Nyheter fra dressur-forskningen

Alle som jobber og lever med hester har som mål at hestene skal ha det best mulig. Dette innebærer fokus på hestens velferd, færrest mulig skader og størst mulig holdbarhet. Heldigvis forskes det stadig på disse temaene, slik at vi kan legge til grunn kunnskap i vår daglige håndtering og trening av dressurhesten.

Skrevet av Silje Rosenberg, cand.med.vet

LES OGSÅ – Har hesten din magesår? 

Mellomtrav og øket trav øker belastningen på kodeleddet, hasen og gaffelbåndet.

Vi har lenge vært klar over at kodeleddet på både framben og bakben strekkes mer når hesten øker tempoet. Men det har tidligere vært lite forskning på hvordan belastningen på kodeleddet varierer innenfor dressur-spesifikke gangarter. 

Studien er utført på ti unghester og ti voksne dressurhester i samlet, mellom- og øket trav. Ved å bruke måleinstrumenter festet på bena sammen med høyfrekvent filming, ble vinkelen på kodeleddet analysert i ulike gangarter og på ulikt underlag. 

Resultatene viser at en økning av travet, altså både mellomtrav og øket trav, gir øket strekk av kodeleddet, uavhengig av underlaget. Endringen var større hos de voksne hestene enn hos de unge. I tillegg så man økt belastning på hasen under mellomtrav og øket trav, uavhengig av underlag. Dette, sammen med belastningen på kodeleddet, kan settes i sammenheng med skader på gaffelbåndet som dressurhester ofte opplever. 

Resultatene kan bety at skaderisikoen faktisk er større ved mellom- og øket trav, sammenliknet med samlet trav, stikk i strid med hva man lenge har trodd. Det kan også bety at man skal begrense bruken av mellomtrav og øket trav under trening, for å ikke utsette hesten for høyere belastning enn nødvendig. 

Studien kan også bidra til å forklare hvorfor hester med ekstravagante bevegelser er mer utsatt for gaffelbåndskader. (Comparison of limb kinematics between collected and lengthened (medium/extended) trot in two groups of dressage horses on two different surfaces.)

Ut i terrenget – hvordan påvirker underlaget bena til hesten?

Det er gjort mye forskning på underlag og underlagets betydning, i mange disipliner. Men når man rir på tur – på gress, grus eller asfalt – hvordan påvirkes steget og belastningen på bena da? 

I denne studien ble det målt vibrasjon fra underlaget, og hvordan underlaget påvirket bevegelsessymmetri i skritt og trav. 

Resultatene viser at jo fastere underlag, jo kraftigere vibrasjoner spres til hestens ben. Hestene som deltok viste størst grad av asymmetri på gress, men hverken gress, grus eller asfalt hadde noen påvirkning på hestens plassering av bena.

Hvordan påvirker rytteren hestens symmetri?

​Symmetri hos hestene under trening og konkurranse er en av hestesportens viktigste problemstillinger. En symmetrisk hest belaster kroppen likt på begge sider, og har mindre risiko for skade som følge av overbelastning av den ene siden. Hvordan påvirker rytteren hestens symmetri? 

I en ny studie ble syv dressurhester på høyt nivå undersøkt på tredemølle. Målinger ble foretatt i skritt og trav, i ulike hastigheter, med og uten rytter. Det ble gjort målinger for å kartlegge forskjeller mellom hestens høyre og venstre side, blant annet på steglengde, stegets kraft, benas belastning og ryggens form. 

Det ble funnet en økt grad av asymmetri når hesten ble ridd i dressur-form. Noen forskjeller var tydeligst i skritt, andre i trav. Dette betyr at rytteren, eller dressurformen, påvirker symmetrien og dermed risikoen for skade hos hestene. ​

Hvordan påvirkes hesten av en skjev rytter? ​

Igjen, asymmetri, og hvorfor den oppstår. Det sies ofte at hesten blir skjev når rytteren er skjev. Dette bekreftes av denne studien. 

Ti friske hester og ryttere ble utstyrt med sensorer for å fange opp ulikheter i bevegelsesmønster og belastning. Målinger ble først foretatt under normal ridning. Deretter ble stigbøylene på èn side hevet fem centimeter, for å framprovosere en skjevhet hos rytterne. 

Det ble funnet en økt grad av asymmetri når hesten ble ridd i dressur-form.

Målingene som ble utført med skjeve ryttere, viser klart at dette påvirker hvordan hesten bruker ryggen, og i hvilken grad den bøyer seg sideveis. En skjev rytter ga også en asymmetrisk belastning på kodeleddene til hesten.​ 

Hode-/nakkeposisjon, tøylekraft og luftveisproblemer

Hestens form, altså hvordan den under ridning kan bære nakke og hode, er en av de største problemstillingene for hestevelferden innen dressuren i dag. Det forskes hele tiden på temaet. 

FEI har definert hyperfleksjon som en “tvunget” (forced) hode-/nakkeposisjon, mens holdningen “lav-dyp-rund” defineres som utvunget (nonforced). I tillegg finnes konkurranse-holdning, der hesten bærer nakken oppreist, men neseryggen omtrent loddrett. 

En studie fra april 2020 har fokusert på hvor mye tøylekraft som var nødvendig for å oppnå de ulike hode-/nakkeposisjonene. I tillegg ble hestene undersøkt med videoendoskopi der strupehodet og øvre luftveier ble filmet, for å evaluere om hode-/nakkeposisjonen påvirket hvor mye luft hesten fikk. 

Resultatene viste at det trengtes betydelig mer tøylekraft for å oppnå hyperfleksjon og konkurranse-form enn “lav-dyp-rund” form. Hyperfleksjon og konkurranse-form påvirket også diameteren på luftveiene. Imidlertid var det ingen betydelige forskjeller mellom hyperfleksjon og konkurranse-form, hverken når det gjalt tøylekraft eller diameteren på luftveiene. 

Hvordan brukes tøylene i overganger?

​Overgangene er et viktig moment i dressurridingen. Tøylebruk og kraften i tøylen i overganger mellom alle gangartene inkludert holdt, har blitt undersøkt hos seks profesjonelle ryttere som hver red tre av sine egne hester. 

Resultatene viste at det trengtes betydelig mer tøylekraft for å oppnå hyperfleksjon og konkurranse-form enn “lav-dyp-rund” form.

Tøylebruken varierte kraftig mellom ryttenene, noen ryttere var i stand til å utføre overganger med betydelig mindre tøylekraft enn andre. Tøylen ble brukt sterkest i de tilfellene der man så at hesten motsatte seg overgangen. 

Studien konkluderer med at rytterne bør streve etter økt samspill med hesten for å redusere nødvendig kraft i tøylen. ​

LES OGSÅ – Dressur med Charlotte Dujardin: Ta traven fra stygg til fantastisk

LES OGSÅ – Forskning: Hvilke effekter har hodet og nakkens form på hestens velferd og helse?

Kilder: 

Rein Tension in Transitions and Halts during Equestrian Dressage Training. Egenvall A et al. Animals (Basel). 2019 Sep 23;9(10):71

Evaluation of Dynamic Structural Disorders in the Upper Airways and Applied Rein Tension in Healthy Dressage Horses During Riding in Different Gaits and Head-Neck Positions. Toft K et al. J Equine Vet Sci. 2020 Apr;87:102934.

The Effect That Induced Rider Asymmetry Has on Equine Locomotion and the Range of Motion of the Thoracolumbar Spine When Ridden in Rising Trot. MecKenchnie-Guire R et al. J Equine Vet Sci.2020 May;88:102946.

Does ‘hacking’ surface type affect equine forelimb foot placement, movement symmetry or hoof impact deceleration during ridden walk and trot exercise? Barstow A et al. Equine Vet J 2019 Jan;51(1):108-114.

Asymmetries of horses walking and trotting on treadmill with and without rider. Byström A et al. Equine Vet J.2020 Mar 3.

Walker VA et al. Equine Vet J. 2017 Sep;49(5):673-680. The effect of collection and extension on tarsal flexion and fetlock extension at trot. Walker VA et al. Equine Vet J. 2013 Mar;45(2):245-8.

Stikkord:  Ny forskning, Dressur, Forskning, Gaffelbåndskade, Hode-og nakkeholdning, Lav/rund/dyp, Leddbetennelse, Ny forskning, Ridebaneunderlag, Rytterbalanse, Treningslære.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Tidsskriftet Sportshest.no



Categories: Artikler, Forskning, Nyheter

Tags: , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: