Ulike former for allergi er relativt vanlig hos hest. Hester kan være allergiske mot forskjellige ting, og den allergiske reaksjonen kan komme fra ulike organer.
Vi kaller det allergi når kroppen reagerer aggressivt mot enkomponent som i utgangspunktet er ufarlig. En allergifremkallende komponent kalles et allergen.
For mennesker finnes allergener særlig i slikt som pollen, dyrepels og støv. Hester reagerer særlig på allergener i spytt fra knott, i noe fôr, og i høystøv og mugg.
Den allergiske hesten er altså overfølsom for noe som normalt finnes i miljøet, og som egentlig ikke framkaller sykdom. Når hesten utsettes for det den er allergisk mot, reagerer det samme immunforsvaret som ellers beskytter hesten mot mulige farlige inntrengere som bakterier eller virus. Men reaksjonen er så kraftig at den forårsaker skade eller ubehag.
Mekanismen bak en allergisk reaksjon er mye undersøkt, og nå ganske godt kjent. Reaksjonen starter med at et typisk molekyl fra noe hesten er allergisk mot, kommer i kontakt med spesielle immunceller eller antistoffer.
Reaksjonen kan skje i blodet, i huden, i tarmen eller luftveiene. Immunsystemet gjenkjenner molekylet som allergifremkallende, og frigjør stoffer som i sin tur fremkaller de symptomene vi ser ved en allergisk reaksjon.
Hva kan hester være allergisk mot?
Fôrallergi
Fôrallergi er vanlig. Det allergifremkallende fôret er som oftest en type kraftfôr. Noen hester er mer følsomme enn andre, for eksempel reagerer noen hester på alle eller flere typer pelletert fôr.
En hest med fôrallergi får en hudreaksjon, en form for utslett. Det kan ses som små kuler diffust spredt over hele eller store områder på kroppen. I blant utvikler det seg til store vabler eller hevelser, og hesten kan bli generelt hoven og se «oppblåst» ut.
Utslettet vil som regel klø, og dette kan være det største problemet.
Det er usikkert hvilke stoffer i fôret som spiller rollen som allergen, og de kan variere fra hest til hest. Mistanke om fôrallergi oppstår når hesten får utslett kort tid etter at man har byttet til en ny type fôr.
Det hender at hesten utvikler allergi mot et fôr de har brukt over lengre tid. For at en skal finne ut hvilket fôr som forårsaker problemene, må man ta bort alt kraftfôr, og la hesten bare få grovfôr over en periode. Hvis symptomene forsvinner, vet man at allergien skyldes et av kraftfôrene man har fjernet. Deretter introduserer man hesten på ny for en og en fôrtype inntil symptomene kommer tilbake. Så vet man hvilket fôr hesten ikke tåler, og kan begynne å lete etter alternativer.
I noen tilfeller er utslettet så plagsomt at hesten må få behandling. Det vanligste er å behandle med et kortisonpreparat. Det virker generelt hemmende på immunsystemet, og vil også dempe den immunologiske reaksjonen som forårsaker symptomene.
Noen hester skal ikke behandles med kortison på grunn av bivirkninger. Dette gjelder blant annet drektige hopper, og hester som er utsatt for forfangenhet. Husk å opplyse veterinæren om det er slike spesielle forhold hvis hesten din skal få kortison.
Kontaktallergi
Utslett i hudet, med vabler og kløe, kan også oppstå dersom hesten kommer i kontakt med et allergifremkallende stoff. Eksempler på slike er smøring til seletøy, mugg og støv i halm eller strø, eller safter fra planter på beite.
Utslettet er da lokalt, det vil si at utslettet kommer der huden har vært i kontakt med det allergifremkallende stoffet.
Spontanutslett
Noen ganger får hesten en allergisk reaksjon i huden uten kjent årsak. Det bryter plutselig ut et utslett, på samme måte som ved fôrallergi, men uten at forhold ved fôret kan forklare utbruddet.
Slike utbrudd skjer ofte hurtig og akutt, og det er beskrevet at utslettene kan oppstå når hesten kommer inn i et nytt rom, i en ny stall, utsettes for et nytt innemiljø – uten at man helt kan forklare hva det er som utløste reaksjonen.
RAO – Recurrent airway obstruction
Det er satt inn mye forskning på denne lidelsen fordi den forårsaker store problemer for de hestene som blir rammet. Tidligere ble samme sykdom kalt COPD (chronic obstructive pulmonary disease). Blant hestefolk omtales den som «astma».
Selv om RAO delvis forårsakes av fôr, er det ikke en fôrallergi, men en lidelse i luftveiene. Den allergiske reaksjonen er nemlig ikke en respons på fôr hesten har spist, men på noe i fôret den har pustet inn.
Mekanismene som forårsaker RAO er sammensatte. Dessuten er sykdommen som nevnt stadig gjenstand for forskning, slik at det stadig kommer til ny kunnskap om årsaksforholdene.
Den grunnleggende mekanismen er at allergener spesielt fra grovfôr og fra støv i omgivelsene, fremkaller en allergisk reaksjon i hestens luftveier. Det fører til at de tynne luftgangene i lungene, bronkiolene, trekker seg sammen. Da trekkes det mindre luft helt ned i lungene, og det blir redusert tilførsel av oksygen til blodet.
Dermed blir hesten tungpustet, og ved kroniske tilstander kan det første symptomet være redusert ytelseskapasitet. Men reaksjonen kan også opptre som astmalignende anfall, der lungene ikke klarer å møte kroppens oksygenbehov.
RAO behandles først og fremst med miljøtiltak, selv om akutte anfall ofte må behandles med kortison. God luftkvalitet (gjerne uteboks om mulig), støvfri strø og bløtlagt høy, eventuelt høyensilage, vil bidra til at reaksjonen dempes.
Forebygging er også viktig, spesielt med tanke på luftkvalitet. Dårlig luft med mye støv og amoniakk, vil irritere luftveiene og gjøre hesten mer sårbar for utvikling av allergi.
Sommereksem
Sommereksem er mindre alvorlig, men minst like plagsomt for dem det angår. Sommereksem er en reaksjon på bitt fra sviknott (Culicoides spp.), altså knotten som svermer rundt hestene spesielt om våren og på forsommeren.
Spyttet fra knotten gjør at hesten utvikler intens kløe over mankam og i haleroten.
Hesten vil i de fleste tilfellene klø av seg manen, og noen ganger klø seg så hardt at det blir sår og skader i huden. I alvorlige tilfelle kan det gå betennelse i sårene.
Alle slags hester kan ha sommereksem, men det ser ut som om kaldblodige hester er mer utsatte enn varmblodige. Sykdommen ses spesielt hyppig blant islandshester, særlig de som ikke er norskfødte, men importert fra Island.
Sommereksem kan ikke kureres, men det finnes mange ulike behandlingsalternativer for å holde plagene i sjakk. Kortison er mye brukt, men dessverre er hestene som angripes, også i risikosonen for forfangenhet.
Man må derfor bruke kortison med forsiktighet, noen preparater innebærer også større risiko for forfangenhet enn andre. Snakk derfor med dyrlegen om bivirkninger og forsiktighet før hesten får behandling med kortision.
Det finnes også andre mulige tiltak man kan sette i verk for å holde sykdommen i sjakk. Har du mulighet, er det et godt alternativ å sende hesten på fjellbeite over sommeren. Der er den ikke utsatt for knott på samme måte som i lavlandet.
Å begrense knottangrepet vil alltid hjelpe, og behandling med insektmidler er en viktig del av håndteringen. I tillegg finnes det spesielle dekken som dekker hele hestens kropp slik at knotten ikke kommer til. For å dempe selve kløen, er det mange klødempende og lindrende midler å få kjøpt, som du kan smøre inn i huden rundt mankam og halerot.
Allergi ved kverke
Kverke er en sykdom som forårsakes av bakterien Streptococcus equi, og som angriper luftveiene. Kverke er svært smittsomt, og derfor er sykdommen meldepliktig og medfører restriksjoner og karantene for den affiserte stallen. Men behandling med penicillin er effektivt, og for den enkelte hesten er sykdommen sjelden alvorlig.
Dermot får noen hester en allergisk reaksjon på bakterien, og det fører til en langt mer alvorlig sykdomstilstand enn vanlig kverke. I disse tilfellene blir hele kroppen angrepet av immunsystemet. Typiske symptomer er nedsatt allmenntilstand, kraftig hovenhet i ben og hode, og større og mindre blødninger rundt om i kroppen. Nyrene er i blant også utsatt for skade.
Denne sykdomstilstanden er akutt og alvorlig, og må øyeblikkelig behandles av veterinær. Behandlingen vil rette seg mot å dempe den immunologiske reaksjonen, samt å behandle symptomene.
Bildet viser blødning i slimhinnene hos hest med allergisk reaksjon på
kverke. Foto: Hestepraksis.no
Anafylakse
Anafylakse er et begrep som brukes på både mennesker og dyr, for å beskrive en tilstand der den allergiske reaksjonen angriper hele kroppen. Typiske eksempler på allergier som kan føre til anafylakse hos menneske, er allergi mot jordbær, nøtter og vepsestikk.
Ved anafylakse påvirkes hele kroppen av den immunologiske reaksjonen som oppstår når hesten utsettes for allergenet. Symptomene vi ser kommer særlig fra organer som hud, lunger, hjerte og kretsløp. Resultatet er plutselig tungpustethet, redusert blodtrykk, svak puls, utslettt, og i verste fall, kollaps.
Anafylakse er relativt sjelden hos hest, men har blitt beskrevet i forbindelse med behandling med ulike stoffer, blant annet penicillin og vaksiner.
Føllanemi
Føllanemi er en sykdom som angriper nyfødte føll den aller første tiden etter følling. Føllanemi oppstår når føllets røde blodceller angripes og ødelegges av antistoffer fra hoppa som føllet får i seg fra råmelken. Det medisinske navnet er neonatal isoerythrolysis.
For at produksjonen av slike stoffer skal settes i gang hos hoppa, må bestemte forhold ligge til rette for det. For det første må føllet ha en annen blodtype enn hoppa. Det betyr at det må ha arvet en egenskap ved blodcellene fra faren (hingsten) som hoppa oppfatter som et allergen.
For det andre må hoppa ha blitt eksponert for dette allergenet i god tid før føllingen. Dette kan skje hvis det oppstår en lekkasje av blodceller fra føllet til hoppa via morkaken tidlig i drektigheten.
Det vanligste er likevel at hoppa har satt i gang produksjon av antistoffer ved en tidligere drektighet, der føllet hadde tilsvarende allergene blodceller. Dette føllet blir kanskje ikke affektert, men ved ny drektighet vil antistoffer fra den gang være til stede i hoppa og i råmelken.
Føll med føllanemi blir født friske og normale. Men etter 12 -72 timer etter fødselen blir de syke. Symptomene er nedsatt allmenntilstand, redusert apetitt og slapphet. Føllet har svak og rask puls, og slimhinnene vil være bleke eller gulaktige.
Behandlingen består i å hindre at føllet får i seg mer råmelk. Dette er aktuelt dersom symptomene oppdages mindre enn 24 timer etter fødsel. Etter dette vil antistoffene fra melken ikke ha evnen til å bli tatt opp i føllets blod. En måte å hindre føllet i å die, er å sette en munnkurv på det, og så mate det med flaske eller sonde med melkeerstatning. Blodoverføring og annen støttebehandling vil også ofte være nødvendig.
Behandling av allergi
Hvordan allergi behandles, avhenger selvsagt av hvilke symptomer som oppstår og hvordan de arter seg – akutt eller kronisk, milde eller kraftige.
Det er ofte viktig å stanse den immunologiske reaksjonen. Anafylakse er det beste eksemplet på dette, hvor behandling i løpet av kort tid etter utbruddet er nødvenidg for at hesten skal overleve. Men også ved RAO og hudreaksjoner er ofte selve symptomene så plagsomme at behandling er ønskelig.
Kortison er det mest brukte preparatet for å mildne den immunologiske reaksjonen. Men fordi kortisonbehandling medfører en del bivirkninger, bør bruken begrenses, og noen hester bør ikke få kortison i det hele tatt.
Derfor er det helt sentralt å fjerne årsaken til allergien. Ved RAO vil det å la hesten være mye ute, være en sentral del av behandlingen. Ved fôrallergi må fôret skiftes ut. Ved sommereksem kan man slippe hesten på fjellbeite, eventuelt bruke et heldekkende dekken.
Med slike tiltak kan de fleste hester leve helt fint med allergi.
LES MER OM – Hestesykdommer
Artikkelen er publisert første gang 09.04.2011 på hestepraksis.no
Forsidefoto: Kristin Ånesen
Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.
Categories: Artikler, Fôring, Hestevelferd og helse
Tidsskriftet Sportshest.no 
Leave a comment