Superhingsten Totilas fylte tribunene under Grand Prixen i Wiesbaden i 2014. Ekvipasjen mottok nok en generøs poengsum på 82.800%, noe som ble oppfattet som urettferdig bedømming. Hva kan ligger bak skjevheter i bedømming i dressur?
“Totilas Craze Blindness”
“Totilas is a true pleasure to watch but it would be nice if the judges measured out the performance fairly.” Dette skriver artikkelforfatter i artikkelen Totilas Brings Out the Crowds and Magic at 2014 CDI Wiesbaden i eurodressage.com i 2014.
Det blir i flere avsnitt ramset opp forhold, som forfatteren mener er oversett. Eurodressage skriver blant annet at den svarte hingsten viste litt bedre bruk av kropp og rygg, og at det hele så mer polert ut, men at kontakten mellom hest og rytter fortsatt et stort problem. Hesten gikk med munnen åpen i nesten alle øvelser.
Forfatteren av den aktuelle artikkelen skriver at Totilas er en ekte glede å se på, men det ville være fint om dommerne målte prestasjonen på en rettferdig måte. Grunnleggende faktorer som skjevhet og god kontakt med bittet er viktig, men dette gjenspeiles ikke i poengsummen. Poengsummen er for stor, skriver artikkelfofatteren – og slike skjevheter i poenggivning gis til flere internasjonale toppryttere – som burde ha skåret lavere.
Psykologien bak “Totilas-craze-blindness”
Bekreftelsesbias
For å forstå hvordan “Totilas-craze-blindness” hos dommerne kan forekomme, må vi skjønne psykologien bak; altså “bedømmelsens psykologi”. Artikkelforfatter kaller poengsummen for ønsketenking. Psykologien kan forklare dette som “bekreftelsesbias”. Dommerne kan ha latt bedømmingen bli styrt av forventningen de har til ekvipasjen, eller hesten. Bekreftelsesbias forklarer tendensen mennesker har til å favorisere informasjon som kun bekrefter allerede etablerte oppfatninger og verdier. Man kan med andre ord bli “blind” for de faktiske forhold som foregår.
Omdømme bias (reputation bias)
Dette gjelder ikke bare dressurens verden, men generelt når det gjelder idrett med bedømning. Omdømme bias forklarer hvordan dommere påvirkes av deltagerens omdømme, i dette tilfellet Totilas.
Konformitets-effekt (conformity effect)
En annen type skjevhet som ofte er anerkjent i sportspsykologisk forskning, er konformitetseffekten. Dommerene kan også bli for “konforme” i sin bedømming, spesielt når dommere er i stand til å se resultatene gitt av sine meddommere. Å bedømme Totilas i sin “comeback” kan oppleves vanskelig, og sannsynligheten for “overtilpastning” er tilstede.
Oppsummert kan kompleksiteten i bevegelser og øvelser bli en utfordring for dommeres mentale kapasitet. De skal ikke bare vurdere hesten, men rytteren – over en kort periode, under press. Menneskers kognitive rekkevidde er begrenset – vi må velge ut noe – og da blir noe annet valgt bort. Og under sosialt press (stressor), slik som i denne situasjonen, kan både informasjonsbehandligen og avgjørelser gjøre at poengberegningen går i ekvipasjens favør.
Slike feilslutninger vil selvsagt skje også utenfor de internasjonale stevnene; på distriktsnivå og på nasjonalt nivå.
LES OGSÅ – Totilas Brings Out the Crowds and Magic at 2014 CDI Wiesbaden – eurodressage.com
Video fra Grand Prix i Wiesbaden i 2014
Test din egen oppmerksomhet og mentale kapasitet (Selective attention test)
Du skal i denne videoen teste om du klarer å telle antall pastninger kun til det ene laget (det hvite laget).
LES OGSÅ – Går moderne dressuravl på bekostning av hestens helse?
LES OGSÅ – Rytterens sits avgjørende for karakterer i visse øvelser
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Categories: Fagblogg, Sportshestmanagement, Sportspsykologi
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply