Foto: Carolem/Pixabay

Gaffelbåndskade - Hvilke skader kan oppstå?

Skader i sener og ligamenter kan vel sies å være hesteeieres store skrekk. Lange rekovalensperioder og usikre prognoser preger ofte situasjonen. Det beste vi kan gjøre er å skaffe oss kunnskap om slike skader og forbygge dem.

19-02-2017 19:28
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Helse og velferd

Hva er et gaffelbånd?

Gaffelbåndet er en støttende struktur som finnes på baksiden av hestens ben, i området mellom framkne og kodeledd på frambena, og hase og kodeledd på bakbena.

Gaffelbåndets struktur og oppbygning er for det meste lik på framben og bakben, selv om det finnes noen mindre forskjeller. Hvilke skader som helst oppstår, er likevel noe forskjellig mellom framben og bakben.

Gaffelbåndet er egentlig en modifisert muskel, selv om det ofte feilaktig omtales som en sene. Medisinsk omtales strukturen normalt som et ligament, altså et støttebånd. Et ligament er mindre elastisk enn en sene, og bidrar i mindre grad til å lage energi ved bevegelse.

Selv om gaffelbåndet i varierende grad delvis er bygd opp av muskelfiber, har det liten evne til å trekke seg sammen. Muskelfibrene har størst relevans i diagnostisk sammenheng, fordi et område med høyt innhold av muskelfiber kan mistenkes som en skade ved undersøkelse for eksempel med ultralyd.

I tillegg til muskelfibre er gaffelbåndet bygget opp av langsgående tynne fibre av bindevev (kollagen).


Anatomisk skisse: Gaffelbånd (Suspensory Ligament). Bilde:hestepraksis.no

Hvor sitter gaffelbåndet?

Gaffelbåndet springer dels ut fra øverste del av knokkelen som utgjør hestens pipe, og er på frambena dessuten delvis en forlengelse av et tversgående ligament på baksiden av framkneet.

Nedover langs pipa løper gaffelbåndet som en samlet struktur, men noen centimeter ovenfor kodeleddet deler båndet seg i to grener som fester seg til hvert sitt kodeseneben.

Videre løper to tynne forlengelser av gaffelbåndet over mot framsiden av koden, én på innsiden og én på utsiden av benet – disse smelter inn i strekksenen som løper ned til hovbenet.

LES OGSÅ - Osteoartritt – Leddbetennelse hos sportshesten 

Litt om gaffebåndets funksjon

Gaffelbåndets oppgave er å gi støtte til kodeleddet.

Ved stor belastning på kodeleddet strekkes gaffelbåndet. Kodesenebena vil opptre som en funksjonell forlengelse av gaffelbåndet, og legge seg over kodeleddet der påkjenningen er størst. Ved asymmetrisk belastning av kodeleddet, vil gaffelbåndsgrenene gjøre at kodesenebena forflytter seg sideveis langs leddet og sørger for økt støtte på siden med størst belastning.

Hovens form og vinkel mot bakken har mye å si for gaffelbåndets belastning. Dersom hoven har ulik lengde på innside og utside, og dermed settes skjevt i bakken, vil én gaffelbåndsgren utsettes for overbelastning i forhold til den andre.

Også helens høyde i forhold til lengden på tåa har betydning for hvordan gaffelbåndet belastes. Lang tå og lav hel gir mindre ekstensjon av kodeleddet, og gaffelbåndet belastes i mindre grad - derimot vil den dype bøyesenen belastes mer enn normalt.

Om man hever helene, medfører dette økt ekstensjon i kodeleddet, og gaffelbåndet utsettes for mer strekk. Hester som har høver med bratt hovvinkel i forhold til kodens vinkel, er dermed mer utsatt for gaffelbåndskade enn hester med korrekt balanserte høver.

"Hester som har høver med bratt hovvinkel i forhold til kodens vinkel, er dermed mer utsatt for gaffelbåndskade enn hester med korrekt balanserte høver."

Hvordan oppstår en skade?

Skader oppstår ved at noen av fibrene i gaffelbåndet rives av. Dette er vanligvis en konsekvens av overbelastning ved trening eller konkurranse.

Ofte oppstår skaden mot slutten av en anstrengelse, for eksempel mot slutten av et løp – når hesten er sliten og muskulaturen i mindre grad bidrar som støtte ved belastning av benet.

"Ofte oppstår skaden mot slutten av en anstrengelse, for eksempel mot slutten av et løp – når hesten er sliten og muskulaturen i mindre grad bidrar som støtte ved belastning av benet."

LES OGSÅ - Hva bør man tenke på når hesten skal bygge muskler?

Man ser ofte at gaffelbåndet overanstrenges som kompensasjon for nedsatt belastning på en annen struktur. Usymmetrisk belastning av bena, eventuelt en tidligere skade/halthet på et annet ben, kan derfor være en bakenforliggende årsak.

Hvilke skader kan oppstå? Symptomer

Skader oppstår gjerne på ulike steder langs gaffelbåndet, og medfører ulike symptomer, ulike krav til behandling og ulik prognose. Det er vist at skader oppstår på ulike steder avhengig av rase, bruk og eksteriøre trekk.

Skader høyt oppe - framben

Skader høyt opp på gaffelbåndet er ikke uvanlig hos sportshester, og kan forekomme på det ene eller på begge frambena.

Typisk for slik skade er at diagnosen i blant blir stilt dersom hesten viser halthet som er verre med det skadete benet utvendig i en sirkel, og hvor haltheten bedres etter lokalbedøvelse høyt på pipen.

Det lar seg vanligvis gjøre å påvise slik skade ved ultralyd. Når det ikke lar seg gjøre, skyldes dette muligens vanskeligheter under undersøkelsen, eller for dårlig kvalitet på utstyret.

Ved skader av denne typen oppstår halthet plutselig, men kan forsvinne i løpet av 24 timer så sant benet ikke belastes. Likevel er det viktig å huske at strukturen uansett er skadet, og at videre belastning av benet kan gjøre skaden verre.

"Halthet etter en seneskade kan forsvinne i løpet av 24 timer, men det er viktig å huske at videre belastning kan gjøre skaden verre!"

Hos ridehester kan halthet iblant kjennes av rytteren, selv om den er vanskelig å påvise av en tilskuer. Travhester med denne skaden viser iblant bare halthet under høy hastighet, og hvis begge bena er skadet kan man se manglende aksjon heller enn halthet.

Ubalansere høver predisponerer for gaffelbåndskader av denne typen. Sabelbeinte hester og hester med tå-inn stilling på frambeina er også mest utsatt.

Skader høyt oppe – bakben

Skader høyt oppe i gaffelbåndet kan også oppstå på bakbena. Hesten blir plutselig halt, haltheten kan være mild eller alvorlig, eventuelt kan hesten vise nedsatt prestasjon heller enn direkte halthet. I motsetning til når tilsvarende skade oppstår på framben, kan denne type skade gjøre hesten vedvarende halt, tross bokshvile.

Tilfelle hvor skade oppstår på begge ben er vanligere enn på frambena.

Høye gaffelbåndskader på bakbena forekommer innen alle disipliner, men er vanligst hos dressurhester på høyere nivå. Hester med rette haser eller lange koder er predisponert for lidelsen. Lang tå og lav hel gjør også hesten mer utsatt.

"Gaffelbåndskader lengre opp på bakbena forekommer innen alle disipliner, men er vanligst hos dressurhester på høyere nivå."

Høye gaffelbåndskader på bakbena er heller ikke uvanlig hos travhester. Da resulterer skaden gjerne i ukurant gange ved høy fart. Steget er ofte karakterisert ved at hesten ikke løfter benet like høyt under framføringen, eventuelt at benet settes raskere ned. Hesten vil ofte trekke mot motsatt side og ligge på motsatt tom. Dersom begge ben er skadet, kan hesten vise nedsatt aksjon i bakbena heller enn halthet.

Prognosen ved høye gaffelbåndskader har vist seg dårligere på bakben enn på framben.

Skader i gaffelbåndets stamme

Skader kan også oppstå i gaffelbåndets stamme, altså den delen som løper langs midten av pipa, ovenfor delingen. Denne skaden ses stort sett hos løpshester, og sjeldnere hos ridehester.

Det er ikke alltid sammenheng mellom graden av halthet og hvor alvorlig skaden er, noen ganger kan man også se nedsatt prestasjon heller enn direkte halthet.

"Det er ikke alltid sammenheng mellom graden av halthet og hvor alvorlig skaden er."

Hos travere er det også vist at hesten kan opprettholde atletisk funksjon tross lavgradig halthet, men å fortsette treningen på denne måten kan gjøre skaden verre eller påføre ny skade på andre strukturer.

Skader i gaffelbåndets grener

Skader i gaffelbåndets grener er relativt vanlig hos alle sportshester. Vanligvis er kun en gren skadet, men skader i begge grener samtidig kan også forekomme, spesielt på bakben.

I sammenheng med skader i grenene ses ofte at høvene er ubalansert, og dette kan være en predisponerende faktor.

Det skadete området er ofte varmt og hovent. I tillegg kan man iblant se fylning i kodeleddet. På bakbena ses iblant også betydelig fylning i seneskjeden. Grad av halthet vil variere, og har ofte sammenheng med hvor alvorlig skaden er.

Diagnostikk

En grundig halthetsundersøkelse er et viktig ledd i arbeidet med å diagnostisere en gaffelbåndskade.

Mindre skader kan gi utydelig eller varierende halthet, men bør oppdages og behandles tidlig for at skaden ikke skal utvikle seg videre og gjøre prognosen verre. Derfor bør hesten undersøkes for halthet på forskjellig underlag, i forskjellig hastighet og gjerne også i høyre og venstre volte, for at selv små urenheter skal oppdages.

Bruk av diagnostiske lokalbedøvelser vil ofte gi en pekepinn mot riktig diagnose.

Ultralyd vil være førstevalg når det gjelder bildediagnostikk. Noen skader kan være vanskelig å påvise, samtidig som det finnes normale strukturer i gaffelbåndet som kan feiltolkes som skader under undersøkelsen. En grundig undersøkelse med utstyr av høy kvalitet, utført av en person med erfaring, er nødvendig for å kunne få en diagnose bekreftet.

Det er også påvist tilfeller av skader på gaffelbåndsgreinene på deler som er innelukket i kodeleddet. Selv om symptomer som hevelse og varme også kan ses langs deler av grenen som er utenfor leddet, må man inn i leddet via artroskopi («kikkehullskirurgi») for å få selve skaden påvist og behandlet.

Aktuelle behandlinger

Stadig nye metoder tas i bruk for behandling av gaffelbåndskader. En periode med bokshvile, gjerne kombinert med kontrollert skrittmosjon, er ofte anbefalt før gradvis opptrening. Helingsprosessen, og utfyllingen av friskt vev i det skadete området bør overvåkes ved gjentatte ultralydsundersøkelser.

Innsprøytinger
Innsprøyting av ulike preparater direkte inn i det skadete området har de siste årene blitt svært vanlig, og har forbedret mulighetene for rask heling av slike skader betraktelig. De første preparatene som ble brukt på denne måten var kortisonpreparater, tilsvarende de som brukes ved sprøyting av ledd.

Flere preparater har nå blitt utviklet. Benmargsceller var det første preparatet som skulle stimulere til ny vekst av ødelagt vev. Idag benyttes også andre kroppsegne preparater, blant andre PRP – platelet rich plasma – med høyt innhold av de stoffer som skal stimulere til heling av vevet.

Selv om gaffelbåndskader fortsatt kan medføre at hesten må avslutte sin karriere som sportshest, har disse teknikkene styrket sjansene for at hesten kan fortsette å prestere på samme nivå.

Sjokkbølgeterapi
Sjokkbølgeterapi fremheves av mange som gunstig for å behandle gaffelbåndskader.

Studier har vist at bruk av sjokkbølgeterapi på et skadet område kan stimulere til omorganisering av kollagenfibrene, og dermed virke stimulerende på helingsprosessen.

Imidlertid er det også vist at sjokkbølgeterapi brukt unødvendig, påvirker negativt strukturen i området som behandles.

Sjokkbølgeterapi bør derfor kun brukes etter en grundig utredning, påvisning av en skade og under veiledning av en erfaren person.

Prognose

Prognosen ved gaffelbåndskade varierer etter skadens plassering.

Helbredelse av sener og leddbånd er vanskeligere enn helbredelse av vev i andre deler av kroppen. Mens kroppen har evne til å produsere nytt bindevev for reparasjon av skadet vev, har ikke sener og leddbånd den samme evnen til å organisere vevet i den opprinnelige struktur. Vevet i sener og ligamenter får sjeldent samme struktur som det uskadde området, og kan ofte ikke matche den opprinnelige styrken eller funksjonen. Arrvev i sener og ligamenter er svakere enn uskadet vev.

Men i mange tilfeler er prognosen god dersom skaden oppdages tidlig, og man setter i gang korrekt behandling.

Tilstrekkelig lang hvileperiode er viktig for at skaden ikke skal slås opp igjen senere. En undersøkelse av gaffelbåndskade hos travhester viste at skaden gradvis ble leget med medisinsk behandling, selv om hesten fortsatt var i trening. Resultatene var likevel bedre dersom skaden fikk leges under hvile.

Det vil etterhvert komme flere artikler på sportshest.no om dette tema, men aller først skal vi ta en generell gjennomgang av hva en gaffelbåndskade er og hvordan en skade kan oppstå.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Kilde:

Silje Rosenberg (16.04.2011):"Gaffelbåndskade hos hest". Hestepraksis.no


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Personvern