Foto: Therese Carlson Sellevoll

Er hesten eller gresset årsaken til forfangenhet?

Sommeren og beitesesongen har ankommet store deler av Norge, og mange hesteeiere bekymrer seg for forfangenhet. Selv om tilvenning til gress er et vikltig tiltak, viser forskning at noen hester er mer disponert for å bli forfangen enn andre.

27-05-2016 12:22
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Helse og velferd

Vi har lenge ment at gress - eller annet fôr rikt på karbohydrater - var en av de viktigste årsakene til utløsning av forfangenhet. Nå blir vi mer og mer klar over betydningen av underliggende stoffskifteproblemer hos hester som blir forfangne. Man tror nå ikke lenger at beite i seg selv kan utløse forfangenhet, men at det fungerer som utløsende årsak hos hester som er disponert for forfangenhet på forhånd. Dette betyr likevel ikke at man ikke skal utvise forsiktighet ifht tilvenning før biteslipp.

"Man tror nå ikke lenger at beite i seg selv kan utløse forfangenhet, men at det fungerer som utløsende årsak hos hester som er disponert for forfangenhet på forhånd."

De siste årene har problematikken rundt stoffskiftesykdommer, nærmere bestemt insulinresistens (IR) eller Insulin Dysregulation (ID) vært i fokus for hesteveterinærer verden over. Stoffskiftesykdom i sin alvorligste grad går under navnet Cushing Syndrome, som skyldes en svulst i hypofysen. For endel år tilbake ble begrepet Equine Metabolic Syndrome lansert, som en litt vag diagnose for hester som ikke hadde tydelig cushing, men som likevel hadde problemer med reguleringen av kortisol og insulin. Nå ser vi at denne problemstillingen er aktuell hos enda flere hester enn vi trodde tidligere, og at mekanismene er enda mer fintfølende.

I 90 % av tilfellene av forfangenhet, skyldes det faktisk IR (insulinresistens)! Utløsende årsaker kan være:

  • Overinntak av karbohydrater (beite eller overspising av karbohydratrikt fôr)
  • Overvekt
  • Manglende mosjon
  • Overbelastning
  • Feilbelastning av høver eller
  • Annen sykdom

"I 90 % av tilfellene av forfangenhet, skyldes det faktisk IR (insulinresistens)"

Forfangenhet må betraktes som en karsykdom, i samme kategori som hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, åreforkalkning og blodpropp hos mennesker. Disse sykdommene er også nært knyttet til stoffskifteproblemer. Fortsatt foregår det massiv forskning på selve mekanismene som knytter forfangenhet til insulinstoffskifte, men vi ser betydning av både forstyrret hormonproduksjon, og endringer i hovens blodtilførsel.

Hvilke hester er så utsatt for IR?

I utgangspunktet kan stoffskiftesykdommer ramme alle, men vi ser at nøysomme hester blir lettere angrepet, og at konsekvensene er større for store hester enn for små, lette hester. Det er et samspill mellom genetikk og fôring/hold. Overvekt gir større konsekvenser dersom hesten/ponnien er genetisk disponert. Erfaring viser at insulinressistans gjerne oppstår hos raser som Islandshest, Welsh, Fjording og Shetlandsponni. Men også rasene Engelsk Fullblods, Am. Quarter Horse, Araber og andre ponniraser er blitt oppgitt som disponerte for slike problemer. Vi kan derfor ikke si at IR kun er knyttet til ponnier, eller kun til kalblodige hestetyper.

Symptomer på IR

For å unngå akutt forfangenhet ved beite bør man altså ha et våkent øye til hestens stoffskiftestatus.

Ytre symptomer på IR vil være:

Overvekt, problemer med å redusere hestens hold
Fettdepoter langs mankam, skuldre, rygg og kryss
Hovproblemer - seedy toe, white line disease, hovbyller, flat såle, dårlig hovvekst og ømfintlige høver
Tilbakevendende forfangenhet.
Tidligere måtte det en omfattende testing til for å diagnostisere insulinresistens, men nå er gode og lettvinte tester tilgjengelige, som kan utføres etter en enkel blodprøve. Kontakt din veterinær for mer informasjon om dette!

"Tidligere måtte det en omfattende testing til for å diagnostisere insulinresistens, men nå er gode og lettvinte tester tilgjengelige, som kan utføres etter en enkel blodprøve."

Tiltak for å forhindre forfangenhet

Det viktigste tiltaket for å unngå beiterelatert forfangenhet vil være å sørge for korrekt hold ved beiteslipp. Hvis man også på forhånd har testet hesten for IR vil man være ekstra god forberedt. Godt hovstell er essensielt, og jevn belastning/mosjon vil ha betydning både for hold og direkte for hestens stoffskifte. Så kan man redusere risikoen ved å redusere hestens inntak av “høy-risiko-gress”, for eksempel ved å beite til riktige tider, velge gode beiter (f. eks. skogsbeite) og redusere hestens inntak av gress ved bruk av beitemunnkurv (grazing muzzle). Til en viss grad vil man også kunne begrense inntak ved å redusere beitetid. Imidlertid viser forsøk at over 6 uker kan ponnier øke sitt gressinntak i løpet av 3 timer fra 25 % til 40 % av normalt daglig inntak.

Husk at hester på beite gjerne spiser mer gress enn de har behov for! En hest på 5-600 kg kan innta 200 % av sitt fôrbehov i juni måned, og en ponni 350 - 400%. En bør derfor overvåke hestens hold også gjennom beiteperioden.

LES OGSÅ - Sommerbeite og forfangenhet - I gresset skjuler det seg farer


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Personvern