Magesår hos sportshesten

Internasjonal forskning viser høye forekomster av magesår hos hest. Særlig gjelder dette sportshester og blant dem løpshester. Også i Norge er fenomenet utbredt, og mange norske trenere er nå klar over hvordan magesår kan påvirke hestens allmenntilstand og prestasjonsevne og føre til dårligere resultater.

Hvorfor er sportshester mer utsatt for magesår? Hvordan kan du vite at hesten har magesår?

Magesår hos hest er en diagnose som har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Problemet har særlig blitt knyttet opp mot sportshestindustrien, og viktige temaer rundt hestehold har blitt belyst  – spesielt knyttet til foring, trening og stress.

Men nyere forskning viser at også hobbyhester og allroundhester, som får lite kraftfôr, ikke reiser, ikke konkurrerer og ellers lever et tilsynelatende rolig liv – også disse kan være utsatt for noen typer magesår. Og at disse typene er både vanskeligere å oppdage og å behandle.

Magesår betegnes gjerne EGUS – Equine Gastric Ulcer Syndrome. I denne sekkebetegnelsen finner i både ESGD – Equine Squamus Gastric Disease, og EGGD – Equine Glandular Gastric Disease.

Hvordan oppdages magesår?

Det finnes bare en måte å finne ut om hesten har magesår på. Det er å gå ned i magesekken med et kamera, et gastroskop – og filme innsiden av magesekken, åpningen mellom magesekk og spiserør, og åpningen mellom magesekk og tynntarm. For å få et godt bilde av magesekken må hesten møte fastende til undersøkelsen. Kameraet som brukes må  være langt nok til å komme hele veien ned i magesekken og til og med rundt omkring der nede – og samtidig med filmingen må magesekken blåses opp, slik at man ikke overser skader og sår som skjuler seg inni foldene.

En slik undersøkelse er kostbar, og ikke så lett tilgjengelig i store deler av Norge. Ikke desto mindre er dette den eneste sikre undersøkelsen som finnes. Det har blitt forsket på om ulike analyser av blod kan gi en indikasjon på om hesten har magesår, men enn så lenge har man ikke funnet noen sikre parametre. I tillegg til å slå fast om hesten har magesår eller ikke, får man ved gastroskopi en gradering av forandringene – hvilken type sår det eventuelt er snakk om, hvor store deler av magesekken som er skadet, og hvor dype og alvorlige sårene eventuelt er. Dette er viktig, for når hesten har blitt behandlet en stund, vil man kunne gå tilbake å se om behandlingen har virket, og eventuelt i hvor stor grad. I blant må behandlingen forlenges eller endres, for at ikke hesten skal få tilbakefall. Uten gastroskopi vil man ikke kunne vurdere dette.

Hva er magesår?

20200418_210900

Magesår er, som navnet sier, sårdannelser på innsiden av magesekken til hesten, eventuelt  i åpningen mot spiserøret, eller i åpningen mot tynntarmen. Hester kan også få sårdannelser lenger ned i tarmsystemet, men det omfattes ikke av diagnosen magesår.

Hestens magesekk er svært liten, en voksen hest på 500 kg har ikke plass til større volum i magesekken enn ca 10 liter. Som hos mennesker trekker magesekken seg sammen når det er lenge siden forrige måltid, og utvider seg når vi spiser. Dette kan sammenliknes med en ballong som strekker seg når vi blåser den opp, og folder seg sammen når den er tom for luft.  Sårene vi ser, dannes på innsiden av “ballongveggen”.

Innsiden av hestens magesekk har en litt spesiell utforming. Som alle andre organer er den dekket av slimhinne. Slimhinnens jobb er blant annet å fordøye maten ytterligere, ved å tilsette syre og enzymer i maten som bryter den ned og gjør den klar for passasje videre til tynntarmen. Disse stoffene utskilles fra kjertler, og derfor kaller vi slimhinnen for kjertelslimhinne.

Men kjertelslimhinnen dekker bare en del av innsiden av hestens magesekk. Det øvrige området er dekket av såkalt kutan slimhinne, et glattere vev, som ikke selv skiller ut syre og enzymer, men tvert imot tåler kontakt med disse stoffene dårlig.  Kjertelslimhinnen dekker den nederste delen av magesekken – gulvet og nederst på veggene – der mageinnholdet samler seg på grunn av tyngdekraften. Den kutane slimhinnen dekker taket og øverste del av veggene. Overgangen mellom de to sonene kalles margo plicatus. 

Ulike typer magesår

Den kutane slimhinnen kan lett skades når den kommer i kontakt med mageinnhold fra den nederste delen av magesekken.  Dette beteges ESGD – equine squamous gastric disease. Det er flere årsaker til at dette kan skje. Denne formen for magesår har vært i fokus for forskningen de siste 20 årene. Man har kommet til gode konklusjoner på hva som gir økt risiko for magesår i den kutane slimhinne, hvordan det kan behandles, og hva man kan gjøre for å forebygge det.

magesår 1
Bildet viser magesår i den kutane slimhinnen

Magesår i kjertelslimhinnen – EGGD, Equine glandular gastric disease – har derimot fått mindre oppmerksomhet. Først de siste årene har betydningen av disse, og hvordan de påvirker hestene, kommet mer fram i lyset. Fortsatt er det mye man ikke vet om risikofaktorene bak denne typen magesår.

Det man ser, er at forekomst av magesår i kjertelslimhinnen ikke er begrenset til  sportshester som lever et liv man kan betegne som unaturlig, med lite grovfôr, mye kraftfôr, mye stress og hard trening. Derimot ser man disse skadene også hos hester med gode grovfôrrasjoner, begrenset mengde kraftfôr, mye utetid og et ellers relativt rolig liv.

Den eneste risikofaktoren man hittil har kunnet påvise for utvikling av magesår i kjertelslimhinnen, er få hviledager i uka. Hester som trenes seks eller flere dager uken – uavhengig av treningsintensitet – er mer utsatt for magesår enn hester som får to eller flere hviledager. I tillegg tror man at stress kan være en faktor –  for eksempel på grunn av stor variasjon i rutiner, stress og anspenthet under trening, dårlig stemning i flokken, eller om hesten i seg selv har et stresset lynne. Stress øker kortisolnivået i kroppen, som kan gi negativ effekt på magesekkens beskyttelsesmekanismer.

Den eneste risikofaktoren man hittil har kunnet påvise for utvikling av magesår i kjertelslimhinnen, er få hviledager i uka.

Magesår i kjertelslimhinnen er vanskeligere å se ved gastroskopi. Man er avhengig av at hesten undersøkes på fastende mage, fordi mageinnhold vanligvis fyller opp og dekker til den kjerteholdige delen av magesekken. Man må blåse luft inn i magesekken for å oppdage skader som ligger inni magesekkens folder. Noen ganger kan hesten ha sår i overgangen mellom magesekk og tynntarm, og det kan være noe tidkrevende å manøvrere kameraet slik at man får et godt bilde av også dette området.

Stress øker kortisolnivået i kroppen, som kan gi negativ effekt på magesekkens beskyttelsesmekanismer

magesår 3
Sår i kjertelslimhinnen
magesår 2
Bildene viser sår i kjertelslimhinnen

Magesår i kjertelslimhinnen har gjerne et annet utseende enn sår i den kutane slimhinnen. Skadene kan dessuten variere i utseende. Man kan se blødning, små utvekster, skorper, eller bare sår. Sår i den kutane delen av magen fremstår som likere, men kan variere i alvorlighetsgrad.  Ved undersøkelse blir skadene beskrevet og kategorisert etter hvor man finner dem, hvordan de ser ut, og alvorlighetsgrad. Noen benytter et scoringsystem der skadene graderes fra 1 til 5 etter hvordan de framstår og alvorlighetsgrad. Dette benyttes først og fremst på sår i den kutane slimhinnen. Det er vanlig å ta bilder under undersøkelsen, slik at man har noe å sammenlikne  med senere.

Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom sår i den kutane delen av magen, og sår i kjertelslimhinnen. Det betyr at selv om hesten ikke har sår i den kutane slimhinne, utelukker ikke det at den har sår i kjertelslimhinnen – og motsatt. Noen hester har også sår i begge områdene av magesekken.

Hvordan vet man om hesten har magesår?

Symptomene på magesår er diffuse. De fleste av symptomene man kan se, kan også ha andre årsaker, eller være adferdsbetinget. Spesielt gjelder dette symtpomer som aggressivitet, motvilje mot berøring og negativ reaksjon når man strammer gjorten. Dette er adferd som kan følge noen hester gjennom et helt liv – men hvis hesten plutselig har endret personlighet, eller viser motvilje mot noe den har aksepteret tidligere, kan det være anbefalt å undersøke for magesår. Spesielt dersom den også viser noen av de andre symptomene.

…men hvis hesten plutselig har endret personlighet, eller viser motvilje mot noe den har aksepteret tidligere, kan det være anbefalt å undersøke for magesår.

Fysiske symptomer inkluderer vekttap eller dårlig hold, kronisk diare, matt pels, tanngnissling eller akutt eller tilbakevendende kolikk. Hestene kan få nedsatt apetitt, miste smaken på kraftfôr, eller bruke lang tid på å spise. De kan også vise nedsatt prestasjon. Dette er symptomer som er smerterelatert, og som derfor kan skyldes også en rekke andre problemstillinger. Imidlertid kan magesår være verdt å utelukke før man leter videre etter årsaken.

Fysiske symptomer inkluderer vekttap eller dårlig hold, kronisk diare, matt pels, tanngnissling eller akutt eller tilbakevendende kolikk.

Hvorfor oppstår magesår?

Når man skal se på årsaksforhold er det spesielt viktig å skille mellom sår i den kutane slimhinnen og i kjertelsliminnen.

Sår i den kutane slimhinne (Equine Squamous Gastric Disease – ESGD) skyldes utelukkende syreskader, når mageinnhold med lav pH kommer i kontakt med slimhinnen. Dette vet vi at skjer spesielt når hestene trenes i trav eller gallopp, når magesekken trekker seg sammen og mageinnholdet skyves oppover. Siden den kutane slimhinnen bare dekker taket og den øverste delen av veggene i magesekken, skal den normalt sett ikke ha særlig kontakt med mageinnholdet, og har derfor ingen naturlig beskyttelse mot syren.

Årsakene til at hester utvikler sår i kjertelslimhinnen (Equine Glandular Gastric Disease – EGGD) er derimot lite kjent. Denne delen av magen er kontinuerlig i kontakt med mageinnhold selv under naturlige forhold, og har i seg selv mange beskyttelsesmekanismer mot den sure væsken. Man antar at skader oppstår når disse mekanismene svikter, og forskningen retter seg nå mot å få bedre klarhet i hvordan dette kan skje. Man antar at en del av problemet skyldes en betennelsesprosess i slimhinnen. I noen tilfeller kan man påvise ulike bakterier fra sårene, men betydningen av dette er usikker.

Hvordan behandles magesår?

Det finnes bare en medisin som er rettet direkte mot behandling av magesår. Innholdsstoffet heter omeprazol, og kommer som preparatene GastroGard eller Equinor. Omeprazol virker på kjertlene i magesekken, og påvirker magesyren. Mageinnholdet får en høyere pH, og blir dermed mindre etsende.

Omeprazol skal gis i munnen en gang daglig, på fastende mage. Hestene behandles først i fire uker, deretter reduseres dosen til ¼, og hesten behandles videre i ytterligere fire uker. Dette har vist seg å være effektivt mot hester med sår i den kutane slimhinnen, sårene leges i  70-77 % av tilfellene.

Omeprazol er derimot mindre effektivt alene mot sår i kjertelslimhinnen. Hester slike sår, som behandles i en måned, viser bare forbedring i 25 % av tilfellene. For å øke effektiviteten anbefales det å kombinere behandlingen med en annen medisin, Sucralfat. Dette preparatet danner en beskyttene film, og legger seg over skadet slimhinne. I tillegg kan det være nødvendig å fortsette behandlingen med Omeprazol over lengre tid, opptil 3 måneder.

I tillegg er det viktig å optimalisere hestens rutiner. Det er enda ikke påvist noen sammenheng mellom fôringsrutiner, og utvikling av sår i kjertelslimhinnen. Derfor bruker vi anbefalingene som er utviklet i forhold til sår i den kutane slimhinnen.

news_175_68_teaser_3958fb6fd54ee3250a1a4ef42f4c1115_høynett_pes_20140611
Hesten bør max stå uten fôrtilgang i 4-6 timer, eventuelt noe lenger over natt.

Det viktigste tiltaket er å la hesten ha tilgang på grovfôr gjennnom store deler av døgnet. Den bør max stå uten fôrtilgang i 4-6 timer, eventuelt noe lenger over natt. I tillegg bør man redusere mengden stivelse i fôret. Hesten bør max få 2 gram stivelse pr kg kroppsvekt pr dag, og max 1 g stivelse pr kg kroppsvekt pr måltid. Kraftfôr bør brukes med forsiktighet, og kan gjerne erstattes med olje. Hesten bør også ha kontinuerlig tilgang på vann.

For å forebygge sår i den kutane slimhinne er det vanlig å la hesten få spise litt grovfôr i forkant av trening eller konkurranse. Dette gjør mageinnholdet noe mindre tyntflytende, og har også effekt på pH. Slimhinnen vil da bli mindre utsatt for syreskade.

Det finnes også en rekke tilskudd på markedet som skal forebygge magesår. Det mest effektive er tilskudd som inneholder pektin-lecitin komplekser, som danner en beskyttende hinne over slimhinnen. Mange urter og plantebaserte stoffer brukes også i ulike tilskudd, men det finnes ingen studier som bekrefter effekten av disse.

Beite anses for å være det optimale for forebygging og behandling av sår i den kutane slimhinne, trolig fordi dette gir en mer stabil pH i mageinnholdet. Gresset bør ikke inneholde for mye sukkerarter. Derimot er ikke beiteadferd i seg selv bevist å være effektiv ved sår i kjertelslimhinnen. Likevel kan beite være gunstig, ikke så mye på grunn av kontinuerlig inntak av fôr, men fordi det har en stressreduserende effekt. Dette forutsetter at hesten trives ute, og at den går i en god flokk.

LES OGSÅ – Studie: Bedre vedlikehold av kondisjon på utegang

LES OGSÅ – Unngå sykdommer med riktig fôring

Kilder:

The 2015 ECEIM consensus statement regarding gastric ulcers in adult horses.

FEI CAMPUS round table – EGUS pioneers, 2019

Effect of Changing Diet on Gastric Ulceration in Exercising Horses and Ponies After Cessation of Omeprazole Treatment. Nanna Luthersson et al. J Equine Vet Sci  2019 Dec;83:102742

Management factors and clinical implications of glandular and squamous gastric disease in horses. Sykes BW et al.J Vet Intern Med. 2019 Jan;33(1):233-240.

Effects of Feeding Frequency Using a Commercial Automated Feeding Device on Gastric Ulceration in Exercised Quarter Horses.

Bass L et al. J Equine Vet Sci. 2018 May;64:96-100.

Equine glandular gastric disease: prevalence, impact and management strategies. Banse HEAndrews FMVet Med (Auckl). 2019 Jul 16;10:69-76.

High intake of sugars and starch, low number of meals and low roughage intake are associated with Equine Gastric Ulcer Syndrome in a Belgian cohort. Galinelli N et al. J Anim Physiol Anim Nutr (Berl). 2019 Oct 22.

Tidsskriftet Sportshest.no



Categories: Fôring, Forskning, Hestevelferd og helse, Sportshestmanagement

Tags: , , , , , , , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: