Inspirerende artikkel fra en clinic med selveste Kyra Kyrklund – som gledelig deler sine “hemmeligheter” bak sin formidable suksess som dressurrytter.
Tema for clinicen var knyttet til områder som er viktige når man er på vei opp i klassene. Kyra fokuserte på hvordan man skal gå frem for å danne best mulig grunnlag for samling og ridbarhet på høyere nivå i dressur. Rytterne på clinicen ridde på PSG nivå og oppover, og Kyra delte ivrig av sin kunnskap med ryttere og publikum.
Man bør ikke spesialisere seg for tidlig
Dressurstjernen Kyra Kyrklund tok nok en gang turen til AEG for å dele sin kunnskap med publikum.
Kyra, som har representert Finland i OL seks ganger, og er landslagstrener for det svenske landslaget i dressur, synes ikke at du skal spesialisere deg innenfor en gren for tidlig i ridningen. – Jeg har fremdeles nytte av tiden som sprangrytter når jeg rir inn dressurhester, sier rideprofessoren. Kyra har dessuten også deltatt i fire VM, fem EM og har vunnet flere World Cup-finaler.
– Når du rir hesten din, trener du den også. Man må være bevisst på at man som rytter påvirker hesten sin til enhver tid. Rytteren er treneren, sier Kyra, som også påpeker at det finnes flere forskjellige veier til hvert mål.
– Som trener må du finne en spesifikk ting du vil endre på og gjøre bedre, og når du får orden på den største utfordringen din vil de andre småtingene ofte ordne seg automatisk. Om det du gjør ikke fungerer, er det aldri noe galt i å bytte taktikk og prøve noe nytt.
– Noen ganger er det nødvendig å gjøre ting på en annen måte for å oppleve utvikling. Prøver du deg frem vil du til slutt komme frem til løsninger som passer for både hesten og deg som rytter, forklarer dressurtreneren.
Alle rytterne som deltar på clinicen har på forhånd fortalt at de har problemer med «å sitte behagelig» på hesten i trav og alle ønsker å få hesten kvikkerer i bakbeina. -Dette har nok ikke så mye med hesten å gjøre, sier Kyra, men med kvaliteten på samlingen.
Hestene og rytterne som deltar på clinic er på vei opp i klassene. – Man kan egentlig ri PSG «uten samling», sier dressurprofessoren, men da vil man åpenbart få problemer opp i klassene. -Trenere sier ofte hva de vil se, men kanskje ikke så mye om hvordan vi kommer dit?
Samling skjer i hele kroppen
Første ekvipasje inn er Mille Marie Dehn Arvesen og Dancett. Hesten blir gjerne litt «for dyp i fronten»
– Samling er ikke bare bak, men det skjer i hele hesten, påpeker Kyra.
Det er heller ikke bare overlinjen som er i fokus ved samling: Når underlinjen blir kortere (ved at magemusklene strammes) må nødvendigvis overlinjen forlenges.
Alle hester som ikke går i riktig bæring er vanskelig å sitte på
Kyra ber publikum til å reise seg, for å demonstrere poenget sitt. Hun ber oss svaie ryggen og løfte beina, så kromme ryggen og løfte beina: Da ble det åpenbart at det er vanskelig å løfte beina når overlinjen er kort og underlinjen er lang.
– «Mellomdelen» hos hesten skal bli kortere ved samling, og forklarer kroppen til hesten som en «fjær»(spiralfjær) – og man kan ikke bare dra sammen denne «fjæren» og kalle det samling. Hvis vi drar sammen hesten, risikerer vi at den senker ryggen (og korter overlinjen) og ergo forlenger underlinjen (ikke trekker sammen magemusklene). Og som vi fikk demonstrert, fungerer det ikke.
Ikke klem deg fast på hesten med beina
Videre forklarer Kyra at rytterens sits og balanse spiller en viktig rolle ved samling. -Det må være fordelaktige vinkler i rytterens kropp, sier hun, og demonstrerer ved å korte sjenkelen til rytteren litt.
– Rytteren må finne balansen uten å anspenne kroppen, understreker professoren.
Kyra vil at rytteren skal ha den riktige vinkelen i beina, og beina må verken være for lange eller for korte Rytteren må «bære» sine egne bein, slik som hesten, gjennom å stramme magen. Beina skal ikke «holde deg nede i salen», ved å klamre seg til hesten.
Rytteren må finne balansen uten å anspenne kroppen
Myke hender forutsetter at rytteren sitter med riktig balanse i salen, ellers kan vi fristes til å bli sterk i hånden, formaner Kyra. – Dessuten er alle hester som ikke går riktig i bæring vanskelig å sitte på!
Man skal ikke trykke seg ned på hesten med sjenkelen, men man skal sitte oppå hesten. -Kontakten må alltid være elastisk mellom hest og rytter.
Mille Marie får prøve å ri med en halsreim på Dancett, for å kjenne at tøylelengden og kontakten til hesten er jevn, og for å demonstrere hvordan til publikum.
-Kjenn at du sitter riktig på hesten ved å innimellom løfte vekk beina fra hesten: Dette for å sørge for at man ikke klemmer seg ned på hesten med sjenkelen, men sitter oppå den – og med den, understreker en bestemt Kyra.
Hvis ikke kan følgende problem oppstå:
– Hester med fremdrift får det vanskelig om man klemmer seg fast med sjenkel (da man naturligvis trykker med sjenkel og ubevisst signaliserer om mer fremdrift). Hesten vil da gå mer frem, og rytteren vil da mest sansynlig forsøke å bremse hesten gjennom hånden og tøylen, sier Kyra. Dette er en uklar beskjed til hesten. Unødig bruk av sjenkelen gjør hesten mindre responsiv, altså mindre ridbar, forklarer OL rytteren. -Husk å ta bort sjenkelen som belønning på hestens respons, formaner Kyra.
Man bør ikke henge seg for mye opp i hode/nakke posisjon; man må finne et godt utgangspunkt for hesten å jobbe riktig, og man må rett og slett bare begynne et sted. Hvis du ønsker å ta opp hodet til hesten, skal det i såfall kun gjøres med én hånd.
Unødig bruk av sjenkelen gjør hesten mindre responsiv, altså mindre ridbar.
Galopppiruett: Gjør samling på sporet, før du begynner å vende hesten i piruetten, forklarer rideprofessoren.
Klapp hesten med yttertøylen
Dressur er pardans, og handler om samhandling. Klapp alltid hesten på yttertøylen, sier Kyra gjentagende: Hesten skal ikke henge på den støttende utvendige tøylen. Den må bære seg selv, og hver gang du klapper med utvendige og således gir etter på støttende tøyle, får du svar på om hesten bærer seg selv.
Steglende og økning
Om å ri hesten frem: Steglengden og takten bestemmer om vi kan ri frem eller ikke. Og for å forklare dette er ikke Kyra redd for å by på seg selv! Hun løper over ridebanen for å demonstrere hva som skjer hvis du forsøker å øke tempoet på en spent hest. Publikum ler. – En spent hest vil bare ta flere steg uten å forlenge steget, understreker hun. En avspent hest som bærer seg riktig vil kunne forkorte og forlenge stegene sine, forklarer hun.
Samling, kvikkhet og følsomhet
Den andre ekvipasjen som er med på clinicen er Nora Katharine Tysnes og Aquila Foldager.
Denne rytteren ønsker at hesten skal bli noe kvikkere bakbeina, og vil blant annet jobbe med å få hesten «opp av marken» i galopp.
Hvordan kan rytteren innvirke på hesten for å få den kvikkere?- Her må underlinjen/magen strammes for at ryggen skal komme opp på hesten, poengterer Kyra.
Vi jobber 8 timer hver dag for å betale for at hesten som skal jobbe 1 time hver dag; og da skal hesten helst jobbe mer enn rytteren når den samler seg.
– Man bruker sjenkel og pisken på samme måte, legger Kyra til. – Vi legger kun til pisken når vi trenger den, og etter legger vi den bort. Poenget er at vi vil at hesten skal reagere på hjelperne, slik som med foregående hest. – Derfor må vi ikke bruke sjenkelen til å henge fast på hesten, gjentar rideprofessoren. – Sjenkelen er der for å snakke til hesten – det er språket du bruker, med andre ord. – Man må ikke være fiksert på bare halsen og hode, men kjenne etter hva som skjer i hele kroppen til hesten!
– Hesten skal gå som i en tunell (rettstilt, mellom tøyle og sjenkel), forklarer hun.
Hesten flytter vekten fra forparten og bakover når den samler seg, og Kyra legger humoristisk til: – Vi jobber 8 timer hver dag for å betale for at hesten som skal jobbe 1 time hver dag; og da skal hesten helst jobbe mer enn rytteren når den samler seg, sier Kyra spøkefullt.
Hun minner gjentagende om at rytteren ikke må holde balansen på hesten med å klemme med sjenkelen. Og hesten kan kun fatte galopp når invendig bakbein er foran, påpeker Kyra.
– Og når du samler hesten, og får respons – bli ikke grådig, men klapp hesten på utvendige for å kjenne at hesten bærer seg selv. Og «sitt kvar»! Bærer ikke hesten seg selv uten rytterens «styrke» kommer den ikke til å synes at jobben er noe «heisann sveisan», sier dressurrytteren uttrykksfullt.
Tredje og siste ekvipasje ut var Line Østli og Stall K’s Roomy.
I piaff hadde denne hesten en tendens til å bare trampe med bakbeina, og det ble jobbet for at hesten skulle samle seg og også trampe med forbeina også.
Rytteren får bruke pisken, og ikke sjenkel, for at pisken skal bli en positiv hjelp, og gå frem, istedet for at den stopper og tramper med bakbeina.
Rytteren får beskjed om å aktivisere galoppen på samme måte.
– Passage er en del av traven, og vi må kunne innvirke på den, så hesten må respondere på sjenkelen. Det gjør den ikke hvis du hele tiden kjører «med full gass». Samme gjelder med overganger. Man må kunne forkorte og forlenge, gjøre stegene «lugnerer» og kvikkere. I Grand Prix skjer ting fort og hele tiden. Ikke klem med sjenkel på hesten når den piaffer! Bruk heller sjenkelen om den slutter, sier Kyra strengt. Ellers blir det en lite trivelig opplevelse for hesten.
Passage er en del av traven, og vi må kunne innvirke på den, så hesten må respondere på sjenkelen. Det gjør den ikke hvis du hele tiden kjører «med full gass».
Våg å dra hjem og prøv på noen ting nytt, formaner hun til publikum, og legger til;«If you always do what you always did, you will always get what you always got». Hvis du ikke er fornøyd med det du oppnår må du endre det du driver med! Vil du ha noe nytt må du gjøre noe nytt.
Clinicen avsluttes med at det spilles «Simply the best» med Tina Turner til Kyra, med klappsalver fra publikum
LES OGSÅ – Tysk dressurlegende: Gi unghesten positive opplevelser og god grunntrening
LES OGSÅ – Charlotte Dujardin: Den unge dressurhesten
Artikkelen ble opprinnelig publisert 25-02-2018.
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a Reply