Det nyfødte føllet er lekent, oppmerksom, nysgjerrig og aktivt. Det dier, følger hoppa uten problemer, men tar også små oppdagelsesturer for seg selv. Det har våkne, pigge øyne og ser ut til å være fullstendig friskt. Synet av et lykkelig føll kan være så fengende at en overser at føllet har problemer med beina.
Feilstillinger i bein hos føll er vanlig og retter seg gjerne av seg selv. Men hvis dette ikke skjer innen rimelig tid, eller feilstillingene blir for store eller fører til sekundære komplikasjoner, kan feilstillinger få stor innvirkning på hestens videre liv – ikke minst hvis dette dreier seg om en blivende sportshest.
Joint laxity – løse ledd
Mange føll kan virke noe «vinglete». Leddene virker litt løse, og føllet litt ustødig. Men det har ikke så store problemer at det har vansker med å reise seg, legge seg eller bevege seg rundt og følge hoppa.
Om en tar tak i knoklene på over- og undersiden av et ledd, kan man merke stor grad av bevegelighet i leddet. Føllet kan også være såkalt «windswept», slik bildet over grad illustrerer, med for eksempel begge bakbein bøyd ut til én side.
Det kan også ha vinkler i ett eller flere ledd – dette kalles varus (“hjulbeinthet”) dersom leddet stikker ut til siden i forhold til resten av benet og valgus (“kavlbeinthet”) dersom leddene peker inn. En viss grad av valgus i framknærne er vanlig hos føll.
Det kan være fristende å legge på bandasjer for å støtte opp leddene, men dette vil bare forverre situasjonen
Situasjonen skyldes at leddkapsler og leddbånd ikke har rukket å bli stive og rigide, og derfor tøyer seg ved belastning. Dette er normalt å se hos nyfødte føll, men bør rette seg innen 4 ukers alder.
Det kan være fristende å legge på bandasjer for å støtte opp leddene, men dette vil bare forverre situasjonen. Leddkapsler og leddbånd trenger belastning for å utvikle styrke, selv om fri bevegelse og overdreven belastning kan føre til skader – særlig er det risiko for brudd på kodesenebenene.
Bokshvile anbefales like etter fødsel for å gi strukturene noe tid til å styrkes, deretter begrenset aktivitet, for eksempel med føll og hoppe alene i en liten sykehage (5×5 m).
Plastsko med forlenginger (extensions) til en side er i noen tilfelle anbefalt for å gi ekstra støtte. Disse kan sitte på noen uker, men må fjernes før de fører til kontrakturer (sammentrekninger) i sener og bånd som blir hindret i å tøye seg.
LES OGSÅ – Skal føll trenes? – Effekter på bevegelsessystemet og livet som sportshest
Senekontrakturer
Noen føll blir født med krokete bein. Spesielt gjelder dette framknærne.
Føllet på bildet har kraftig senekontraktur (sammentrekning) på begge frambein.
Dette fører til at føllet ikke klarer å rette ut beina og blir gående på tærne.
I noen tilfelle er kontrakturen så alvorlig at føllet ikke klarer å reise seg og gå. Samme føll kan ha slappe bøyesener på bakbeina, slik at koden synker ned, og iblant også andre misdannelser.
Årsaken til senekontrakturer er ikke kjent i sin helhet. Feilplasseringer av fosteret i livmoren antas å være en del av problemet, men har sannsynligvis ikke hele skylden. Inntak av giftstoffer hos hoppa under fosterperioden er også foreslått som en årsak.
Lette kontrakturer retter seg selv etter som beina belastes. Forutsetningen er at føllet er i stand til å reise seg og bevege seg rundt på egen hånd.
Alvorligere tilfelle bør behandles. Behandling med tetracyklin, en form for antibiotika, har vist å føre til at spente sener avslappes. Virkemåten er ikke fullstendig kjent, men har ingenting å gjøre med de antibakterielle egenskapene. Denne behandlingen kan imidlertid i enkelte tilfelle gi bivirkninger som nyreproblemer, diaré eller overdrevent slappe sener.
Føllet bør også få fysioterapi. Da belastes beina og blir forsøkt rettet ut hver 4. – 6. time, 15 minutter hver gang. Det kan også være effektivt med bandasjer, eventuelt i kombinasjon med en splint (en stiv, smal plate som bandasjeres stramt inntil beinet). Bandasjer må imidlertid brukes med varsomhet – det blir ofte gnagsår og belastningsskader, særlig i sommervarmen.
Mange tilfeller responderer godt på behandling, og prognosen er god dersom tilstanden er korrigert før 2 ukers alder – også for atletisk utøvelse.
Svake bøyesener
Mange føll blir født med svake eller slappe bøyesener, særlig på bakbeina. Dette
resulterer i at kodeleddet ikke støttes som normalt, og føllet blir gående på baksiden av bakbeina. Føllet på bildet har slappe bøyesener på begge bakbein, i tillegg har det senekontrakturer på begge frambein.
Svake bøyesener retter seg vanligvis i løpet av noen dager, men i mellomtiden kan det utvikles sår og skader der benet berører baken.
Beskyttelsesbandasjer er derfor viktig, mens støttebandasjer vil ha motsatt effekt ved å hindre bøyesenene i å utvikle styrke. Begrenset og kontrollert mosjon er med på å styrke seneapparatet.
LES OGSÅ – Intensivbehandling av føll: Sykdomstegn og fremgangsmåter
Asymmetrisk beinvekst
Etter som føllet vokser, forlenges knoklene i beinet. Knokkelveksten er avgrenset til spesielle seter for vekst i knokkelen, såkalte vekstlinjer eller fyser, som utgjør et tverrsnitt av knokkelen i området nærmere leddet.
Ulike problemer kan oppstå i vekstlinjene. Dersom veksten er raskere i en del av fysen, vil benet bli skjevt. Dette resulterer i varus (“hjulbeinthet”) dersom veksten er raskest på utsiden, eller manglende korreksjon av den medfødte valgus (“kalvbeinthet”) dersom veksten er raskest på innsiden.
På bildet ser du eksempel på valgus i venstre framkne.
Denne situasjonen kan føre til en katastrofal utvikling av benet, og være til hinder for den voksne hestens karriere. Det er viktig å oppdage problemet tidlig, da korrigering og/eller behandling må foretas før vekstlinjene lukkes. Lukkingen er gradvis, og forekommer til ulik tid i de ulike knoklene.
Den vanligste formen for asymmetrisk beinvekst er utvikling av varus i kodeleddet på venstre bakbein. Dette overses ofte, men bør oppdages tidlig, da vekstlinjene her lukkes i 4 måneders alder.
Ved halthet hos føll utvikles ofte varus i alle ledd på beinet motstående det halte. For eksempel vil et føll som har smerter i høyre frambein, holde balansen ved å sette venstre frambein noe mer mot høyre og litt bakover. Dette resulterer i skjev belastning av beinet, og mindre vekst i innerkant av vekstlinjene enn i ytterkant.
For øvrig utvikles varus eller valgus ofte spontant uten kjent forutgående årsak. Milde tilfelle kan rettes av seg selv, men større avvik bør behandles ved operasjon.
Andre feilstillinger
Et utall andre feilstillinger kan også ses hos føll, for eksempel tå inn, tå ut, «offset knees», rotasjoner, og så videre. De fleste av disse kan korrigeres ved behandling, men kan få store konsekvenser for senere liv og prestasjoner dersom de ikke blir behandlet.
Mange feilstillinger kan være vanskelige å sette fingeren på for en hesteeier med utrenet øye. Kontakt hesteveterinær dersom du har mistanke om at noe er galt!
Artikkelen ble publisert første gang 14. februar 2019.
LES OGSÅ – Det nyfødte føllet – de fysiologiske og fysiske egenskapene som er unikt hos den nyfødte (Del 1)
LES OGSÅ – Forberedelse fram mot følling – hvilke tegn viser hoppen?
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Foto: Pixabay
Categories: Artikler, Avl, Hestevelferd og helse
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a comment