Nårtid er det normalt at hesten hoster, og er det normalt med tilbakevendende hoste? Hvilke symptomer viser en hest med astma, og kan en hest leve godt med denne tilstanden? Hvilke tiltak bør man i såfall iverksette?

Astma – nytt navn på kjente sykdommer

Du visste kanskje at hester kunne få astma? På mange staller finnes en eller flere “hoste-hester”, som må ha spesielt strø, bløtet høy og behandles med inhalator. Ny kunnskap om behandlingsmetoder og hold-rutiner gjør at disse hestene kan være med og ha et godt liv mye lenger enn tidligere. Tidligere har man brukt diagnosene RAO – Recurrent airway obstruction, eller COPD – chronic obstructive pulmonary disease, om disse hestene. I nyere forskning bruker man terminologien «alvorlig astma».

Ett host er ok, flere er unormalt

Ta det på alvor hvis du synes hesten din virker slapp, og iblant hoster uten forklaring. Sporadisk hoste kan være normalt på hest, eller kan skyldes reaksjon på for eksempel støv eller kulde. Men tilbakevendende hoste, selv om den går raskt over, kan være unormalt.

…tilbakevendende hoste, selv om den går raskt over, kan være unormalt

Nedsatt prestasjon

Visste du at astma også kan vise seg kun som nedsatt prestasjon? Både hos løpshester og hos ridehester får vi iblant følelsen av at noe er galt – hesten trener greit, er ikke halt, spiser fint og virker ikke smertepåkjent – men er likevel ikke riktig seg selv, gjør jobben sin mer halvhjertet enn normalt, og hoster kanskje innimellom.

Ved hjelp av enkle undersøkelser kan vi diagnostisere astma selv i mild form. Og tidlig i forløpet er tilstanden reversibel, slik at hesten kan fortsette i normalt bruk uten videre medisinering. Disse hestense fikk tidligere diagnosen IAD – inflammatory airway disease, men det viser seg at denne tilstanden kan være en forløper til den mer alvorlige formen. Derfor brukes nå diagnosen «astma» her også, i «mild» eller «moderat» form.

Mild eller moderat astma

Hos hester som har mild astma eller moderat astma – tidligere IAD –  er lungene irriterte, og en betennelsesprosess er blitt aktivert i luftveiene. Lungeblærene, der oksygen tas opp i blodet fra lufta, infiltreres av immunceller og -mediatorer. Dette gir dårligere oksygenopptak, og vi kan se en nedsatt prestasjonsevne. Men i rolig arbeid er oksygenopptaket mer enn tilstrekkelig, så en hobbyhest vil ikke vise andre symptomer enn et host i ny og ne. Lungevevet er enda ikke skadet, og hvis man setter i gang tiltak tidlig, kan man unngå at sykdommen utvikler seg til å bli kronisk. Hester med mild eller moderat astma kan bli helt friske med riktige tiltak.

Alvorlig astma

Tilstanden kan også utvikle seg videre, og gå over i alvorlig astma. Da har prosessen i lungene gått så langt at skadene har blitt premanente. Arrvev – fibrose – erstatter deler av det friske lungevevet. Flere områder av lungen kan være tettet igjen av slim. Det lungevevet som enda er relativt normalt, vil være fortettet og infiltrert av betennelsesprosessen, og slim vil fylle store deler av luftveiene. Bronkiene og bronkiolene, som frakter luft nedover i lungene, blir overfølsomme og trekker seg lett sammen. Når prosessen har kommet så langt vil hesten aldri bli helt frisk, men man kan lette symtpomene med medisiner og miljøtiltak.

LES OGSÅ – Mugg og mykotoksiner i fôr og grovfôr kan gi alvorlige helseplager

Hva forårsaker astma hos hest?

Nyere forskning viser at astma hos hester utvikles gradvis, fra den milde formen og gradvis over i alvorlig, permanent tilstand. Det er vist at symptomene: nedsatt prestasjon, hoste og etterhvert også anstrengt respirasjon i hvile, skyldes betennelsesprosesser i luftveiene, i lungevevet og i kroppen forøvrig.

Det er vist at symptomene: nedsatt prestasjon, hoste og etterhvert også anstrengt respirasjon i hvile, skyldes betennelsesprosesser i luftveiene, i lungevevet og i kroppen forøvrig

Prosessen settes igang når kroppen reagerer på støv som hesten puster inn. I de aller fleste tilfellene er støv inne i stallen den største utfordringen. Unntaket er såkalt «summer pasture astma», en tilstand som sees på hester på sommerbeite, først og fremst i sørlige deler av USA. Det er fortsatt usikkert hva som utløser denne astma-typen, og hvorfor den har så begrenset utbredelse.

Det er flere faktorer i stallstøv som kan trigge en respons hos hesten. Det mest kjente er muggsporer, som oftest stammer fra høyet. Det kan også være såkalte endotoxiner, små partikler av giftstoffer som produseres av miljøbakterier. De er seg selv ufarlige, men kan skape irritasjon i lungene dersom de pustes inn. Man tror at muggsporer og endotoxiner har en synergistisk effekt. Det betyr at når det er høy konsentrasjon av muggsporer i luften, blir hestene mer følsomme for endotoxiner – og omvendt.

Selv om det oppstalles flere hester i samme miljø, er det ofte bare én eller noen hester som får reaksjoner

De milde stadiene av astma, som faller inn under diagnosen IAD, skyldes i stor grad irritasjon fra agens i miljøet. Det kan være støv og muggsporer i høy og strø og innredning. Det kan også være såkalte endotoxiner – små partikler av giftstoffer som produseres av bakterier i miljøet og i kroppen. De er i seg selv ufarlige, men kan skape irritasjon når de pustes inn i høye konsentrasjoner.

Selv om det oppstalles flere hester i samme miljø, er det ofte bare én eller noen hester som får reaksjoner. Det er fortsatt usikkert hvorfor noen hester er mer følsomme enn andre.

Det er også vist økt forekomst av såkalte patogener hos hester med mild eller moderat astma. Patogener er et samlenavn på virus og bakterier som potensielt kan være sykdomsfremkallende. Disse kan bidra til sykdommen, men trolig finner man de først og fremst hos syke hester fordi de lettere får fotfeste i luftveier som allerede er irriterte og har nedsatt forsvar. Det er ikke påvist sikkert at noen kjente virus eller bakterier har skyld i utviklingen av astma.

Alvorlig grad av astma – tidligere kalt RAO eller COPD – utvikles fra mild eller moderat astma som ikke har blitt oppdaget og behandlet, og sees oftest hos hester som er eldre enn syv år. Siden symptomene på mild/moderat astma er nedsatt prestasjon og sporadisk hoste, må hesten være i relativt høy fysisk aktivitet for at man skal mistenke at noe er galt. En vanlig hobbyhest kan gjerne gå en stund før man tenker over at den hoster eller er litt slapp. Når betennelsesprosessen i luftveiene drar ut, påvirkes selve lungevevet, og det skjer en remodelering. Det betyr at lungevevet blir tykkere, slik at oksygenopptaket blir mindre. Selve luftveiene, bronkiene og bronkiolene, får økt andel muskelfibre, slik at de lettere trekker seg sammen. Dette gjør at luftstrømmen ned til lungene blir mindre, og slim som skal transporteres opp i svelget setter seg fast. Tilslutt oppstår fibrose, det vil si at lungevevet erstattes med arrvev som mangler evnen til å utveksle oksygen med blodet.

Alvorlig grad av astma – tidligere kalt RAO eller COPD – utvikles fra mild eller moderat astma som ikke har blitt oppdaget og behandlet, og sees oftest hos hester som er eldre enn syv år

Astma representerer et spektrum av forbigående eller kronisk inflammatorisk sykdom i luftveiene. Det er sammenheng og samspill mellom betennelsesprosessen som foregår i lungene, og i hestens kropp forøvrig. Det er blant annet vist at mikrober i tarmen hos hester med IAD er mindre tilpasningsdyktige til fôrendringer enn hos friske hester. Det er også vist at hos hester med mild eller moderat astma oppreguleres gener som fører til produksjon av såkalte immunmediatorer. I tillegg ser man økt uttrykk av gener som gir flere celler i lungevevet (økt tetthet) og økning i luftveienes evne til å trekke seg sammen (innsnevring). Disse genene kan forårsake mye av remodeleringen vi ser i lungene til hester med alvorlig astma.

Å stille en diagnose

Astma mistenkes ofte på grunnlag av kliniske symptomer. Hos hester med nedsatt prestasjon uten anne forklaring, vil mild eller moderat astma være en sannsynlig diagnose. Hester med anstrengt pust i hvile og intoleranse for anstrengelse, vil raskt mistenkes å være rammet av alvorlig astma. Men en konkret diagnose kan fås ved hjelp av endoskopi. Det føres en slange ned i luftveiene på hesten, og mengden av slim i luftrøret vurderes. Man tar skylleprøve fra både luftrøret og nedre luftveier. Ved å analysere cellene i prøven, kan man bestemme om hesten med sannsynlighet lider av mild, moderat eller alvorlig astma, eller eventuelt har friske luftveier.

Hvis man ikke har tilgang på veterinær som utfører endoskopisk undersøkelse, er det også fullt mulig å ta skylleprøve med en spesiallaget sonde. Man får da ikke vurdert mengden av slim i luftveiene, men prøven man tar ut, vil som regel gi tilstrekkelig svar. Ulike immunceller vil dominere lungene ettersom sykdommen utvikler seg fra mild til moderat og senere til alvorlig form. Hvor stor andel av de ulike celletypene man finner i prøven, gir grunnlaget for hvilken diagnose man stiller. Man får da svaret på om den forandringen man har merket hos hesten kan skyldes en reaksjon på stallmiljøet, eller om man må lete etter andre årsaker.

Ultralydsundersøkelse av lungene kan også være med å understøtte diagnosen. Lungene til hester med alvorlig astma viser fortetninger i lungevevet som kommer til syne som comet tails. Slike forandringer kan imidlertid sees ved flere ulike sykdommer i lungene, så undersøkelsen egner seg dårlig til å stille diagnosen, men kan si noe om hvor kraftig lungene er angrepet.

Tiltak for hester med astma – miljøtiltak og utegang

Det aller viktigste for å hjelpe en hest med astma er miljøtiltak. Siden betennelsestilstanden i så stor grad trigges av irritasjoner som hesten puster inn, vil miljøtiltak alltid veie tyngre enn medisinering.

Utegang er det viktigste tiltaket man kan benytte. Om man ikke kan ha hesten på løsdrift, må man legge til rette så godt man kan:

Øk antall utetimer for hesten. Å redusere opphold innendørs fra tolv til åtte timer vi gjøre stor forskjell.

Bruk strø med så lite støv som mulig. Selv om støvet fra strøet i seg selv som regel ikke er irriterende, kan muggsporer og endotoxiner feste seg på støvpartikler og slik lettere bli pustet inn.

Bløtlegg høyet før fôring, og fôr uten høynett. Hensikten med bløtleggingen er bare å få støvet til å feste seg til stråene, i steden for å virvles opp når hesten spiser. Om det ligger i vann i 10 minutter eller over natt er derfor uten betydning, så lenge det fortsatt er vått når hesten får det. Det er viktig å bløtlegge løst høy, for en høybunt som legges i vann hel er såpass tett pakket at vannet ikke vil trenge inn til midten. Ved fôring fra høynett vil hesten inhalere mer støv enn om fôret ligger løst, antagelig fordi en støvskyer spres fra nettet hver gang hesten rister i det.

Forholdene i naboboksen vil ha stor betydning. Det er viktig å gjennomføre samme tiltak med strø og fôring i naboboksen som i boksen til den syke hesten. Støv og partikler fra én boks har mye å si for luftkvaliteten i boksen ved siden av.

Det er støvpartikler i et visst luftlag, i nivå med hestens nesebor, som potensielt kan pustes inn og skape irritasjon. Støvet vivles lettere opp for eksempel ved kosting av stallgulvet, ved møkking,  når hestene er urolige før utslipp. Endring av stallrutinene kan være et godt tiltak for å redusere eksponeringen, for eksempel unngå å koste gulvet når hestene står inne, ikke møkke de nærmeste boksene når den syke hesten står inne, eller å slippe den syke hesten ut før de andre.

God ventilasjon er alltid viktig. Hester har større evne til å tåle både trekk og lave temperaturer, så lenge de kan opprettholde god kroppstemperatur, enten med tykk pels eller med dekken. Derimot tåler de i liten grad luftfuktighet, støv og amoniakk. God utlufting er derfor anbefalt også i vintermånedene.

Medisinering

Ulike medisineringsprotokoller er brukt for å slå ned betennelsesprosessen ved mild eller moderat astma, og dempe den ved alvorlig grad. Kortison, enten som tabletter, sprøyte eller inhalasjon, er hjørnestenen i de fleste behandlingsregimer. Kortison bidrar til å dempe kroppens reaksjoner. Oksygenopptaket vil gå lettere og det vil produseres mindre slim som tetter igjen luftveiene. Ofte setter man igang behandlingen med tabletter eller injeksjon, og viderefører den med inhalasjonspreparater. Medisinene som hesten puster inn, vil konsentrere seg i lungene, og man kan bruke mindre doser enn når man må medisinere hele kroppen. Dette gir mindre risiko for bivirkninger, og man kan trygt behandle hesten over lengre tid.

Det er foreslått bruk av stamcelleterapi hos hester med pågående betennelsesprosesser i kroppen. Stamceller har store anti-inflammatoriske egenskaper, og vil trolig dempe kroppens reaksjoner på samme måte som kortison, men med færre bivirkninger. Denne behandlingen er fortsatt på eksperiment-stadiet, og har ikke kommet i praktisk bruk.

I tillegg behandles hesten ofte med slimløsende medisiner, og medikamenter som skal åpne opp luftveiene. Disse medisinene gis som oftest i munnen.

Artikkelen ble publisert første gang 1. april 2020

Foto: Yael Gonzalez

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Categories: Artikler, Hestevelferd og helse

Tags: Astma, COPD – chronic obstructive pulmonary disease, Hoste, IAD, Nedsatt allmentilstand, Nedsatt prestasjon, RAO – Recurrent airway obstruction, Utegang