Hva slags attribusjonsstil har du? Hvordan påvirker den din trivsel og rytterutvikling?

Måten vi ser årsaksammenhenger på påvirker måten vi forbereder oss på og trener før en konkurranse. Det påvirker også måten vi ser på oss selv, tenker om oss selv, som i sin tur påvirker hvordan vi trener, presterer og ikke minst hvordan vi føler oss. Det påvirker også vår tilnærming og trening av hesten.

Hva er attribusjonsstil?

I sosialpsykologien defineres attribusjon som «prosessen med å tilordne en årsak til vår egen eller andres atferd». Med andre ord: Måten vi ser årsaksammenhenger på, påvirker måten vi forbereder oss på og trener før en konkurranse. Det påvirker også måten vi ser på oss selv, tenker om oss selv, som i sin tur påvirker hvordan vi trener, presterer og ikke minst hvordan vi føler oss!

Vi kan anta at de som presterer jevnt godt, har en realistisk oppfatning av hva årsakene til prestasjonene er.

Men la oss først se på to ytterpunkter i måter å se rsakssammenheng på i samme situasjon:

1.  Du har ridd stevne og du hadde 12 feil på hinder. Du forklarer dette med at bunnen på banen var dårlig og at banebyggeren var elendig. Dessuten gjorde vinden hesten ukonsentrert og sterk, og den dro seg inn i samtlige hinder. (Årsak knyttes til situasjon).
2.  Du har ridd stevne og har 12 feil på hinder: Du tenker at årsaken er at du ikke er god nok til å ri på det nivået, og at du aldri ser steg og alltid legger for mye press på hesten. Du mener at dette trolig skyldes at du mangler talent og at du ikke «tar treningen» like godt som dine medryttere. (Årsak knyttes til personlige egenskaper.)

I det første eksemplet kan vi si at vi har en «selvtjenende» attribusjonsstil. Denne personen tillegger årsaken til nederlaget på situasjonen, for å slippe og «ta skylden» for den dårlige prestasjonen. En selvtjenende attribusjonsstil sørger for at personen slipper å føle på nederlaget, ved å legge skylden på omgivelsene.

I det andre eksemplet ser vi en negativ attribusjonsstil. Der attribuerer personen årsaken til stabile («jeg gjør alltid sånn») , globale (i alle situasjoner) og interne årsaker (personlige egenskaper). Faktisk har deprimerte mennesker ofte en negativ attribusjonstil. Selv om personen er lidenskapelig  opptatt av det han eller hun driver med, vil de ofte føle seg triste og nedbrutte når de gjør feil.

I begge tilfellene over er nok årsaksforklaringene sannsynligvis ikke i samsvar med virkeligheten. Man kan si at det kan være en blanding av personlige egenskaper og situasjonsbetingede årsaker til at ting går bra eller dårlig. Når man har en realistisk oppfatning av årsakssammenhenger, er den tilnærmet virkeligheten, og man evner å ta tak i de faktiske forhold.

Hvordan påvirker attribusjonsstilen?

En rytter eller utøver som alltid skylder på situasjonen vil sansynligvis ikke lykkes på samme måte som en mer realistisk utøver. Det samme gjelder for en rytter med en negativ attribusjonsstil. Utøvere med en negativ eller pessimistisk attribusjonsstil kan dessuten risikere å gi opp fortere eller bli utbrente.

Utøvere med en negativ eller pessimistisk attribusjonsstil kan risikere å gi opp fortere eller bli utbrente.

Vi har alle slike skjevheter når vi vurderer årsaksammenhenger til våre opp og nedturer i konkurranser. Hvor mange har vel gitt hesten eller treneren skylda for dårlige prestasjoner, mens vi innerst inne vet at vi selv sitter med mesteparten av skylda? Og noen dager er vi realistiske og klarsynte, mens andre dager kan det koke over, og vi blir både triste og motløse eller sint og fortvilet.

Poenget med artikkelen er å vise at hvis vi havner for langt ut i enten den ene eller den andre enden av skalaen til enhver tid, kan det forhindre oss i å ta de grep som er nødvendig for å bli bedre eller gladere utøvere. Det kan være til hinder for at vi faktisk får utviklet vårt potensiale, og hestens potensiale.

En mer realistisk oppfatning av hvilke faktorer som bidrar eller fratar oss muligheter til å bli bedre, vil være et bedre fundament å bygge en fremtidig suksess på. Det er ingen tvil om at hvis man skal lykkes i hestesport er det et sammenfall mellom både personlige og situasjonelle årsaker som gjør at du har det bra i salen og presterer godt.

Det er ofte små marginer som gjør at man henger med eller ikke. For å få en fin runde er det nemlig mye som skal klaffe!

Fixed mindset vs. Growth mindset

Mennesker som har et “growth mindset”, har ofte en holdning om at ferdighetene deres kan utvikles og forbedres. De tenker gjerne at innsats over tid gir læring og resultater. De tenker at å gjøre feil er ikke er et resultat av permanente egenskaper eller at de har mislykkes. De vil derimot en person med en mer “fixed mindset” være tilbøyelig til å gjøre. De vil raskere tilegne nederlag eller fravær av ferdigheter som en statisk egenskap ved seg selv, og har derfor gjerne en negativ attribusjonsstil.

Ofte er det slik at mennesker har begge deler, og vil falle i den ene eller den andre “kategorien” avhengig av utfordringer de møter i livet. Det er derfor viktig å være bevisst hvilken type “mindset”og attrubusjonsstil som dominerer din hverdag og utvikling, og sørge at du har gode mål og mestringsstrategier i din treningshverdag og på stevner.

Hvordan utvikle gode strategier?

Under finner du en oversikt over gode strategier som kan bidra til å utvikle et “growth mindset”. Se gjerne videoen for å få enda mer forståelse for hvordan du kan utvikle og implementere gode utviklingsstrategier og bli den rytteren du drømmer å bli.

1. Se på utfordringer som mulighet for utvikling.
2. Prioriter læring foran bekreftelse.
3. Fokuser på prosess og utvikling foran resultat og perfeksjonisme.
4. Prioriter solid innlæring og utvikling foran hurtig fremgang.
5. Å feile er en del av prosessen – det betyr ikke at du har mislykkes eller at du er mislykket. (Ref. attribusjonsstil).
6. Lær av andre sine feil.
7. Lær å ta imot konstruktiv kritikk.
8. Lær utholdenhet: Møt opp og hold ut og jobb videre mot målet selv i vanskelige perioder.
9. Sett nye mål for å fortsette å utvikle deg (og hesten).
10. Husk at det tar tid å utvikle ferdigheter!

LES OGSÅ Toleransevinduet som modell for rytterutvikling

LES OGSÅ Skap gode runder på sprangbanen

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Tidsskriftet Sportshest.no

Categories: Fagblogg, Sportspsykologi

Tags: Hestesport, Kommunikasjon, Rytterhelse, Rytterutvikling