Mentale helseproblemer ser ut til å være et økende problem og psykiske helseproblemer blant unge en av de største helseutfordringene i Norge. Det er velkjent at å være sammen med dyr kan beskytte mot psykiske lidelser, men når vi ser på ridesport som disiplin, kan det være sammenhenger som gjør at ryttere kan være svært utsatt.

Ryttersporten er kjent for å være en nokså “sunn idrett”. Men det er viktig å erkjenne at sporten også byr på utfordringer. Det blir derfor veldig viktig å legge til rette for at rytterne skal mestrer utfordringene.

Sportspsykologen Michael Caulfield, uttalter i en online artikkel på Horse and Hound, at ryttersporten kan være utsatt når det kommer til psykiske helseplager. Han peker på 6 sårbahetsfaktorer, som er utgangspunktet for denne artikkelen.

1. Det er som regel vanskelig å vinne i ryttersport

Det kan være lite som skal til fra du topper resultatlisten, til du er helt på bunnen. Innsatsen står ikke alltid i forhold til resultatene, og dette kan føre til at ryttere begynner å stille spørsmålstegn med alt de gjør, det seg være sine rideferdigheter, hesten de sitter på osv.

2. En krevende livsstil

Livet med hest er både givende og meningsskapende, noe som i seg selv kan beskytte mot psykiske helseplager. Men livstilen som ryttersporten ofte inviterer til er i utgangspunktet veldig krevende, fordi, som vi vet med hestelivet – det er uforutsigbart og ofte utenfor vår kontroll. Du kan bruke tre år på forberede deg til noe, og om morgenen før du drar kan hesten likegjerne ha blitt syk eller skadet. I følge sportspsykologen Michael Caulfield, kan en slik uforutsigbarhet oppleves «utmattende.»

3. Du er avhengig av flaks

Det er så mange faktorer du er avhengig av for å lykkes i hestesporten: Rideferdigheter, hestens kvaliteter, ferdigheter og helse. Det er økonomiske hensyn, tilgang på fasiliteter, trenere, sportslig oppbacking osv., og da like mange ting å bli fortvilet over –  når det ikke fungerer.

Mye av dette faller på plass hvis man jobber ut i fra et godt system, men man må også – desverre, ha litt flaks på veien.

4. Følelse av å være isolert eller ha lite støtte

Det er ikke så vanlig i ryttersporten at man kommer inn i et organisert nettverk, slik man ofte gjør hvis man starter opp med andre idretter. Det er ofte slik, at det kan bli opp til hver enkelt å «finne sin vei,» og mange mangler den støtten som faktisk kreves for å lykkes i ridesport. Dette er en sårbarhetsfaktor som kan bidra til en feiloppfatning av egne evner, og det kan blant annet føre til depresjon og utbrenthet.

5. Sosiale medier

Sosiale medier kan bidra til både angst, depresjon og en generell følelse av utilstrekkelighet. Ofte brukes sosiale medier – direkte eller indirekte, til sammenligne seg selv med andre. Det bilde man ofte får av andres fremgang eller prestasjoner gjennom sosiale medier, er sjelden det riktige bildet av andres situsasjon. For eksempel er det mange som sammenligner sine egne dårlige resultater eller feil med andres gode resultater og fremgang, helt uvitende om hva andre ryttere plages med, eller har gjort av feil på veien. Denne «feilpersepsjonen» øker faren for å psykiske helseplager.

6. Økonomisk stress og bekymring

Man er som regel avhengig av god økonomi og tilgang til gode hester dersom man skal lykkes i hestesporten. Dette kan for mange innebære potensialet for overbelastning, eller manglende mulighet for å kunne hevde seg eller nå det nivået man ønsker. Dessuten er det mange toppryttere som ikke eier hestene sine selv, og derfor kan risikere at hestene blir solgt underveis. Noen må også selge egne topphester, for å ha økonomi til å i det heletatt kunne fortsette med sporten.

Det er selvsagt mulig å peke på flere faktorer i ryttersporten som kan være særlig utfordrende, så disse punktene er ikke uttømmende. Men de gir likevel en grei indikator på at ryttersporten har en del faktorer som gjør ryttere sårbare for blant annet angst, depresjon og stressrelaterte plager. Spørmålet som gjerne stilles da er; nårtid er det et helseproblem, og hva kan man gjøre?

Hva er egentlig et psykisk helseproblem og hvordan oppdager man det?

Det er i utgangspunktet ikke noen enkle svar på disse spørsmålene. Alle har gode og dårlige dager i stallen, og de aller fleste kjenner på tungsinn og fortvilelse uten at det nødvendigvis er en depresjon.

Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser. Med psykiske plager refereres det vanligvis til tilstander som oppleves som belastende. Psykiske plager karakteriseres ikke som diagnoser. Betegnelsen psykiske lidelser brukes bare når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt.

Psykiske helseplager og mentale lidelser skal tas på alvor! Vær klar over at en depresjon kan være livstruende: Nesten 15% av dem med ubehandlet depresjon begår selvmord!

Når utfordringene overgår det som individet klarer å mestre og man føler seg overveldet, og/eller de dårlige dagene begynner å bli standarden – da må man være oppmerksomme! Mentale plager skal tas på alvor, fordi «runddansen» med psykiske helseplager -og lidelser kan være en dans det er vanskelig å komme seg ut av – spesielt på egen hånd. Vær klar over at en depresjon kan være livstruende: Nesten 15% av dem med ubehandlet depresjon begår selvmord!

De vanligste psykiske helseplagene kan nok sies å være depresjon og angst. 15-20 % av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.

LES OGSÅ – Verdensdagen for psykisk helse – verdensdagen.no

Omtrent 8 % av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse. Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2008 viser at om lag 8-10 % av den voksne befolkningen i Norge har betydelige psykiske plager, og norske og internasjonale studier viser at 30-50 % av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. (Kilde: Folkehelseinstituttet.)

I denne artikkelen gjør vi derfor en kort gjennomgang av depresjon, angst, samt utbrenthet og stress – da dette kan være plager eller lidelser som sammenfaller med de 6 sårbarhetsfaktorer som er vist over.

DEPRESJON

Alvorlig deprimerte opplever ofte at de ikke er i stand til å takle hverdagen. Depresjon er en forstyrrelse i hjernen med endringer i hvordan hjernen arbeider. Det gir seg uttrykk i nedstemthet, tap av livsglede, søvnvansker og kan gi tanker om selvmord. Det finnes forskjellige grader av depresjon, og symtomene kan variere fra person til person.

Hovedsymptomene er:

• Tristhet mesteparten av tiden
• Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker

Hvis du er deprimert, har du hatt minst ett av ovenstående hovedsymptomer pluss fem av følgende plager nesten hver dag de siste to uker:

• Søvnvansker (sover for mye eller for lite)
• Manglende matlyst eller økt appetitt
• Lite energi
• Lav selvfølelse eller grunnløs skyldfølelse
• Veldig rastløs eller at alt går sakte
• Vansker med å tenke og konsentrere seg
• Selvmordstanker

Kilde: helsenorge.no, nhi.no

Når nedstemtheten er av en slik grad at det begynner å gå ut over dine daglige gjøremål og svekker livskvaliteten i flere uker eller månder, har det blitt et problem.

ANGST 

Å kjenne på frykt, usikkerhet og angst kan være helt normale reaksjoner på noe som oppleves som truende. Det er derfor vikig å skille mellom normale følelser og sykelig angst. Ved sykelig angst antar man at angstsymptomene utløses lettere og hyppigere enn normalt, og at de er “overdrevet” og urimelige i forhold til situasjonens karakter.

Angsttyper:

• Panikkangst er anfall med følelse av intens frykt eller ubehag. De oppstår helt uventet, og er ikke relatert til noen typisk situasjon.
• Fobier, på sin side, preges av at man opplever angst i spesifikke situasjoner, og at man unngår disse situasjonene for å redusere angsten. Fobiene er for spesifikke og klart avgrensede fenomener – reagerer på ulike dyr, edderkopper, høyder, trange rom, blod, og sosiale situasjoner.
• Generalisert angstlidelse er til stede hele tiden, uavhengig av situasjon. Det er vanlig at pasienten føler seg anspent og nervøs.
• Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) har utgangspunkt i en bestemt svært opprivende hendelse som for eksempel en naturkatastrofe eller en voldtekt eller en ulykke. Etter denne hendelsen gjenopplever man den skremmende hendelsen, enten i drømme eller i våken tilstand. Man vil unngå ting eller situasjoner som minner om hendelsen.

Depresjon, stoff– og alkoholmisbruk samt schizofreni kan også føre til angst.

Kilde: nhi.no

UTBRENTHET OG STRESS

Utbrenthet er ikke en diagnose, men et begrep som benyttes for å beskrive en stressreaksjon der man føler seg følelsesmessig og mentalt utslitt på grunn av langvarige stressbelastninger. Det kan for eksempel være på grunn av langvarig press eller stressende situasjoner på jobb, skole, idrettsprestasjoner eller vanskelige livssituasjoner.

Mange sykdommer har symptomer som kan minne om utbrenthet. For eksempel angst, depresjon eller kronisk utmattelsessyndrom. Det er derfor viktig at legen sjekker at det ikke er en annen tilstand det dreier seg om.

Når man beskriver utbrenthet, er det tre begreper som er sentrale:

• Følelsesmessig utmattelse
• Følelsesmessig distansering
• Redusert personlig yteevne

Andre typiske kjennetegn kan være:

• Hodepine, anspente muskler, trykk over brystet, hjertebank, kvalme eller svimmelhet.
• Forandret søvnmønster – du sover mer eller mindre enn før.
• Forandret appetitt.
• Problemer med mage/tarm.
• Du blir lett syk.
• Fremmedgjøring av jobbaktiviteter.
• Tretthet og slitenhet på jobb og når arbeidsdagen er over.
• Tap av arbeidsglede. Negativ eller frustrert i forhold til arbeidet du gjør, arbeidsplassen og kollegaer.
• Fysisk slitenhet. Orker ikke å gjøre mye på fritiden.

Kilde: nhi.no

Vær oppmerksom på at utbrenthet kan komme så gradvis at det kan være vanskelig å forstå at det er det som skjer. Det er derfor viktig å ta kroppens signaler på alvor! Veien tilbake etter en alvorlig stressreaksjon kan være hard og vanskelig, og det kan ta uker, månder og år.

Hva kan gjøres?

1. Ta den psykiske helsen på alvor!

Alle har en psykisk helse! Mange forbinder feilaktig begrepet psykisk helse med psykiske lidelser. Mental helse innebærer i følge WHO (Verdens Helse Organisasjon) at individet er i stand til realisere sitt potensiale, at det kan takle hverdagslivets normale stresspåkjenninger, arbeide produktivt og motivert samt være i stand til å bidra i sitt nærmiljø. I tillegg vektlegger WHO at individet skal ha en positiv identitetsfølelse, kunne forvalte egne tanker, følelser samt utvikle og opprettholde sosiale relasjoner.

Hvis du føler endringer i humøret, føler deg demotivert, engstelig, grubler mye, eller kanskje er uvanlig selvkritisk over en periode lengre enn 2 til 3 uker, kan det være “fare på ferde.” Da er det viktig å ta grep. 

2. Snakk med noen!

Å slite med psykiske helseproblemer på egen hånd kan i værste fall forverre helsen. Det kan være vanskelig å komme seg ovenpå igjen, fordi man alene ikke klarer å iverksette de riktige tiltakene, eller klarer å se de riktige løsningene.

Er man deprimert, for eksempel, har depresjonen en tendens til å svartmale alt du driver med og deg selv inkludert. Du kan komme til å skape endringer som ikke nødvendigvis er til det beste for deg selv. Deprimerte har også en tendens til å undervurdere egne ferdigheter og muligheter, og klarer ikke se sin verdi. Snakk med noen du stoler på! SØK HJELP TIDLIG! Du kan enten ta kontakt med privatpraktiserende psykolog uten henvisning, eller kontakte fatlegen din og få henvisning til psykolog, eventuelt andre instanser. Det avhenger av alvorlighetsgraden.

Har du selvmordstanker og ikke tør å snakke om det med noen du kjenner, ta kontakt med legen din eller ring en gratis hjelpetelefon:

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321
• Kirkens SOS: 22 40 00 40​

LES MER – Selvmord og selvmordstanker – helsenorge.no

3. Prestasjon og stress – Gjør de nødvedige endringene!

Problemene kan oppstå hvis kravene som stilles til deg overgår din evne til å mestre dem. Det kan handle om at du har for mye å gjøre, eller at du presterer på et nivå som overgår dine kvalifikasjoner eller evner.

Man kan verken lære eller utvikle seg bra hvis man lever i en ekstremtilstand, da kronisk stress kan gå utover konsentrasjon, hukommelse og evnen til å lære. Litt stress kan styrke fokus og prestasjon i de situsjoner du trenger det, som i konkurransesammenheng, men konstant stress dag ut og dag inn, kan faktisk endre hjernen din!

Se denne videoen om hvordan kronisk stress kan endre hjernen og adferden din:

Terskelen for hva man tåler og hvilket sportslig opplegg man utvikler seg best i varierer fra person til person. Det er viktig at det blir tilrettelagt for de individuelle forskjellene, slik at ryttere får utvikle seg i det tempoet som passer hver enkelt. Det er ikke nødvendigvis de rytterne som utvikler seg raskest som blir de beste. Talent og utvikling handler like mye om interesse og utholdenhet, og om riktig management. Dessuten fortjener alle som driver med ridesport muligheten til utvikle seg.

Det er også viktig å kartlegge om rytterenes totalbelastning er for stor; satsing må stå i forhold til rytterens stresstoleranse, og jobb og/eller skoleprestasjoner må alltid legges til i “stressregnskapet.” Hvis man hele tiden skal prestere på alle arena i livet, på konkurransebanen, jobben, sosiale medier – er det fort gjort å overgå sin kapasitet til å mestre presset.

LES OGSÅ – Foretrekker hesten kvinnelige eller mannlige ryttere?

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Tidsskriftet Sportshest.no

Categories: Artikler, Kommunikasjon og atferd, Sportspsykologi

Tags: Mental helse, Rytterhelse