Unghesttrening – forbered hesten ved å håndtere den fra bakken

Å starte trening og håndtering av unghesten så tidlig som mulig, gjør innridning og generell håndering enkelt, og ikke minst så trygt som mulig! En sportshest må kunne håndere og mestre mange ulike situasjoner. For at den skal kunne håndtere stresset som treninger, reising og stevner det viktig å starte utdannelsen så tidlig som mulig.

Skrevet av  Silje Rosenberg, cand.med.vet

Forbered unghesten

Følgenede artikkel er utdrag fra en artikkel skrevet av veterinær Silje Rosenberg.

Bakkearbeid (her) – altså jobbing med hesten fra bakken i leietau – er en kjent del av det som går under navnet horsemanshipteknikker. 

Selv om det nok kan være fascinerende å se hvor mye man kan få hesten til å gjøre fra bakken, er det viktig å huske på at bakkearbeid også har en videre hensikt.

Dels er det å introdusere bevegelser og øvelser som senere skal innøves fra ryggen. Dels er det å introdusere seg selv for hesten som en «påvirker» på en måte det er lett for den å oppfatte.

”Under alt bakkearbeid er det veldig viktig å huske på hvordan vi – og det vi gjør – oppfattes av hesten.”


Under alt bakkearbeid er det veldig viktig å huske på hvordan vi – og det vi gjør – oppfattes av hesten. Vi blir mye mer synlig når vi står på bakken enn når vi rir eller kjører. Bruker vi utstyr som taugrime, langt tau eller «flagg», kan vi oppnå å bli svært sterke i våre signaler. Denne makten er det viktig å ikke misbruke. For selv om vi legger mye styrke i signalene våre, er vi ikke alltid like tydelige å forstå for hesten, og vi kan komme til å forårsake forvirring og frustrasjon, snarere enn forståelse og tillit.                                                                                    

Forskjell på styrke og tydlighet

En må være klar over forskjellen på styrke og tydelighet i det signalet man gir. Styrken dreier seg om med hvilken intensitet vi ber om det vi ber om: Hvor mye kraft vi legger i et signal, hvor mye energi vi legger i bevegelsen, og dermed hvor mye energi vi ønsker i hesten når den utfører oppgaven.

”Jo tydeligere vi kan være – uten å måtte bli for sterke – jo lettere er det for hesten å forstå oss.”


Om et signal er tydelig, derimot, avhenger av hvor flinke vi er til å se oss selv og våre bevegelser med hestens øyne. Jo tydeligere vi kan være – uten å måtte bli for sterke – jo lettere er det for hesten å forstå oss, og jo bedre utgangspunkt har vi for et samarbeid. Om du ikke synes hesten reagerer på deg og ditt signal slik du ønsker, er det alltid lurt først å forsøke om man kan gjøre signalet man bruker mer tydelig.

Signalet for rygging er et godt eksempel på forskjellen mellom tydelighet og styrke. Å sende tauet bakover mot hesten er uansett utgangspunktet. Med styrke menes hvor mye bevegelse vi legger i tauet. Men selv om vi vifter kraftig med tauet mot hesten, betyr det ikke nødvendigvis at signalet gir en tydelig motivasjon for hesten til å rygge.

Om vi i tillegg hever hånden noe, slik at hesten må heve hodet for å få overblikk over oss (og dermed flytter tyngdepunktet sitt bakover), vil vi øke tydeligheten.

Ikke hva hesten gjør, men hvordan den gjør det

Man bør alltid prøve å være så tydelig som mulig, slik at man ikke behøver å være sterkere enn nødvendig. Hvor sterk man skal være vil avhenge av hestens respons, og her må man forsøke å bli litt følsom for hvordan hesten oppfatter signalet vårt.

Balansegangen ligger i å være så sterk at hesten skjønner at vi vil noe – men ikke sterkere enn at hesten selv må tenke seg fram til hva.

Igjen kan rygging brukes som et godt eksempel. Om man bruker tauet så kraftig at hesten «spontant» rygger bakover, har man kanskje gjort for mye. Det ønskelige er at hesten skal føle seg fram til/tenke seg fram til hva signalet vårt betyr, og deretter flytte tyngdepunktet bakover eller ta et steg bakover som siste ledd i «resonnementet».

Hovedsaken er å flytte fokus fra hva hesten gjør til hvordan den gjør det. Det er ofte en enkel sak å få hesten til å utføre ulike bakkearbeidsøvelser – men ikke alltid vil hesten gjøre det for egen motor, etter å ha tolket seg frem tl hva vi ønsker, og uten stress eller frykt.

Læring og tillitsbygging

Å lære hesten å lytte til signaler, og vise at den får tid til å finne ut av dem, og inngi tillit til at vi ikke vil kreve mer av den enn den kan mestre, er det viktigste vi oppnår med bakkearbeid.

Dette er med på å skape fortrolighet mellom oss og hesten, og introdusere et ønske hos hesten om å utføre oppgaver slik vi ber om, ikke fordi den må, men fordi den setter pris på samarbeidet. Det kan vi dra nytte av senere.

Å lære hesten å være flyttbar og søke ettergift

En annen positiv side av bakkearbeidet er at vi lærer hesten å bli flyttbar. Ikke bare vil den lære å flytte seg for påvirkning i de konkrete øvelsene, men når den først lærer seg til å søke ettergift (opphør av påvirknng), vil den ha med seg et innlært ønske om å finne ut av hvor vi ønsker å flytte den også når vi kommer opp på ryggen. Da kan vi bruke mildere hjelpere, og vi kan innøve kompliserte bevegelser som piruett, versade eller travers uten at hesten blir usikker eller frustrert underveis.

Ulike bakkearbeidsøvelser

 ”Jo roligere hesten er i utførelsen, og jo mildere signaler vi kan bruke, jo bedre er det.”


Igjen, selv om vi benytter ulike øvelser i bakkearbeidet, må fokus ligge på hvordan hesten utfører øvelsen, ikke at den gjør det i seg selv. Å kunne utføre en øvelse sakte, kontrollert, og i samspill med hesten, er mye mer verdt enn at en får til ting med en gang. Jo roligere hesten er i utførelsen, og jo mildere signaler vi kan bruke, jo bedre er det.

Rygging

Rygging er en god øvelse å begynne med. Signalet er tydelig selv for hester som aldri har vært med på bakkearbeid før, og relativt enkelt for oss å gi.

Ved å løfte hånden som holder leietauet, samtidig som man sender tauet i kontrollerte, forsiktige «kast» i hestens retning, vil man motivere hesten til å gå bakover.

Det kan likevel hende hesten trenger noe tid på seg til å finne ut av dette – det er helt ok. Det er viktige at den får tid til å tenke seg fram til riktig løsning enn at vi klarer å få den til å rygge med en gang.

Se etter hvor lite som skal til for at hesten tenker bakover – etter kort tid vil du kanskje merke at det er tilstrekkelig at du løfter hånden en smule, eller gir en svak bevegelse i tauet.

Å flytte bakpart

Dette er en god øvelse for å lære hesten å følge etter tauet.

Legg tauet over på motsatt side av hesten enn der du står. Flytt deg bakover mot halen, fortsatt med tauet slapt hengende på motsatt side, og legg det rolig ned over krysset til det er plassert bak hoftene under haleroten.

Pass på at du står utenfor rekkevidde av bakbena, i tilfelle hesten blir redd og sparker.

Ta litt tak i tauet, slik at hesten skjønner at du vil noe. Hesten observerer deg med det ene øyet, og vil instinktivt flytte seg direkte i din retning ved drag i tauet – men du ønsker å motivere fram en bevegelse i motsatt retning: Mot høyre hvis du står på hestens venstre side, og vice versa hvis du står på høyre side.

La hesten få god tid til å «snu seg rundt» – i et øyeblikk vil den ikke kunne ha øyekontakt med deg, fordi du befinner deg rett bak den. Dette er i utgangspunktet utfordrende, og det er viktig å ikke foreta seg noe som kan virke skremmende i denne situasjonen.

Ikke «dra» hesten rundt, men hold et jevnt grep i tauet, slik at den hele tiden føler en motivasjon til å bevege seg i den retningen du er ute etter.

Husk på ettergift for hvert riktige forsøk hesten gjør.

Å bøye hodet

Dette er en øvelse som aldri kan gjøres for mye eller for ofte. Det er en god fysisk øvelse, fordi hesten får strukket ut nakkemusklene, og det åpner opp for mulighet for ros og kommunikasjon også når vi rir. I tillegg gir det oss en ekstra trygghet, fordi en hest som står med hodet inntil skulderen, er ute av balanse, og har dermed ikke mulighet til å stikke, bukke eller steile.

Igjen er det viktig ikke å dra hestens hode inn mot skulderen. Ta et lite tak i tauet – det er fort gjort å ta for mye slik at hesten føler seg provosert til å måtte flytte på bena (mens vi er ute etter at bena skal stå stille, mens bare nakken bøyes).

I det samme hesten gir noe etter i hodet, gir vi etter i tauet – én centimeter er tilstrekkelig, så kan man kreve mer og mer etter hvert. Målet er at du mykt og motstandsløst kan ta med mulen helt inn til skulderen, og holde hodet i denne posisjonen så lenge du ønsker.

Å rygge ved grimetak

Når hesten har lært, og er komfortabel med, å rygge på signal fra litt avstand, kan vi lære den å rygge på signal fra grimen.

Ved å ta tak nederst på taugrimen og føre hånden bakover samtidig som man beveger hodet litt fra side til side, vil man gi hesten en ganske klar motivasjon til å flytte seg bakover.

Det kan også hende hesten vil svare med å ta mulen inn mot brystet, eller hodet ned – begge disse alternativene er OK, og kan belønnes med ettergift.

Signalet vi bruker er mye det samme som vi bruker ved rygging under rytter, og når den tid kommer er det en fordel at hesten allerede har lært å rygge med hodet senket og under lite motstand.

Å rygge i volter

Dette er en god øvelse for å gjøre hesten flyttbar. Hesten bør først ha lært, og være komfortabel med, å rygge ved grimetak.

Når dere har kommet så langt, kan du ta øvelsen et steg videre, ved å be hesten om å flytte bena sideveis, samtidig som den flytter seg bakover.

Ta hodet noe til siden, så vil du motivere til å flytte bakbena innover i en volte, og frambena utover. Bakben og framben skal flyttes til siden i samme grad – om hesten bare flytter bakbena rygger du ikke tilstrekkelig, om den bare flytter frambena rygger du ikke i det hele tatt.

Å flytte frampart

Flytting av frampart kan innlæres fra bakken, slik at tilsvarende bevegelse blir lettere å få til under rytter.

Stå rett foran hesten, et stykke unna (så pass langt unna hestens hode at den kan se deg). Led med hånden som holder leietauet i den retningen du ønsker en bevegelse. Pass på at hesten mentalt fokuserer i denne retningen, deretter kan du bruke enden på tauet i retning av hestens skulder for å motivere den til å flytte bena.

Mange opplever at hesten begynner å gå rett fram når man forsøker dette – prøv i så fall å være enda tydeligere på hvor du ønsker at hesten skal gå – for eksempel ved å «sperre» for hodet med kroppen din, slik at hodet er kraftig vendt i bevegelsesretningen. Da blir dette den eneste naturlige veien for hesten å velge.

Å flytte bakpart II

Når hesten har lært å bøye hodet, kan du gå videre med å innlære flytting av bakpart.

Hodet behøver ikke å være helt inn mot skulderen, men kan gjerne være vendt så vidt i din retning. Bruk hånden (eller stigbøylen hvis du har salen på) til å gi et signal mot bakparten der sjenkelen ville ha vært om du red.

Forsøk å gjøre signalet så lite som mulig – la heller hesten få god tid på seg til å finne ut hva det betyr.

Om hesten begynner å gå fram, kan det hende du har vært for sterk, og det kan være tilstrekkelig med mildere signal og mer tid for å få fram den bevegelsen du er ute etter. Om du blir nødt til å stoppe hesten, så gjør det ved å vende hodet noe mer inn mot skulderen – dette vil også være med på å motivere hesten til å flytte bakpart bort fra deg.

Longering

Å sende hesten rundt seg er en teknikk som for mange kjennetegner horsemanship-arbeid. Verken motivet for eller utførelsen av øvelsen er det samme som ved vanlig longering.

På volte rundt deg skal hesten kjennes myk og oppmerksom, gjerne selv holde seg i ditt område uten å stramme tauet.

Overganger mellom gangarter skal kunne utføres mykt og motstandsløst ved selv å bli mer eller mindre energisk.

Det er viktig ikke å overdrive – send bare hesten rundt noen runder for å sjekke at den kjennes myk og responsiv, og er oppmerksom på dine ønsker.

Ulike kunster, som å steile på kommando, legge seg, bukke eller løfte benet, er ikke bakkearbeid på samme måte som de andre omtalte øvelsene.

Men innlæring av kunstene kan tilføre variasjon og moro i treningsøkten, og vil være en god motivasjonsfaktor for både hest og menneske!

Husk igjen å forsøke å finne fram til signaler som hesten kan forstå – og siden øvelsene du ønsker å få til ofte er mindre naturlige for hesten enn ellers, kan gjerne belønningen forsterkes deretter – for eksempel med godbit eller «klikking».

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen. Øverste foto: Ulrike Leone from Pixabay

LES OGSÅ – Treningshelg med Tony Andrè Hansen

Tidsskriftet Sportshest.no



Categories: Fagblogg, Trening

Tags: , ,

2 replies

Trackbacks

  1. Har du problemer med å få hesten på hengeren? – Tidsskriftet Sportshest.no
  2. Tysk dressurlegende: Gi unghesten positive opplevelser og god grunntrening – Tidsskriftet Sportshest.no

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: