Mugg og raspe er et av de mest irriterende problemene en hesteeier vet om. Mugg kan være vanskelig å forebygge, vanskelig å behandle, og potensielt årsak til høye veterinærkostnader og skadeavbrudd i treningen.
Skabbmidd hos hester med mye hovskjegg?
Vanligvis ses mugg oftest hos hester med lite hovskjegg, fordi huden her er mer utsatt for påvirkning fra miljøet. Hos hester med mye hovskjegg derimot, lurer man nå på om mugg og raspe ofte kan være forårsaket av et utenforstående småkryp: hestens skabbmidd.
Parasitten Chorioptes equi, hestens skabbmidd, lever i hudens ytterste lag, der den livnærer seg av avstøtte hudceller. Den trives ekstra godt der den er beskyttet av et kraftig hårlag. Den lever helst på nederste del av bena, men på hardt angrepne hester kan man finne parasitten også på andre steder av kroppen.
Hos hester med mye hovskjegg derimot, lurer man nå på om mugg og raspe ofte kan være forårsaket av et utenforstående småkryp: hestens skabbmidd
Midden er alt for liten til å sees med det blotte øye, i motsetning til for eksempel lus. Hester som blir angrepet av midd, vil gjerne i begynnelsen vise kraftig irritasjon og kløe til bena, da midden biter og graver ganger i hudlaget. Men uten behandling ser vi i blant at hestene slutter å vise symptomer på kløe, rett og slett fordi de “stenger av”. Noen av disse hestene kan likevel virke generelt sure og utilpass.
Symptomer og utbredelse
Vanlige symptomer i huden er det vi alle kjenner som mugg: skorper, småsår og overfladisk betennelse. Huden er særlig skadet i kodebøyen, men man kan også finne forandringer opp mot framknærne og hasene. Både framben og bakben kan være angrepet. Selve midden kan ses i mikroskop, fra en prøve av hårene nærmest huden.
Utbredelsen av midd hos tyngre hesteraser har lenge vært ukjent. Dels fordi den kan være vanskelig å påvise, dels fordi mugg alene har vært et kjent problem i lang tid, og dels fordi disse hestene ofte er temmelig stoiske slik at symptomer på ubehag kan oversees. Derfor er det nå igangsatt et forskningsprosjekt i Norge og Sverige, der man forsøker å kartlegge både utbredelse og finne gode metoder for påvisning og behandling.
Parasitten kan leve lang tid utenfor dyret, og vil kunne smitte en behandlet hest på nytt dersom saneringen er ufullstendig
Så lang har man sett at ved å ta flere prøver fra bena, kan parasitten ofte påvises. Prøvene kan tas med teip eller ved å skrape forsiktig i huden med en skalpell. Levende parasitter kan sees når prøvene undersøkes i mikroskop.
Behandling
Ulike behandlingsalternativer er under utprøving. Det er viktig å klippe pelsen på bena helt ned, slik at alle medikamenter som benyttes kommer i kontakt med der midden lever. Bena behandles gjerne med lokale medikamenter som spray, olje eller salve. I tillegg kan hestene behandles systemisk/i kroppen med parasittdrepende medisin.
Den kanskje største utfordringen for hesteeiere som står ovenfor dette, er sanering av stall og omgivelser. Parasitten kan leve lang tid utenfor dyret, og vil kunne smitte en behandlet hest på nytt dersom saneringen er ufullstendig. Stallen må vaskes grundig ned med skurekost og eventuelt desinfiserende middel, og deretter stå tom minst 2 måneder (for eksempel under sommerbeite). Alle hester som har vært på stallen må behandles. Ingen nye hester må inn på stallen før samtlige hester er behandlet og stallen sanert.
I 2018 ble det startet et forskningsprosjekt som fokuserer på hestens fotskabb. Målet er å kartlegge utbredelsen av fotskabb, finne gode metoder for påvisning, og evaluere behandlingsregimene som brukes. Prosjektet er et samarbeid mellom svenske og norske forskere, Föreningen Nordsvenska Hästen og Landslaget for Dølahest.
LES OGSÅ – Mugg hos hest – Årsak, forebygging og behandling
LES OGSÅ – Travløp uten sko – fordeler og ulemper
Artikkelen ble publisert første gang 1. april 2020.
Artikkelfoto: Adobe Stock
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Categories: Artikler, Hestevelferd og helse
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a comment