Hvor fort vokser fosteret? Hva veier føllet like før fødsel? Drektigheten hos hest er en fascinerende og kompleks prosess. I denne artikkelen vil du få svar på disse spørsmålene og lære mer om hva som skjer under drektigheten hos hoppen.
Når en hoppe bedekkes – naturlig eller kunstig – plasseres sædcellene i inngangen til livmoren, like ved livmorhalsen. Herfra finner de veien og svømmer oppover livmorens horn, videre over i egglederen og mot eggstokken inntil de møter en eggcelle som er klar til å bli befruktet.
Eggcelle og sædcelle smelter sammen til en ny celle. Denne cellen, som er starten på et foster, kaller vi en zygote.
Etter selve befruktningen, starter zygoten sin vandring videre ned egglederen på vei mot livmoren. Vanligvis kommer den frem til livmorhornet på dag 6 etter befruktningen.
LES OGSÅ – Valg av bedekningsmetode – fersk sæd, kjølesæd og frossen sæd?
Livet i livmoren – første fase
Zygoten – som ikke var annet enn to kjønnsceller smeltet sammen til én – utvikler seg videre til et embryo når det har nådd frem til livmoren. Den opprinnelige zygotecellen deler seg på nytt og på nytt. Embryoet har differensierte cellegrupper som etter hvert – ved ny celledeling – skal forme seg til å bli føllets kropp og indre organer.
Embryoet svømmer inni en væskefylt blære (disse to sammen kalles gjerne fosterblæren), som siden blir til fosterhinnene fylt med fostervann.
Fra dag 6 til dag 8 vandrer det ned fra ytterst på livmorhodet til midten av livmorens hoveddel.
Så begynner en fase med voldsom bevegelse. Embryoet og væskeblæren flytter seg inne i livmoren, fram og tilbake, fra horn til horn, mellom 10 og 20 ganger hver dag.
For at drektigheten skal opprettholdes, er det svært viktig at embryoet får bevege seg fritt over hele livmoren.Finnes det store cyster i livmorveggen, kan de blokkere adgangen til enkelte deler av livmoren
Denne aktiviteten fortsetter til embryoet omsider slår seg til ro og fester seg til et eller annet sted på livmorveggen, vanligvis i bunnen av et av hornene, mellom dag 15 og dag 17.
Hensikten med denne bevegelsen er å gi signal til livmoren, og til resten av hoppas reproduktive system, om at drektighet ee etablert. I eggstokken, der egget løsnet, vokser det etter eggløsning fram en hormonproduserende kjertel – «det gule legeme». Denne kjertelen produserer hormonet progesteron, som tar vare på fosteret i livmoren, og hindrer hoppa å gå inn i en ny brunst.
Signalet fra fosterets bevegelse er rettet mot livmorveggen for å hindre den i å skille ut stoffer som bryter ned «det gule legeme».
For at drektigheten skal opprettholdes, er det svært viktig at embryoet får bevege seg fritt over hele livmoren. Finnes det store cyster i livmorveggen, kan de blokkere adgangen til enkelte deler av livmoren. Hvis embryoet på denne måten ikke får kontakt med hele overflaten av livmorveggen, kan det føre til avbrutt drektighet.
LES OGSÅ – Tidlig drektighet: Omsorg, fosterutvikling og fostedød
Fosteret
Fra og med dag 40 etter befruktning kaller vi det blivende føllet et foster, og ikke lenger embryo. Det består da ikke bare av en klump med celler, derimot har cellene begynt å differensiere seg fra hverandre.
Forskjellige cellegrupper får spesielle egenskaper, og det dannes grunnlag for utvikling av ulike kroppsdeler og indre organer.
Noen særlig vekst av fosteret skjer ikke før etter flere måneder
Den væskefylte blæren som omga embryoet, vokser også, og blir til fosterhinner. Fosterhinnene fyller sakte opp livmorens hulrom, og har nådd full størrelse rundt dag 80 – 85. Hele livmoren er da fyllt med fosterhinner. Paralellt med veksten legger fosterhinnen seg inn mot livmorveggen, fester seg til den, og vokser etter hvert sammen med den, og danner morkaken – placenta.
All næring til fosteret føres gjennom placenta, og alle avfallsstoffer fra fosteret føres tilbake til hoppa gjennom placenta. Dette fungerer fordi avstanden mellom fosterets vev (fosterhinnene) og hoppas vev (livmoren) er så kort, og skillet så tynt, at stoffer kan passere direkte fra den ene siden til den andre. Placenta er fullt utviklet og i full funksjon rundt dag 120 – 140.
LES OGSÅ – Hvordan velge en god avlshoppe?
Fosterets vekst
Det er, som man forstår, mye som skal til for å få fosteret etablert, og den første tiden av drektigheten går med til alt dette. Noen særlig vekst av fosteret skjer ikke før etter flere måneder. Derimot går tiden med til fosterhinnenes og morkakens utvikling, differensiering av fosterets cellegrupper, og etablering av strukturer som er forløperne til organer og kroppsdeler.
Før følling, på dag 330, er den normale fødselsvekten på 50 kg nådd
På dag 24 veier fosteret 8 gram – omtrent like mye som en sukkerert. På dag 40 veier det 14 gram – som en oliven. Og på dag 60 veier det 28 gram – som en mus. Etter 100 dager veier fosteret 500 gram, like mye som en kattunge.
Den påfølgende perioden øker veksten noe. Allerede på dag 150 veier fosteret 3 kg, som en kanin. Og på dag 240 er vekten så mye som 22 kg, tilsvarende et lam.
240 dager er omtrent 8 måneder, og på dette tidspunktet gjenstår det litt over 3 måneder av gjennomsnittlig drektighet.
I denne siste perioden dreier alt seg om vekst. Fosteret er for så vidt ferdig utviklet – det gjenstår bare å bli større. På dag 270 har fosteret vokst 15 kg, og nådd en vekt på 37 kg, omtrent som en stor hund.
Før følling, på dag 330, er den normale fødselsvekten på 50 kg nådd.
Men hesten har en svært variabel drektighetslengde og -utvikling. Disse tallene er gjennomsnittlige, og gjelder for hester med voksenvekt rundt 500 kg.
Fram mot følling
Hvordan fosteret er plassert i livmoren ved 5 – 6 måneders drektighet, kan variere. De fleste fostre ligger med hodet rettet bakover mot livmoråpningen, men de kan også ligge på tvers eller med hodet rettet mot livmorhornene.
Ved undersøkelse 7 – 11 måneder ut i drektigheten, vil man imidlertid finne de aller fleste fostre med hodet rettet mot livmoråpningen.
Mellom 5 og 7 måneder trekker muskulaturen i veggen på hornene av livmoren seg sammen, slik at mesteparten av fosteret blir liggende midt i livmoren (livmorkroppen).
Men ved rundt 10 måneder åpner et av hornene seg igjen, slik at fosterets bakben kan smyge seg inn. Livmorveggen slutter seg deretter tett rundt bakbena, og denne «fangingen» spiller trolig en viktig rolle når fosteret senere posisjonerer seg fram mot følling.
I de siste dagene før følling beveger fosteret seg mye. Mesteparten av tiden vil det ha neseryggen, nakken eller ryggen rettet mot livmoråpningen, og bena trukket inn
under seg.
Når føllingens første stadium settes i gang, vil sammentrekning av livmorveggen stimulere føllet til å strekke seg ut, vri seg rundt så ryggen vendt oppover, og føre framben og nese inn i den stadig mer åpne livmorhalsen.
Alt ligger nå til rette for siste del av den befruktede eggcellens utvikling til fullverdig føll: selve føllingen.
Denne artikkelen ble publisert første gang 14. februar 2019.
LES OGSÅ – Forberedelse fram mot følling – hvilke tegn viser hoppen?
LES OGSÅ – Det nyfødte føllet – de fysiologiske og fysiske egenskapene som er unikt hos den nyfødte (Del 1)
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Foto: Adobe stock
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a comment