Det debatteres stadig om hvilken oppstallingsform som kan sies å være mest hensiktsmessig for hesten helse, velvære og kondisjon. Dette studiet viser spesielt til de fysiske effektene hos beitegående hester.

Unghester har vist en reduksjon i benkvalitet i perioder uten trening og daglig mosjon. Hester opprettholder fysisk form i ca. 8 uker uten trening, avhengig av alder og opprinnelig kondisjon, selvsagt. Men selv om hester fra naturens side opprettholder fysisk form lenger enn mennesker, har det blitt observert reversering av muskeladapsjoner, kapillærdensitet (tetthet av de små blodårene) og aerobiske muskelenzymer etter bare tre måneder uten trening. Forskere har rapportert raskere utmattelse, redusert inntak av VO2 (luftvolum) og redusert muskelrekruttering hos hester som gjennomgikk et nedtrappingsprogram.

Ut fra disse observasjonene er det mulig å fastslå at de fysiske effektene av lange opphold uten trening, samt tiden det tar å oppnå tilsvarende form som før pausen. Treningsopphold forstyrrer i tillegg den tekniske treningsfremgangen, da de første ukene må brukes til å bygge opp muskulær kondisjon. Vi vet fra tidligere studier at nedsatt muskelstyrke ofte kan føre til ulike belastningsskader og i værste fall seneskader.

Studiens fremgangsmåte

Forfatterne bak denne studien ønsket å sammenligne prestasjonskapasiteten på hester som blir tatt ut av trening for en lenger periode. Forfatterne sammenlignet hester som ble daglig ´tvangs´mosjonert (Gruppe T) med hester som gikk på utegang uten tvungen mosjon (Gruppe U), og hester på bokshvile (Gruppe B).

Det ble brukt 16 hester av noenlunde samme type, alder og vekt som ble tilfeldig inndelt i tre grupper; 6 hester på utegang, 5 hester ble ´tvangs´mosjonert, og de resterende 5 fikk bokshvile. Alle hestene hadde fulgt samme treningsprogram i 12 uker før prosjektet startet.

Hestene på utegang ble sluppet på beite (ca. 40,5 hektar) i moderat ulendt terreng i 14 uker. De resterende gruppene var oppstallet om dagen og sto på beite (ca. 0,5 hektar) om natten. Hestene i de oppstallede gruppene ble gitt høy og kraftfor, mens hestene på utegang kun hadde tilgang på gress. Til gjengjeld hadde gresset et høyere proteininnhold enn høyet og kraftfôret som ble brukt, men noe lavere energiinnhold. T-gruppen (de som ble ´tvangs´mosjonerte), ble ridd mellom en og to timer per dag, fem dager i uken med lett til moderat intensitet.

Alle hestene ble veid og evaluert ifølge en standardisert skala for kroppskomposisjon hver 2. uke. I tillegg ble kroppsfett målt ved bruk av ultralyd før og etter testperioden, sammen med røntgen av knærne og en mineralanalyse av hver enkelt hest, for å estimere mineralinnhold og bendensitet.

Ved starten og slutten av prosjektet gikk hestene gjennom en standardisert treningstest for å evaluere kondisjonen ved hjelp av en hjertemonitor, analyse av melkesyrenivå og kroppstemperatur. Hver 4. uke fikk hestene på utegang en GPS festet til grimen i 24 timer for å estimere mosjonsnivå (distanse og fart).

Resultat av studien

Data som ble registrert under den avsluttende treningstesten, viste at det kun var hestene i gruppe B (bokshvile) som forfalt fysisk gjennom perioden. Dette kom tydeligst frem på hjertemålingene, som var betydelig høyere enn gruppe U (utegang uten tvungen mosjon) og T-gruppen (daglig´tvangs´mosjonert) etter galoppintervall og etter ett minutts restitusjon.

I tillegg hadde gruppe B (bokshvile) høyere nivå med melkesyre i den avsluttende testen enn det som ble målt i begynnelsen. Det var ingen signifikante forandringer i vekt og kroppskomposisjon, men U-gruppen (utegang uten tvungen mosjon) demonstrerte noe forhøyet mineralinnhold etter perioden på gress.

Hestene på utegang vedlikeholdt formen på lik linje med hestene i T-gruppen (daglig “tvangsmosjon”). Noen av verdiene foreslår at hestene på utegang forbedret kondisjonen, da disse hestene hadde lavere hjerterytme gjennom den siste treningstesten og raskere restitusjonstid selv om intensiteten på testene var de samme. T-gruppen viste også lavere hjerterytme i galopp under den avsluttende testen, og sammen med U-gruppen (utegang) hadde disse hestene lavere kroppstemperatur – et tegn på effektiv varmetransport og derfor økt kondisjon.

Det er interessant å bemerke seg at utegang-gruppen økte mineralinnholdet i ben, mens T- og B-gruppen ikke viste signifikant forandring. Tidligere studier har observert en negativ forandring hos hester som tidligere har gått på utegang for så å bli begrenset til en periode med oppstalling (mindre enn 12 timers utegang per dag). Både i denne studien og en studie av Bell, sto hestene ute i minst 12 timer per dag, og det kan virke som at mye utetid kan ha en motvirkende effekt på svekket bendensitet og mineralinnhold.

Den samme innsikten gjør seg gjeldende når hesten settes i trening etter en skadeperiode. Selv om det ser ut til at hesten tilsynelatende ikke har tapt seg, vet vi at hesten må bygge opp muskelær kondisjon.

Noen refleksjoner omkring oppstalling, utegang og skadeforebygging (red.)

Viktige refleksjoner i forhold til den innsikten som dette studiet gir, kan være å tenke igjennom hvorvidt sportshester på utegang kan ha en reduksjon i trening (såkalt tvangsmosjon) uten at det virker inn på den overordnede formkurven. I såfall kan en slik forståelse indikere at reduksjon i mosjon og trening også vil redusere skader, da trening «påført» av mennesker, kan påføre hestene unødig belastning. Videre kan en slik innsikt også indikere en reduksjon i luftveisplager forårsaket av dårlig innemiljø, samt magesårproblematikk forårsaket av stress. Adferdsforskning viser at hester oftere utvikler unormal adferd ved tradisjonell oppstalling, og utviser mer agressiv adferd seg i mellom. I tillegg kan man anta – siden fedme er et økende problem for hestens helse – at en friere oppstallingsform/løsdrift vil være hensiktsmessig.

…man håpe at ny innsikt om hestehold vil tilrettelegge for at det i fremtiden i større grad vil bli tilrettelagt for en friere oppstallingsform, så lenge forskning viser at at det gir bedre velferd, kondisjon og adferd for hestene

Likevel er det nok mange som vil argumentere for at en friere oppstallingsform i Norge kan være vanskelig på grunn av klima, og at det vil være dyrt for stalleiere å bygge om og tilrettelegge for løsdriftsstaller. En vil også kunne anta at mange stalleiere vil finne det problematisk i forhold til å «finne nok areal» for at løsdriften skal være tilfredstillende.

I tillegg er nok endel hesteeiere bekymret for skader o.l. når hester går sammen, selv om forskningen ikke viser til sammenheng mellom løsdrift og flere skader hos hest som går på løsdrift. Noen vil nok også argumentere for at sportshester på høyere nivå ikke får nok hvile med en sik oppstallingsform.

Likevel kan man håpe at ny innsikt om hestehold vil tilrettelegge for at det i fremtiden i større grad vil bli tilrettelagt for en friere oppstallingsform, så lenge forskning viser at at det gir bedre velferd, kondisjon og adferd for hestene. En kan også anta at et slikt hestehold vil gi mindre jobb, og derfor også kunne redusere kostnader forbundet med tradisjonelt hestehold.

Del gjerne dine erfaringer om løsdrift, og henvis gjerne til annen forskning som har blitt gjort på området.

LES OGSÅ – Hvor lenge bør hester stå ute?

Artikkelen er skrevet av: Jessica Gunnulfsen, MSc.eq.science. Artikkelen ble publisert første gang 01-08-2016.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Foto: Tidsskriftet Sportshest

Categories: Artikler, Forskning, Hestevelferd og helse

Tags: Hestevelferd, Kondisjon, Løsdrift, Oppstalling, Skadeforebygging, Utegang