Alle som jobber og lever med hester har som mål at hestene skal ha det best mulig. Hestevelferd, skadeforebygging og størst mulig holdbarhet er viktig. Heldigvis forskes det stadig på disse temaene, og her er noen områder fra forskning innen dressur for deg som vil holde deg oppdatert.

Mellomtrav og øket trav øker belastningen på kodeleddet, hasen og gaffelbåndet

Vi har lenge vært klar over at kodeleddet på både framben og bakben strekkes mer når hesten øker tempoet. Men det har tidligere vært lite forskning på hvordan belastningen på kodeleddet varierer innenfor dressur-spesifikke gangarter. 

Studien er utført på ti unghester og ti voksne dressurhester i samlet, mellom- og øket trav. Ved å bruke måleinstrumenter festet på bena sammen med høyfrekvent filming, ble vinkelen på kodeleddet analysert i ulike gangarter og på ulikt underlag. 

Studien kan også bidra til å forklare hvorfor hester med ekstravagante bevegelser er mer utsatt for gaffelbåndskader

Resultatene viser at en økning av travet, altså både mellomtrav og øket trav, gir øket strekk av kodeleddet, uavhengig av underlaget. Endringen var større hos de voksne hestene enn hos de unge. I tillegg så man økt belastning på hasen under mellomtrav og øket trav, uavhengig av underlag. Dette, sammen med belastningen på kodeleddet, kan settes i sammenheng med skader på gaffelbåndet som dressurhester ofte opplever. 

LES OGSÅ – Norsk studie: Lang og dyp rideform har flere positive effekter på hesten!

Resultatene kan bety at skaderisikoen faktisk er større ved mellom- og øket trav, sammenliknet med samlet trav, stikk i strid med hva man lenge har trodd. Det kan også bety at man skal begrense bruken av mellomtrav og øket trav under trening, for å ikke utsette hesten for høyere belastning enn nødvendig.

Studien kan også bidra til å forklare hvorfor hester med ekstravagante bevegelser er mer utsatt for gaffelbåndskader.

Ut i terrenget – hvordan påvirker underlaget bena til hesten?

Det er gjort mye forskning på underlag og underlagets betydning, i mange disipliner. Men når man rir på tur – på gress, grus eller asfalt – hvordan påvirkes steget og belastningen på bena da? 

I denne studien ble det målt vibrasjon fra underlaget, og hvordan underlaget påvirket bevegelsessymmetri i skritt og trav. 

Resultatene viser at jo fastere underlag, jo kraftigere vibrasjoner spres til hestens ben. Hestene som deltok viste størst grad av asymmetri på gress, men hverken gress, grus eller asfalt hadde noen påvirkning på hestens plassering av bena.

Hvordan påvirker rytteren hestens symmetri?

Symmetri hos hestene under trening og konkurranse er en av hestesportens viktigste problemstillinger. En symmetrisk hest belaster kroppen likt på begge sider, og har mindre risiko for skade som følge av overbelastning av den ene siden. Hvordan påvirker rytteren hestens symmetri? 

I en ny studie ble syv dressurhester på høyt nivå undersøkt på tredemølle. Målinger ble foretatt i skritt og trav, i ulike hastigheter, med og uten rytter. Det ble gjort målinger for å kartlegge forskjeller mellom hestens høyre og venstre side, blant annet på steglengde, stegets kraft, benas belastning og ryggens form. 

Det ble funnet en økt grad av asymmetri når hesten ble ridd i dressur-form. Noen forskjeller var tydeligst i skritt, andre i trav. Dette betyr at rytteren, eller dressurformen, påvirker symmetrien og dermed risikoen for skade hos hestene.

Hvordan påvirkes hesten av skjev rytter?

Det sies ofte at hesten blir skjev når rytteren er skjev. Dette bekreftes av denne studien. 

Ti friske hester og ryttere ble utstyrt med sensorer for å fange opp ulikheter i bevegelsesmønster og belastning. Målinger ble først foretatt under normal ridning. Deretter ble stigbøylene på èn side hevet fem centimeter, for å framprovosere en skjevhet hos rytterne.

En skjev rytter ga også en asymmetrisk belastning på kodeleddene til hesten

Målingene som ble utført med skjeve ryttere, viser klart at dette påvirker hvordan hesten bruker ryggen, og i hvilken grad den bøyer seg sideveis. En skjev rytter ga også en asymmetrisk belastning på kodeleddene til hesten.

Hodeposisjon, tøylekraft og luftveisproblemer

Hestens form, altså hvordan den under ridning kan bære nakke og hode, er en av de største problemstillingene for hestevelferden innen dressuren i dag. Det forskes hele tiden på temaet. 

FEI har definert hyperfleksjon som en “tvunget” (forced) hode-/nakkeposisjon, mens holdningen “lav-dyp-rund” defineres som utvunget (nonforced). I tillegg finnes konkurranse-holdning, der hesten bærer nakken oppreist, men neseryggen omtrent loddrett. 

Resultatene viste at det trengtes betydelig mer tøylekraft for å oppnå hyperfleksjon og konkurranse-form enn “lav-dyp-rund” form

En studie fra april 2020 har fokusert på hvor mye tøylekraft som var nødvendig for å oppnå de ulike hode-/nakkeposisjonene. I tillegg ble hestene undersøkt med videoendoskopi der strupehodet og øvre luftveier ble filmet, for å evaluere om hode-/nakkeposisjonen påvirket hvor mye luft hesten fikk. 

Resultatene viste at det trengtes betydelig mer tøylekraft for å oppnå hyperfleksjon og konkurranse-form enn “lav-dyp-rund” form. Hyperfleksjon og konkurranse-form påvirket også diameteren på luftveiene. Imidlertid var det ingen betydelige forskjeller mellom hyperfleksjon og konkurranse-form, hverken når det gjalt tøylekraft eller diameteren på luftveiene.

Hvordan brukes tøylene i overganger?

Overgangene er et viktig moment i dressurridingen. Tøylebruk og kraften i tøylen i overganger mellom alle gangartene inkludert holdt, har blitt undersøkt hos seks profesjonelle ryttere som hver red tre av sine egne hester.

Tøylebruken varierte kraftig mellom ryttenene, noen ryttere var i stand til å utføre overganger med betydelig mindre tøylekraft enn andre. Tøylen ble brukt sterkest i de tilfellene der man så at hesten motsatte seg overgangen. 

Studien konkluderer med at rytterne bør streve etter økt samspill med hesten for å redusere nødvendig kraft i tøylen. ​

LES OGSÅ – Går moderne dressuravl på bekostning av hestens helse?

LES OGSÅ – Dressur: Overganger

LES OGSÅ – Rytterhelse: Sits og belastningsskader

Artikkelen ble første gang publisert 26. oktober 2020. Oppdatert 30. juni 2024.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Categories: Artikler, Hestevelferd og helse, Nyheter

Tags: Dressur, Dressurøvelser, Gaffelbåndskade, Halthet, Hestesport, Seneskader, Skadeforebygging