Tiden frem mot føllsesong er den mest spennende tiden på året. Men om føllet blir sykt, vendes kanskje drømmen fort til et mareritt.

De siste tyve årene har vi sett stor økning i overlevelse blant syke føll som legges inn på klinikk. Nå overlever over tre ganger så mange føll som på 80-tallet. Nye behandlingsmetoder, mer kunnskap, og økt bevissthet blant oppdrettere er med på å gjøre at flere reddes. Studier har vist at av alle innlagte og behandlede føll kan rundt 60% få en fremtid og en karriere som planlagt.

Symptomer hos sykt føll

Man skal ha litt erfaring for å kjenne igjen sykdomstegn hos et føll. Hos voksne hester er det lettere – de viser kolikksymptomer, får feber, hoster, slutter å spise, blir halte og så videre. Symptomene gir oss som regel en god pekepinn på hva som er i veien. Men sykdomstegn hos føll er diffuse, og flere sykdommer kan gi samme symptom. Symptomene kan kanskje virke mindre alvorlige, for føllene viser ikke alltid at de har vondt. Likevel er det først og fremst på føll viktig å være tidlig ute med behandling, og benytte aggressive behandlingsmetoder.

Mistenker du at noe er galt, kontakt veterinær umiddelbart

Hoppa har sprengfullt jur

Den beste sjekken man kan gjøre for å overvåke føllets helse, er å regelmessig – flere ganger om dagen – kjenne på hoppas jur. Noen hopper har mye mjølk, og vil kjennes sprengte ut uansett. Men noen dager etter følling lærer man seg å kjenne igjen mjølkemengden, og vil fort oppdage det om føllet har diet mindre enn normal. Selv om man ser at føllet går til juret, og også eventuelt suger litt, vil et sprengt jur bety nedsatt apetitt, og ofte være et tegn på at noe er galt.

Slapphet og apati

Selv få dager gamle føll har noen episoder i løpet av dagen der de viser ordentlig aktivitet. De aller fleste unge føll vil dessuten forsøke å følge nært inntil hoppa. Innimellom lekerunder og forflytning kan de ligge rett ut og sove tungt, dette er helt normalt. Men et føll som står og henger,  er dempet i øynene, ikke følger hoppa, eller ligger mer enn vanlig, kan ha begynnende sykdom.

Unormal liggestilling

Et friskt føll vil som regel ligge på siden eller i brystleie. Men hos føll med kolikk ser vi gjerne at de vrir seg over på ryggen med bena i været, som en katt eller hund som vil bli klødd på magen. Ofte kan de ligge stille på denne måten, i steden for å rulle seg slik som en voksen hest med kolikk ville gjort. Først senere i sykdomsforløpet kan man se mere klassiske kolikksymptomer. Et føll med mageproblemer vil i tillegg ofte vise nedsatt apetitt.

Temperaturendringer

Ved sykdom hos voksne hester ser vi i blant temperaturøkning, altså feber. Men hos et sykt føll kan temperaturen bli både høyere og lavere enn normalt. Man kan oppleve at føllet kjennes kaldt ut på ørene, mulen og nederst på bena. Dette er fordi blodomløpet kan bli endret ved sykdom. Syke føll kan også få feber, over 39 grader regnes som unormalt.

Diaré

Føll har litt annen konsistens på avføringen enn voksne hester. Det er sjelden vi ser fast avføring hos føll, oftere har den en kremlignende konsistens. Føll kan også ha noen dager med diare uten at dette er unormalt. Så lenge føllet dier normalt, er aktivt og virker pigg i blikket, behøver ikke løs avføring være et tegn på sykdom. Men hvis avføringen er løs over tid, og spesielt hvis føllet i tillegg dier mindre, kan det bli dehydrert. Dette kan være alvorlig, de små føllkroppene er mer følsomme, og organene kan påvirkes av væskemangel.

Halthet og hevelser

Det hender føll får lokale infeksjoner som fester seg i bena, enten i ledd eller i vekstlinjer. Dette er gjerne en komplikasjon etter en infeksjon i kroppen en stund i forveien, men kan også komme alene. Føllet blir plutselig halt på ett eller flere ben, og man kan av og til se hevelser i ben eller fylninger i ledd. Føllet kan få feber, men ofte er allmentilstanden ganske god.

LES OGSÅ – Forberedelse fram mot følling – hvilke tegn viser hoppen?

Behandling av det syke føllet

Det kritiske med føllsykdommer er den raske utviklingen. Selv om sykdommen starter som for eksempel en lungebetennelse, angår den etter kort tid hele kroppen og alle organer. Bakterier som angriper føllet spres i blodbanen og utløser en systemisk respons. Reaksjonen kan etter kort tid bli såpass kraftig at føllet ikke kan reddes.

Derfor er vi raskere ute med å sette inn aggressiv behandling og intensiv pleie av syke føll, selv om de ikke viser veldig kraftige symptomer. Å komme tidlig i gang med behandling gir kortere behandlingstid, raskere rekonvalesens og mindre risiko for komplikasjoner.

Det beste er å behandle syke føll på klinikk. Både hoppe og føll transporteres til klinikken, og oppstalles der til faren er over. Føllet kan ofte transporteres liggende i hengeren foran hoppa, eller på andre siden av skillelemmen. Hvis man har mulighet for klinikkbehandling er det like greit å kjøre inn mor og barn så fort som mulig, da føllet vil tåle transporten best tidlig i sykdomsforløpet.

Det er svært ressurskrevende å skulle passe på et sykt føll, og ofte tar det mange dager før det igjen kan klare seg mer alene. Som eier ønsker man ofte ta jobben selv i begynnelsen, og det kan kjennes tungt å skulle flytte mor og barn til et fremmed sted. Men i tillegg til at klinikkbehandling som regel vil kunne gi et bedre medisinsk tilbud, er det også en stor avlastning for eier. Jobben med å passe et føll 24 timer i døgnet i en uke eller lenger, er en dårlig start på et nytt bekjentskap. Man er avhengig av å være to eller flere for å kunne avlaste hverandre. Det er også tungt psykisk å skulle følge med på sykdommens utvikling og gjøre vurderinger om framgang eller forverring underveis.

All behandling av små føll – i hvertfall fram til de er en måned gamle – regnes som intensivbehandling. Det tas en rekke blodprøver for  å få oversikt over hvilke systemer i kroppen som er påvirket. Føllet undersøkes med tanke på temperatur, kretsløp, oksygenopptak, urinproduksjon, næringsopptak, tarmfunksjon samt tegn eventuelle utvendige tegn på infeksjon. Det plasseres et veneflon i blodåren på halsen, slik at man kan ta prøver og tilføre medisiner og behandling uten å måtte stikke føllet flere ganger. Ved behov tas ultralydundersøkelse av buk, navle og bryst for å se etter infeksjon og evaluere tilstanden til organene. Hoppa blir også undersøkt, slik at man ikke overser eventuell sykdom hos henne. Behandlingen blir tilpasset funnene man gjør, men fordi sykdommen ofte påvirker hele føllets kropp, og raskt kan utvikle seg, settes det som regel inn en bred behandling kort tid etter ankomst.

Væskebehandling

Et sykt føll forbruker mer væske i kroppen enn når det er friskt. I tillegg vil det raskt få nedsatt apetitt, og ikke lenger få i seg all den væsken fra hoppemjølka som det trenger. Mange av symtpomene vi ser, skyldes væskemangel. Om føllet blir dehydrert i for stor grad, kan dette påvirke flere organer i kroppen. Derfor er intravenøs væskebehandling viktig. Behandlingen må ofte fortsettes gjennom døgnet de første dagene, til føllet selv blir sterkt nok til å die tilstrekkelige mengder.

Plasma

Under undersøkelsen av føllet tas flere blodprøver. Noe av det viktigste er å analysere blodet for antistoffer, for å se om føllet har et fungerende immunforsvar. Hvis ikke kan føllet behandles med intravenøs plasma, et blodlignende produkt som booster immunforsvaret. Antistoffene kommer opprinnelig fra hoppemjølka, og tas opp til blodet fra tarmen. Men hvis føllet har fått i seg for lite råmjølk, eller hvis det har forbrukt antistoffer for å bekjempe en infeksjon, kan nivået være svært lavt. Føllet har da liten egen evne til å bekjempe sykdommen. Plasmaen som brukes kjøpes kommersielt. Den er hentet fra andre hester, renset og preparert, og inneholder nok antistoffer til at føllets eget immunforsvar kan delta i sykdomsbekjempelsen.

Blodsukker

Hos syke føll ser vi ofte svært lavt blodsukker. Dette skyldes dels at føllet forbruker mye energi for å bekjempe sykdommen,  og dels at det får i seg mindre næring når det blir for svakt til å die. Lavt blodsukker gjør at føllet blir slapt og apatisk. Det gir også kroppen mindre styrke til å jobbe for å bli frisk. Derfor tilfører vi ofte blodsukker via intravenøs væskebehandling. Det er viktig å sjekke blodsukkernivået før man behandler, da for høyt blodsukker også kan være farlig. Det kan være tilstrekkelig å behandle med blodsukker én gang, men iblant kan det være nødvendig å gjenta behandlingen.

Oksygen

Et av de største problemene hos kritisk syke føll er manglende oksygenopptak. Dette kan skyldes at føllet puster for dårlig på grunn av dårlig allmentilstand, det kan være dårlig blodtrykk og blodomløp, eller det kan være en infeksjon som forstyrrer oksygenopptaket fra lungene. Det er vist at man kan forbedre oksygennivået ved å tilføre føllet konsentrert oksygen. Man bruker da en okygenkonsentrator og en slange som plasseres i føllets nesebor. Studier har også vist at man kan ha god effekt av å bruke CPAP (continous positiv airway pressure, eller pustemaske) på samme måte som man gjør hos mennesker.

Diehjelp eller intravenøs behandling?

Svært syke føll skal helst ikke spise. Om føllet er så dårlig at det ikke klarer å ligge i brystleie, er det bedre å tilføre næring og væske via intravenøs behandling. Dersom føllet kun ligger flatsides, blir mjølka liggende i magesekken og kan gi forstyrrelser i fordøyelsen, i tillegg til å øke faren for infeksjoner dersom små mengder mjølk  dras ned i luftveiene.

Men når føllet er litt sterkere, er det gunstig at det får i seg litt mjølk. Føll som ikke kan stå, kan mates med sugeflaske dersom det er sterkt nok til å svelge. Svake føll må sondemates. Den beste maten er mjølk som er mjølket ut fra hoppa. Hvis føllet klarer å stå og selv når fram til juret, er den beste løsningen å hjelpe føllet på bena og støtte det mens det dier selv. Føllet bør mates, eventuelt hjelpes til å die en gang i timen, eventuelt annenhver time over natta.

Inflammasjonsdempende og forebygging av magesår

Mange av symptomene vi ser hos syke føll, skyldes kroppens egen respons og reaksjoner fra immunforsvaret, såkalt inflammasjon. Det er derfor viktig å behandle syke føll med medisin som demper disse reaksjonene. Da reduseres risikoen for at viktige organer som lunger og nyre skal bli skadet. Men medisinene som brukes påvirker også slimhinnen i magesekken og øker risikoen for magesår, noe som kan være svært alvorlig for små føll. Derfor skal behandling med inflammasjonsdempende medisiner alltid kombineres med medisiner som forebygger magesår.

Antibiotika

I veterinærmedisinen forsøker vi så langt det lar seg gjøre å være restriktive med antibiotika. Antibiotikaresistens er en viktig trussel mot folkehelsen, og på voksne hester er det vist at mange sykdommer kan hesten bli bra av uten støtte fra antibiotika, eller med kun bruk av milde typer. Men hos føll med infeksjon er vi raske med å sette inn antibiotikabehandling, som er kraftig nok til å bekjempe de bakteriene vi mistenker. Utvikling av sykdom hos føll går fort, og hvis man venter for lenge med å starte behandling, kan man være for sent ute. Behandlingen er mest effektiv hvis den gis intravenøst, og noen typer skal gis 4 ganger i døgnet. Dette er en av hovedgrunnene til at behandling på klinikk er det beste alternativet for kritisk syke føll.

Hjemmebehandling av føll

Norge er et langstrakt land, og noen ganger er transport av føll og hoppe til klinikk uaktuelt. Da må man gjøre så godt man kan hjemme. Noen punkter er verdt å huske på for å gjøre behandlingen så bra som mulig.

• Forsøk å ha et rent, lyst og varmt miljø. Komplikasjoner fra miljøbakterier kan være et stort problem, og det er heller ikke særlig trivelig å drive med intensivbehandling i møkkete, kalde og mørke omgivelser. En utegangsstall eller kaldstall kan være supert for friske hester, men er mindre egnet som hospital. Om forholdene hjemme ikke er optimale, kan man kanskje få låne en boks i nabostallen?  Med noen unntak er føllsykdommer sjelden smittsomme, og det er som regel uproblematisk å bytte miljø de mest utfordrende dagene. Hvis man låner en boks er det lurt å rengjøre denne grundig før den tas i bruk, for at ikke føllet skal eksponeres for ukjente bakterier.
• Allier deg med hjelpemannskaper. Det er utmattende å drive intensivbehandling. Døgn etter døgn med overvåking og diehjelp kan i seg selv være nok til at man ønsker å kaste inn hånkleet. Å ha gode, dyktige venner som kan steppe inn og ta en vakt, kan gjøre stor forskjell. Pass på at alle som skal delta kjenner historien, og er oppdatert på status slik at de kan overvåke sykdomsutviklingen.
• Ha god dialog med veterinær. Det å ha et sykt føll på pasientlista er tidkrevende. Som veterinær er det viktig å kunne tilpasse dagene sine, slik at man får nok tid til å gjøre de undersøkelsene og behandlingene som kreves. Veterinæren må holdes oppdatert om utviklingen, slik at han eller hun raskt kan justere behandlingsregimet dersom det skulle kreves.
• Lag deg et minihospital i området rundt boksen. Engangshansker bør benyttes ved all håndtering, spesielt ved medisinering. Utstyr for utmjølkning av hoppa, aktuelle medisiner, våtservietter, tempmåler, rene håndklær og så videre bør også finnes i umiddelbar nærhet. Bruk plastbokser eller en tralle for å oppbevare alt du trenger på en så ren måte som mulig. God hygiene er viktig for å unngå komplikasjoner.

Husk selv om det er dramatisk når det går galt, holder de fleste føll seg friske. Nyt følltiden, og ikke bekymre deg unødvendig. Mistenker du at noe er galt, kontakt veterinær umiddelbart. Om riktig behandling settes inn i tide, er sjansene gode for at dere kommer ut på andre siden med et friskt og fint føll som har framtiden foran seg.

LES OGSÅ – Det nyfødte føllet – de fysiologiske og fysiske egenskapene som er unikt hos den nyfødte (Del 1)

Artikkelen ble publisert første gang 1. april 2020

Foto: Yvon Hoogers 

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Categories: Artikler, Avl, Hestevelferd og helse

Tags: Avl, Diaré, Føll, Sykt føll