre friksjon i samarbeidet, og tilliten til de andre i stallen øker. Gjennom samarbeid drar man nytte av hverandres sterke sider, kompanserer for hverandres svake sider, og skaper et miljø man har lyst å bli værende i. Et miljø man kan vokse og blomstre i, ha god selvfølelse i, prestere i, og utvikle gode og livsvarige vennskap i!
Et godt samarbeid og tillit smitter over på hesten også, og treningen blir hyggeligere for alle parter.
Kilder: Arbeidstilsynet, coachsenteret.no, corebeing.no
LES OGSÅ Faktorer som kan gjøre noen ryttere sårbare for psykiske helseplager
LES OGSÅ Totilas-craze-blindness og bedømmelsens psykologi
STIKKORD: Kommunikasjon, stallmiljø, fellesskap, arbeidsmiljø, organisasjonspsykologi, hestemiljø, samhold, mobbing, tanker, holdninger, følelser, verdier, ønsker, behov.
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Categories: Fagblogg, Kommunikasjon og atferd, Næringsvirksomhet
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply