Drektige hopper kan bli syke som alle andre hester. Noen spesielle sykdommer er ei drektig hoppe mer utsatt for enn ellers. Og fordi enhver sykdom automatisk vil angå to hester – både føllet og mora – er konsekvensen av sykdom større.
Forebygging er derfor viktig. Sørg for optimal fôring, et rolig stallmiljø uten stress og mye påvirkning fra omverdenen, og jevnlig, nøye tilsyn.
Å oppdage symptomet tidlig – enten det feber, hevelse i jur, nedsatt allmenntilstand, stivhet eller utflod fra skjeden – kan være avgjørende for å redde både hoppe og føll ved et sykdomstilfelle.
Forfangenhet
Forfangenhet er den som ses oftest av de «vanlige» sykdommene som også kan oppstå under drektighet. Bakgrunnen kan være at hoppa har vært forfangen tidligere og har fått kroniske forandringer. Disse aktiviseres når fosteret vokser, hoppa blir tyngre og høvene belastes mer enn normalt.
Forandringer i fôring
Forandringer i fôringen – for eksempel til en kraftigere fôrtype – kan gi forstyrrelser i tarmfunksjonen. Det kan gi opphav til en oppblomstring av skadelige bakterier som produserer giftstoffer. Giftstoffene lekker ut fra tarmen og over i blodet. De angriper festet mellom hovvegg og hovbein/lærhud, og hesten utvikler forfangenhet.
Bakterieangrep
Foster og fosterhinner kan angripes av bakterier, og det etableres en infeksjon i livmoren (børbetennelse, pyrometra, placentitt).
Hesten kan i løpet av kort tid bli svært syk
I en drektig livmor finnes det mye vev og blod, og det lokale immunforsvaret er redusert for at fosteret ikke skal skades av immunforsvaret. Det gjør at foster, fosterhinner og innsiden av livmoren er et attraktivt sted for bakterier å slå seg ned.
Ved infeksjon kan bakteriene produsere giftstoffer på samme måte som ved feilfôring. Men fordi bakterieantallet er større, og infeksjonen ofte hissigere, er symptomene gjerne kraftigere. Hesten kan i løpet av kort tid bli svært syk.
I tillegg til symptomer på forfangenhet, vil hesten få nedsatt allmenntilstand, feber og kan også vise milde kolikksymptomer. Ser man slike symptomer, må veterinær tilkalles raskt, slik at behandling med antibiotika og betennnelsesdempende kan settes i verk før bakteriene får gjort for stor skade.
Kolikk
Drektige hopper er normalt ikke mer utsatt for kolikk enn andre hester. Men drektighet kan ha konsekvenser for hold og stell og for hoppas atferd, slik at risikoen øker. Det skjer for eksempel dersom man endrer fôring eller rutiner for utegang, eller at hoppas økte vekt fører til at hun beveger seg mindre eller drikker mindre vann.
Hvis tarmpariet kommer i klem
Etter hvert som føllet blir større og tar mer plass i bukhulen oppstår det også en fare for at tarmpartiet kommer i klem mellom livmoren og bakveggen. Det kan forårsake relativt kraftige kolikksymptomer og ha alvorlige konsekvenser for tarmen.
Hvor mye fosteret påvirkes, kommer an på årsaken til kolikk- symptomene. Hvis kolikken er mild og glir over etter første behandling, behøver ikke fosteret å ta noen skade av situasjonen i det hele tatt. Men dersom sykdomstilfellet trekker ut, kan stress og behandling få konsekvenser.
Den største faren med kolikk hos drektige hopper, er forbundet med et eventuelt bukinngrep. Hvis tarmpartiet har kommet i klem, kan operasjon være nødvendig for å rette på feilleiet. Da ligger hoppa på ryggen under narkosen, og vekten av buk- innholdet kan påvirke blodtilførselen til livmoren. Det fører til oksygenmangel for fosteret. Resultatet kan være abort eller for tidlig født føll hvis situasjonen oppstår nær termin.
Uterustorsjon – omvridning av livmoren
Omvridning av livmoren – uterustorsjon – er en årsak til kolikk som er spesielt knyttet til drektighet. Livmoren henger fritt fra bukloftet, altså «innsiden av ryggen», i hestens buk. Båndene som holder livmoren oppe, kan rett og slett bli for svake på grunn av fosterets tyngde, og livmoren dreies rundt sin akse.
Ved uterustorsjon vil hoppa vise milde kolikksymptomer
Hos hest oppstår uterustorsjon ofte midt i eller i den siste delen av drektigheten.
Ved uterustorsjon vil hoppa vise milde kolikksymptomer. Symptomene kan ligne de som vises ved gasskolikk eller milde forstoppelser, så uterustorsjon bør alltid utelukkes ved kolikk hos drektige hopper. Diagnosen settes ved å kjenne på livmoren gjennom endetarmen (rektalisering).
Omdreiningen kan ha betydning for blodtilførselen til fosteret. Den utsetter dessuten hoppa for ubehag, så tilstanden bør behandles. Behandlingen består i å legge hoppa i kortvarig narkose, «rulle» henne fra en side til en annen, mens fosteret
holdes tilbake. Ofte må man forsøke flere ganger, det er ikke alltid man lykkes, og tilstanden kan oppstå igjen.
Kasting/abort
Det er i den første delen av drektigheten at det oftest forekommer tap av fosteret. Årsakene da kan være mange, for eksempel at livmoren ikke oppfatter tilstedeværelsen av et befruktet egg, manglende hormonproduksjon, feilutvikling av føll eller tvillingdrektighet.
En hoppe som har blitt bekreftet drektig 45 til 60 dager etter befruktning, vil sannsynligvis bære fosteret fram til termin. Kasting og abort er sjelden etter 100 – 120 dagers drektighet. Komplikasjoner etter dette tidspunktet, står for en svært liten
prosentdel av fosterdød og avbrutt drektighet.
Infeksjon i fosterhinnene
En av de vanligste årsakene til kasting, er placentitt – altså en infeksjon i fosterhinnene. Infeksjonen behøver ikke være så kraftig at hoppa er utsatt for forfangenhet, eller i det hele tatt viser nedsatt allmenntilstand.
Infeksjonen vil likevel kunne være nok til at fosteret dør og aborteres, fordi infeksjonen hindrer næringstilførselen til fosteret. Bakterier kan dessuten produsere giftstoffer som har lokal påvirkning på foster og livmor.
Forstørret jur i tiden før drektigheten, med eller uten melk, bør mistenkes som et symptom på placentitt og undersøkes, eventuelt behandles, av veterinær.
Virus
Virus kan også være årsak til abort. Noen ganger opplever enkelte staller en «abortstorm», der en stor andel av hoppene aborterer.
Årsaken er et herpesvirus, nemlig Ekvint Herpesvirus 1. Dette viruset gir symptomer fra luftveiene – snørr, hoste, feber – hos vallaker, hingster og tomme hopper. Det kan også gi symptomer fra nervesymptomet. Men ved drektighet kan det angripe fosteret og forårsake abort. Det kan også føre til økt dødelighet blant nyfødte føll.
Som alle andre virus er det smittsomt, og siden det smitter fra luftveiene ved hosting og nysing og spres i luften, blir fort en stor andel av hestene på en stall smittet.
Hos hopper som tidligere har vært syke, forblir viruset i kroppen, og kan reaktiveres ved stress
Det finnes vaksine mot viruset, men beskyttelsen er ikke absolutt. Dersom hoppa utsettes for kraftig smittepress, blir immuniteten overskredet, og hoppa blir likevel syk.
Hos hopper som tidligere har vært syke, forblir viruset i kroppen, og kan reaktiveres ved stress. Den viktigste beskyttelsen mot denne type virusabort, er derfor å sørge for optimalt hold: Rolige omgivelser og et beskyttet miljø uten stor trafikk av andre hester på stallen.
Forgiftning fra dødt foster
Dersom fosteret dør i livmoren, vil hoppa vanligvis abortere. Men det skjer også at fosteret blir værende i hoppa, og når det skjer, vil det raskt begynne å brytes ned.
Det behøver ikke nødvendigvis å påvirke hoppas allmenntilstand. Det har hendt at det oppdages fosterrester i en helt symptomfri hoppe, fordi illeluktende væske ble synlig fra skjedeåpningen.
Men det motsatte kan også være tilfelle. Da lekker giftstoffer fra fosteret ut i hoppas blod og fører til forgiftning. Igjen er det viktig med raskt tilsyn av veterinær for å få fosterrestene fjernet og igangsette behandling.
Hydrops
Hydrops er en relativt sjelden sykdom som oppstår sent i drektigheten. For mye væske samles i fosterhinnene, slik at det totale væskeinnholdet i livmoren øker kraftig. En væskemengde på 8 – 18 liter kan øke til 110 – 230 liter i løpet av kort tid.
Symptomene på hydrops er kraftig utspiling av buken, nedsatt allmenntilstand og rask pust
Årsaken er noe usikker, men man regner med at tilstanden oppstår dersom enten morkaken eller fosteret mister evnen til å absorbere vann som skilles ut.
Symptomene på hydrops er kraftig utspiling av buken, nedsatt allmenntilstand og rask pust. Økt vekt i bukhulen gjør hoppa ofte uvillig til å bevege seg. Bukinnholdet vil presse mot mellomgulvet og hoppa vil få vanskelig for å puste. Derfor blir pusten rask, og hun står gjerne med utstrakt hode.
Rask tilkalling av veterinær er viktig, dersom man ser slike symptomer. For hvis væskeansamlingen fortsetter å øke, gir det stor påkjenning på hoppas hjerte og blodomløp. Veterinæren kan stille diagnosen ved å kjenne på hoppa gjennom endetarmen (rektalisere), og behandlingen vil gå ut på å forsøke å tappe livmoren for væske.
Dessverre overlever fosteret sjelden denne behandlingen. Å redde hoppas liv må stå i fokus.
Denne artikkelen ble publisert første gang 14. februar 2019.
LES OGSÅ – Tidlig drektighet: Omsorg, fosterutvikling og fostedød
LES OGSÅ – Drektigheten steg for steg: fra eggcelle til føll
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Foto: Soledad Lorieto
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a comment