Foto: Anna Liisa B. Evensen

Hasen - et utsatt ledd!

Hasen er et av de mest kompliserte og hardest belastede leddene i hestens kropp. Mye av det vi ber hesten om, krever sterke og velfungerende haser, enten det gjelder dressur, sprang eller westernridning på høyt nivå, eller rett og slett å gå opp eller ned en bakke.

15-01-2016 10:24
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Helse og velferd

Problemer fra hasen skyldes feil eksteriør, for dårlig kondisjon eller overtrening/overbelastning. Den beste måten å forhindre problemer på, er å tilpasse trening og anstrengelse til hestens form. Men dersom skader skulle oppstå skader, vil konsekvensene bli mindre jo fortere tiltak blir satt i verk.

Hasens utforming

Hasen tilsvarer menneskets ankel. På grunn av hestens anatomi er hasen alltid til en viss grad bøyd. Det gjør den istand til å absobere støt og motvirke belastningene som oppstår når hestens ben treffer bakken.

En hest med en relativt vid hasevinkel, som verken er for rett eller spiss, kan motstå stress og støt best, uten at unødvendig belastning legges på noen deler av leddet.

En ønsker en relativt flat framside, at lårbenet skal løpe framover, at pipa står loddrett mot bakken og en jevn skråning fra kode til hov. Rettoppstående kode og en spiss hase ses ofte sammen, og denne kombinasjonen gir økt belastning på hasen.

Hasen består av seks knokler, fire strekksener, tilsammen åtte sideligamenter og to bøyesener. I tillegg løper den store akillessenen fra muskulaturen på baksiden av låret og fester på hasespissen.

«Belastningen er størst under øvelser der bakbena kommer langt under hesten, som i slide-stops, spins og galopp-piruetter»

Haseleddet er egentlig fire separate leddavdelinger som er satt sammen til en større struktur. Den øverste leddavdelingen, det store haseleddet, står for mer enn 80% av bøyeevnen. Under dette finnes tre mindre leddavdelinger, som i liten grad kan bøyes, men hvor knoklene kan gli mot hverandre og absorbere støt som oppstår når framoverbevegelsen stanses idet hestens ben møter bakken.

Dersom hasen eksteriørt sett er ugunstig, vil større del av bøyebelastningen legges på de små leddene, og støtdempingen vil tilfalle de store. Dette kan over tid føre til skader på vevet.

Belastningsskader skyldes bruk

En annen faktor som er viktig i forhold til skade, er bruk. Uansett hva hesten brukes til, er hasene utsatt, men belastningen er størst under øvelser der bakbena kommer langt under hesten, som i slide-stops, spins og galopp-piruetter.

De to nederste leddene er lite bevegelige, og det er her problemene oftest oppstår. Støtbelastningen er størst her, og disse leddene er mest utsatt for stressbetinget inflammasjon.

Gjentatte mindre skader, konsentrert på et lite område, gjør at vevet responderer med betennelse. Dersom betennelsesprosessen ikke stanses, enten ved hvile eller ved medisinering, skades det betente området mer og mer.

Kroppens forsvar mot denne kroniske inflammasjonen er å immobilisere leddet mest muig, fordi belastning i forbindelse med bevegelse var årsak til skaden i utgangspunktet. Kroppen immobbiliserer et ledd ved å lage benpåleiringer/forkalkninger, og i siste instans kan disse bli så store at de griper over hele leddet og føyer det sammen til en knokkel.

Dette er mekanismen bak utviklingen av spatt. Selv om hesten til slutt, når leddet er borte, kan være haltfri og velfungerende, er prosessen i seg selv smertefull.

Betennelseprosesser

Resultatet av en pågående betennelsesprosess er at brusken i leddet blir ødelagt. Brusken smører leddet og sørger for en friksjonsfri bevegelse. Når brusken skades, blir bevegelse smertefull. Kroppen kompenserer for dette ved å produsere mer leddvæske. Men leddvæske som produseres i skadete ledd er ofte tynn, har lav viskositet og inneholder dessuten betennelseskomponenter som ytterligere skader vevet den kommer i kontakt med.

I siste instans skades vevet under brusken. Ved økt belastning i sammenheng med skader på brusken, vil dette benvevet fortettes og fortykkes, i forsøk på å gjøre det sterkere. Denne prosessen kalles sklerose. Sklerotiske ben er dessverre ikke sterkere enn friskt ben, og ved fortsatt belastning kan det fort oppstå små sprekker eller brudd som gjør hesten halt.

Rett ekstriør

Første bud for å motvirke stress og skader på hasen, er å velge en hest med korrekt eksteriør og sterke, sunne haser. Det er også viktig at høvene er sterke og blir tatt hånd om, slik at ekstra belastning ikke flyttes over på hasen.

«Ubalanserte høver gjør hasene, og andre ledd, mer utsatt for belastningsskader.»

Høvene må være riktig balanserte, slik at kronranden er parallell med bakken og hovveggen i flukt med koden. Ubalanserte høver gjør hasene, og andre ledd, mer utsatt for belastningsskader.

LES OGSÅ - Hestens hov og benstilling er viktig for hestens holdbarhet

Trening tilpasset kapasitet

Like viktig som eksteriør og bygning, er å tilrettelegge treningen for hestens kapasitet. Hesten må være trent og i form før en større belastning, for dersom muskelvev, sener og støttebånd er for svake, vil de ikke ha tilstrekkelige evner til å støtte benvevet og ta sin del av belastningen.

Resultatet er skade på benvev, brusk, ligamenter eller sener. Selv om skadene ikke forårsaker halthet med det samme, vil svakheter kunne bygges opp over tid og plutselig resultere i en løs benbit, et brudd eller gaffelbåndskade. Korrekt fôring, som gjør at hesten har energi mot slutten av anstrengelsen uten å bli muskeltrett, er viktig av samme årsak.

Gode treningsrutiner

De daglige treningsrutiner har også betydning. Hesten trenger tid for å komme seg etter en treningsøkt, og kroppen trenger tid for å reparere små skader oppstått etter belastning.Vanligvis er 24 timer tilstrekkelig, men etter hard belastning kan lengre rekonvalesens være nødvendig. Det er den samlede betennelsesbelastningen, som øker fra økt til økt, som til slutt overskrider toleransegrensen og fører til halthet.

Under stevner eller løp er det vanlig å la hesten jobbe flere økter over relativt kort tid, for eksempel som oppvarming. Hesten får sjelden tid til å hente seg inn mellom øktene, og leddene i bena kan bli såre.

Kalde omslag er effektivt for å motvirke dette, fordi kulde hemmer betennelsesprosessen. Å ha en rutine på å kjøle ned bena daglig etter trening, i 15 – 30 minutter, vil gjøre at leddene henter seg raskere inn, slik at ingen rester av betennelse finnes ved neste treningsøkt.

Behandling

Dersom inflammasjonsprosessen i hasene har gått så langt at hesten er halt, må betennelsen behandles. Medisiner vil aldri kunne erstatte korrekt trening og god kondisjon, men noe medisinsk behandling kan være nyttig, spesielt i forbindelse med ekstra hard anstrengelse som et stevne eller løp.

Den raskeste måten å stanse betennelsesprosessene i leddet på, er behandling direkte i leddet. De vanligste preparatene i denne sammenhengen er kortison og hyaluronsyre («hanekam», et stoff som øker kvaliteten på leddvæsken), enten hver for seg eller i kombinasjon.

Dersom dette ikke er ønskelig, vil flere ukers hvile, sammen med betennelsesdempende medisin gitt i munnen, også ha god effekt.

Ved spatt er det også et alternativ å forskynde sammenføyningen av leddet. Det finnes flere metoder for å føye sammen et ledd, som kirurgi, laser eller innsprøyting av et alkohol.

Hesten kan bli fullt brukbar uten bevegelse i dette området, men metoden er mest brukbar for hester som er verdifulle også uten å kunne prestere på et høyt nivå, for eksempel avlshester. I vanlig bruk vil hesten etter en rekonvalesensperiode kunne bli helt haltfri.


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies