Smerter i underlivet ved ridning kan skape usikkerhet, og temaet er fortsatt lite belyst. Hva kan være årsaken til smertene? Hvilke områder i underlivet belastes under ridning? Hva sier forskning om dette?

Helsetidsskriftet.no publiserte nylig en omfattende artikkel om smerter i underlivet hos ryttere. Her gir vi en kort oppsummering av mulige årsaker, typiske symptomer og forslag til forebyggende tiltak for de som trenger det.
Hva sier forskning om ryttere og smerter i underlivet?
Forskning på smerter i underlivet hos ryttere er foreløpig begrenset, og kun et fåtall studier har undersøkt hvordan mekaniske belastninger påvirker sensitive områder i bekkenet under ridning.
En nyere studie viser at ridning øker trykket mot vulva, spesielt i perinealområdet – det følsomme området mellom skjede og anus. Dette trykket oppstår gjennom samspillet mellom rytterens bekken, salens utforming og hestens bevegelse. Trykk og friksjon i dette området kan utløse eller forverre smerter.
Forskning viser at flere individuelle faktorer kan påvirke risikoen for smerter i underlivet hos ryttere, blant annet kroppsmasseindeks (BMI), salens utforming og hestens gangarter. Spesielt galopp i høyt tempo gir betydelig økt trykk mot de sensitive områdene underlivet.
…erfarne ryttere ser ut til å kunne kontrollere trykkbelastningen bedre i visse situasjoner
Trykket mot perineum kan være en mulig risikofaktor for utvikling av pudendal nevralgi, en tilstand hvor nerven i området blir irritert eller klemt. I tillegg er det rapportert forekomst av vulvasmerter, blant annet vulvodyni, og bekkenrelaterte traumer hos kvinnelige ryttere.
Samtidig antyder forskning at mer bløtvev rundt underlivet kan ha en beskyttende effekt, og at erfarne ryttere ser ut til å kunne kontrollere trykkbelastningen bedre i visse situasjoner.
LES OGSÅ – Forskning: Ridning er meningsskapende og bedrer helsen
Tilstander som ryttere kan være oppmerksomme ved smerter i underlivet
Vulvodyni
Vulvodyni er en sammensatt smertetilstand i vulva, der man ikke finner noen klar medisinsk årsak. Før diagnosen kan stilles, må derfor andre tilstander som infeksjoner, hudsykdommer, skader eller andre gynekologiske tilstander utelukkes. Smertene må ha vært til stede i minst tre måneder.

Smertene kan ha en brennende, stikkende eller sviende karakter og kan forverres ved press, berøring eller langvarig sitting. Man kan oppleve å ha vondt i bestemte områder eller det kan være mer diffuse smerte i hele eller deler av vulva.
Smerter kan oppstå i forbindelse med spesifikke aktiviteter, komme og gå, eller være tilstede hele tiden.
Vulvodyni ses også ofte sammen med andre smertetilstander, noe som antas å ha sammenheng med felles sårbarhetsfaktorer, som for eksempel nevroinflammatoriske prosesser.
Pudendal nevralgi
Pudendalnerven forsyner viktige områder i underlivet, som perineum, anus, endetarm, nedre urinveier og kjønnsorganer. Når nerven blir klemt eller betent, kan det føre til smerter og nedsatt funksjon disse områdene.
Smertene ved pudendal nevralgi forverres ofte ved sitting, og det er vanlig at smerten blir sterkere utover dagen. Mange beskriver smertene som brennende, prikkende, verkende, stikkende eller skarpe, kanskje som et slags «elektrisk støt».
Urogenitale plager og tørre slimhinner
Overgangsalder medfører naturlig nedgang i kroppens østrogenproduksjon. Dette kan gi strukturelle og funksjonelle endringer i vevet i urinveiene og i kjønnsorganene. Mange kvinner vil derfor oppleve symptomer som tørrhet, svie, irritasjon og gi smerter og ubehag. Slike plager kan påvirke fysisk aktivitet, som ridning.
Det finnes effektive behandlinger som menopausal hormonbehandling (MHT), og ulike ikke-hormonelle behandlinger.
Fuktighetsgivende midler og glidemidler kan redusere friksjon og irritasjon ved tørrhet i underlivet. Det anbefales at disse midlene har kroppslik sammensetning med riktig pH-verdi, og ikke inneholder ingredienser som parabener og konverseringsmidler som klorheksidin og Polyquaternium-15.
Fuktighetsgivende midler og glidemidler finnes på apotek, hvor man kan spørre om råd for riktig bruk.
LES OGSÅ – 10 grunner til at hestelivet er fysisk og psykisk helsefremmende
Kan man forebygge smerter og belastning i underlivet hos ryttere?
Ta plagene på alvor
Forskning er foreløpig ikke tydelig nok til å gi sikre anbefalinger, men noen tiltak virker likevel fornuftig i lys av eksisterende kunnskap.
Ryttere er vant til at ridning kan gi forbigående smerter og sårhet. Men om man opplever vedvarende smerter eller plager, bør man unngå aktiviteter som forverrer plagene, inntil man har fått en grundig undersøkelse av lege eller gynekolog.
Bruk klær, undertøy og produkter med omhu
Generelt anbefales det at man unngår sterke såper og parfymerte produkter i underlivet. Løstsittende klær og bomullstøy kan redusere irritasjon, og fuktighetsgivende midler kan gi avlastning til tørre slimhinner – men disse bør være tilpasset miljøet i underlivet.
Unngå overbelastning
Ryttere har nok ofte god forståelse for hva som kan gi økt trykkbelastning og potensielle smerter. De fleste opplever nok at lettridning i trav gir mindre belastning enn nedsittende trav, og at lett sete i galopp kan avlaste trykket mot underlivet. Å variere sitsen kan derfor være gunstig dersom man opplever sårhet eller ubehag.
Mange rir gjerne flere hester, eller rir mye og lenge. Det er mulig å redusere sittetiden i salen ved å gå ved siden av hesten når dette er trygt, for eksempel under nedskritting. Dette gir samtidig mindre belastning av hestens rygg, og blir dermed en vinn-vinn situasjon for både for hest og rytter.
Lange rideturer gir naturligvis mer belastning enn kortere turer. Hvis lange rideturer gir smerter eller ubehag, kan man eventuelt bruke en myk pad for å avlaste trykket.
Vurdere salens utforming
Det kan være en fordel å vurdere salens utforming og se om den passer til rytterens bekken. Sannsynligvis vil en sal med et mykere sete gi mindre belastning enn en med hardere sete.
Hele artikkelen kan leses på helsetidsskriftet.no
Artikkelen er ment som generell informasjon og kan ikke erstatte individuell undersøkelse og vurdering hos lege eller gynekolog.
LES OGSÅ – Dårlig tilpasset saler gir ryggsmerter både hos hest og rytter
LES OGSÅ – Rytterhelse: Sits og belastningsskader
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Illustrasjon: Helsetidsskriftet.no Foto: Canva/Sportshest.no
Categories: Artikler, Forskning, Hestevelferd og helse

Leave a comment