Respirasjonssystemet

Respirasjonssystemet er det organet som sørger for at hesten får i seg oksygen, og kvitter seg med CO2 fra blodet.

Skrevet av Silje Rosenberg, veterinær

I tillegg spiller respirasjonssystemet en rolle i varmeregulering, om enn mye mindre enn hos andre arter som hund og sau, som peser i stedet for å svette for å kvitte seg med overskuddsvarme.

Innen veterinærmedisinen er respirasjonssystemet viktig når hesten skal få legemidler. Når for eksempel hesten legges i narkose, er det gassutvekslingen mellom lungevev og blod som utnyttes, og ulike legemidler kan også gis via lungene ved hjelp av en inhalator.

Sykdomstilstander knyttet til luftveiene er ikke uvanlig hos hest. Hvor alvorlige de er, vil variere. Det kan dreie seg om en livstruende situasjon som lungeblødning eller det kan være funksjonelle feil i strupehodet, det siste er kjent for å ha innvirkning på prestasjonsnivået til spesielt travhester.

Anatomi og funksjon

For hesten, som har stor evne til fysisk anstrengelse, er respirasjonssystemet et svært viktig organ, og har avgjørende betydning for både helse og brukbarhet.

Respirasjonssystemet deles inn i de øvre og de nedre luftveier. De øvre omfatter nesebor, nesehule, bilhuler, strupehode og luftrør. De nedre omfatter bronkier, bronkioler og alveoler – selve stedet for gassutveksling mellom luft og blod.

Fra luftrøret og nedover kan luftveiene sammenlignes med et tre stilt opp-ned. Luftrøret forgreiner seg i tre bronkier, som leder inn i hver sin lungelapp – og bronkiene deler seg igjen og igjen i mindre og mindre bronkioler.

Nedre luftveier

I enden av hver bronkiole sitter en liten blærestruktur – alveole – med tynne, tynne vegger som er omsluttet av mikroskopiske blodårer. Det er i disse alveolene at oksygen og andre gasser i innåndingsluften overføres til blodet, mens gasser fra blod – spesielt CO2 – overføres motsatt vei og pustes ut.

Selve lungevevet består hovedsaklig av alveoler og bronkioler, organisert og samlet som i “drueklaser”, og dessuten av en rik blodforsyning.

Selv om alveolene er små, utgjør den samlede overflaten for overføring av gasser et enormt areale. Dette lar seg gjøre fordi veggene i alveolene er ekstremt tynne, så tynne at de egentlig ikke har evnen til å holde alveolen utspilt, men burde klappet sammen.

Årsaken til at alveolene holder seg åpne, er dels at de er fylt med luft, dels at innsiden av alveoleveggen er dekket av et stoff som demper overflatespenningen – såkalt surfactant. Hos premature (for tidlig fødte) føll, er ofte produksjonen av surfactant ikke satt i gang. Derfor er manglende oksygentilførsel et av de største problemene når man forsøker å redde slike føll.

Øvre luftveier

Jo lenger opp i “luftveistreet” man kommer, jo mindre gass- utveksling finner sted. I luftrøret foregår det ingen gass- utveksling, derimot blir luften som pustes inn, varmet opp, tilsatt fuktighet, renset for partikler og urenheter, og ledet ned til lungevevet.

Veggene i luftrøret er kantet med ulike typer celler. Immun- celler gjenkjenner og bekjemper sykdomsfremkallende bakterier og virus. Slimproduserende celler skiller ut slim som fester seg til partikler og urenheter. Slimet transporteres oppover i luftrøret helt fram til svelget, og svelges deretter ned i magesekken hvor det uskadeliggjøres.

Luftrøret står i forbindelse med nesehulen via strupehodet. Hesten puster normalt ikke gjennom munnen, så selv om det i prinsippet finnes kommunikasjon mellom luftrør og munnhule, er denne i liten grad aktiv.

Strupehode sørger for at adgangen til luftrøret er stengt når hesten svelger, me holder ellers åpningen utspilt slik at inn- og utåndingsluften passerer fritt.

I nesehulen blir luften som pustes inn, varmet opp. Nesehulen er ikke bare et stort hulrom, men består dels av benvevsforgreningen – conchae – kantet med slim, som bidrar til å fukte, rense og varme opp luften før den sendes ned til luftrøret og lungene.

I hestens hodeskalle, over nesehulen, finnes bihulene. Disse står i forbindelse med nesehulen, og en betennelsestilstand i nesehulen kan spres til og etablere seg i bihulene.

LES OGSÅ – Luftveisbetennelse hos hest

Forsidebilde: Kelly van de Ven fra Pixabay 

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

Tidsskriftet Sportshest.no



Categories: Artikler, Hestevelferd og helse

Tags: , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: