Foto: Eggersmann EMH Heu Cubes

De viktige proteinene

Når man diskuterer fôring av hest, er proteiner og proteintilførsel et hovedtema. Det er flere meninger om hvor mye protein hesten skal ha, og hvordan den skal få det tilført. Når det gjelder treningsfysiologi, er proteintilførsel også et sentralt moment.

14-11-2015 13:48
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Helse og velferd

Det viktig å understreke at det alltid er vanskelig å si noe veldig konkret om fôring på en generelt grunnlag, men i denne artikkelen går vi litt grundigere til verks og ser nærmere på protein som næringskilde. Vi vil også prøve å gi en generell fremstilling av hvordan man kan tenke i forhold til hvor mye protein hesten trenger. Hva slags funksjon har proteinene egentlig? Hva menes med proteinkvalitet? Er proteiner skadelige? Hvor mye proteiner bør hesten ha? Hvordan skal man sørge for at den får det?

LES OGSÅ -  Hva bør man tenke på når hesten skal bygge muskler?

Hva er proteiner?

«Svaret på spørsmålet er en velkjent klisjé: Proteiner er kroppens byggesteiner.»

Proteiner er kroppens byggestener. Dette er faktisk en god beskrivelse av proteinenes funksjon i kroppen. Størsteparten av vevet i kroppen er bygget opp av proteiner – muskulatur, bindevev, hud og sener er noen eksempler.

En hest trenger proteiner til vekst, oppbygging av muskulatur og kondisjon, under drektighet og ved melkeproduksjon.

Proteiner er ikke bare byggesteiner i hestens kropp, de er også byggemateriale i fôret hesten får i seg. Mennesker og andre rovdyr får proteiner i stor grad fra kjøtt – kjøtt som en gang var muskulatur på et annet dyr.

Hesten får proteiner fra planter hvor de har vært med å bygge plantens vekst og utvikling.

Men selv om alle organismer trenger proteiner som byggesteiner, har proteinene ulik struktur fra dyr til dyr. Det betyr at et menneske ikke kan spise svinekoteletter og deretter direkte bruke griseproteinene til oppbygging av sin egen muskulatur.

En hest kan heller ikke spise gress, og la gressproteinene omgående ta del i utviklingen av et foster. Det må finne sted en ombyggng, en omstrukturering av proteinene slik at de passer det nye dyrets kroppsvev.

Derfor blir alle proteiner som hesten får i seg, brutt ned, behandlet og satt sammen på nye måter.

Aminosyrene er avgjørende

Under denne behandlingen brytes proteinene ned til aminosyrer.

Et protein er egentlig en lang kjedeav aminosyrer som er festet tilhverandre i en bestemt rekkefølge- en rekkefølge som bestemmeregenskapene til akkurat detteproteinet.

Hesten kan benytte aminosyrene den får i seg fra fôret til å bygge nye proteiner. Den kan også lage mange aminosyrer selv, ved hjelp av tarmens mikroorganismer.

Noen aminosyrer kan imidlertid ikke lages, og må bli tilført i fôret. Disse kalles essensielle aminosyrer. Fôrets proteinkvalitet avgjøres av innholdet av essensielle aminosyrer.

Om hesten ikke får tilført tilstrekkelige mengder, vil proteinproduksjonen stoppe opp, siden dannelsen av aminosyrekjeden avhenger av tilgang på alle aminosyrene. Om bare én essensiell aminosyre mangler, kan proteinproduksjonen ikke fortsette.

Lysin er en essensiell aminosyre som det ofte er for lite av ved fôring av hester.

Hvordan får hesten i seg proteiner?

Kraftfôr til hest består i de fleste tilfelle for det meste av korn, enten man benytter havre, bygg, mais, eller en ferdiglaget kraftfôrblanding. Korn er fattig på proteiner, og proteinene har dårlig kvalitet – de tilfører hesten lite essensielle aminosyrer.

«Korn er fattig på proteiner, og proteinene har dårlig kvalitet – de tilfører hesten lite essensielle aminosyrer.»

Derfor er grovfôr den viktigste kilden til protein i mange hestehold. Mengden og kvaliteten på proteinene som hesten får tilført fra grovfôret, vil variere med kvaliteten – ferskt vårgress er rikt på proteiner, mens fjorårets silo vil være fattig. En grovfôranalyse opplyser om proteininnhold, men vil gi lite informasjon om proteinenes kvalitet.

Selv om man fôrer hesten med en ferdiglaget kraftfôrblanding, kan man ikke alltid stole på at hesten får i seg de proteinene den trenger. Mange kommersielle kraftfôrblandinger er hovedsaklig basert på kornprodukter fordi disse er billigere i innkjøp enn råvarer som inneholder større mengder protein. Å begrense kostnadene til råvarer er med på å holde prisene på det ferdige produktet nede – men dette kan gå på bekostning av kvaliteten.

Sojabønner, lucerne, bønner og erter er eksempler på råvarer som er rike på protein, og som også inneholder tilfredsstillende nivåer av lysin.

Noe av dette, blant annet lucerne,kan fås kjøpt fritt hos fôrleverandører. Dette kan være et godt tilskuddtil fôrplanen, dersom man ønskerå øke tilførselen av protein.

Et annet alternativ er å bruke kraftfôrblandinger med noe dyrere kilopris, men som inneholder protenkilder av god kvalitet som sikrer hesten korrekt tilførsel.


Kan man gi for mye protein?

Svaret på dette spørsmålet er ja. Hesten bruker energi på å bryte ned proteinet den får tilført i fôret, og for mye tilført protein vil føre til unødvendig energiforbruk.

I tillegg produseres avfallsstoffer under nedbrytingen, og overfôring med proteiner kan føre til opphopning av avfallsstoffer i kroppen. Dette kan blant annet være skadelig for hestens nyrer.

Noen opplever også at hesten er lettere utsatt for allergi, ømfintlig hud eller mugg ved stor tilførsel av proteiner.

I tillegg til alt dette, er proteinholdig fôr kostbart. Derfor lønner det seg å gi hesten korrekt tilførsel av protein med god kvalitet, i stedet for å overfôre med dårlige proteinkilder som for eksempel gammelt grovfôr.

Hvor mye protein skal hesten ha?

Hestens proteinbehov varierer med bruk og alder. En unghest i vekst vil trenge mye proteiner, det samme gjelder for drektige og melkeproduserende hopper.

En voksen hest som kun vedlikeholdes og trenes middels hardt, vil ha mindre behov for proteiner, mens en hest som skal bygge kondisjon og muskulatur vil trenge mer for å kunne danne nytt muskelvev.

«Krysslammelse er en sykdom som hos noen typer hester er satt i sammenheng med overfôring med protein.»

Krysslammelse er en sykdom som hos noen typer hester er satt i sammenheng med overfôring med protein. Dette er spesielt sett hos løpshester, eller hester som på andre måter presterer på høyt nivå og anstrenges kraftig.

Det er viktig å huske på at proteintilførselen i fôret alltid må økes på bekostning av noe annet, ofte energi i form av stivelse eller fett. For noen hester, for eksempel unghester, er dette positivt – men en løpshest som er ferdig med opptreningsfasen vil fungere dårlig med for lite tilført energi og for mye proten.

LES OGSÅ - Hva er det med stivelse?

Å justere proteinmengden til hestens bruk, er derfor viktig, både for å unngå sykdom og av økonomiske hensyn: Under opptrening trenges mye protein, ved vedlikehold trenges mindre. Dette gjelder dessuten uavhengig av hestens hold.

En hest som er fet, men umuskulert, vil derfor kunne trenge tilførsel av kraftfôr når man øker treningsmengden. Det kan virke ulogisk når man i utgangspunktet ønsker å begrense fôrinntaket for å slanke hesten. I et slikt tilfelle er det viktig å finne fram til kraftfôrslag som er rike på protein av god kvalitet, men fattige på energi.

For en hest som i utgangspunktet er tynn, trenges kraftfôr som tilfører både energi og protein hvis man ønsker å øke muskelmassen. Hesten vil forbrenne protein til energi når treningsintensiteten øker, dersom kroppen ikke har tilgang på vanlige energikilder som stivelse eller fett. Et fôr som er rikt på protein vil derfor ikke gi en tynn hest økt kondisjon dersom det ikke i tillegg er rikt på energi.

Hvordan vet man om hesten får nok?

Det finnes forskningslitteratur som omhandler hvor mye protein hesten bør ha i ulike stadier av livet og ved ulikt bruk. Men denne litteraturen er nokså vanskelig tilgjengelig. Et godt mål for å beregne proteintilførselen kan like gjerne være å se på hestens kropp.

På samme måte som mangel på energi i fôret vil føre til reduserte fettlagre, vil mangel på protein føre til reduserte proteinlagre – nemlig muskulatur. Selvfølgelig vil muskel- mengden til en hest også variere med hva slags trening den får, så disse tingene må ses i sammenheng.

 

Bilde: hestepraksis.no

En hest som brukes jevnlig skal normalt ha god muskulatur over ryggen, bak på lårene og foran skulderbladet.

Taper hesten kroppsmasse på disse stedene, kan årsaken være for lite tilførsel av protein i fôret.

Ønsker man å gå grundigere til verks, vil det være nyttig å bestille en fôranalyse på grovfôret man bruker. Med denne som utgangspunkt, kan man sette opp en fôrplan som blant annet sikrer hesten riktige mengder protein i forhold til bruk. Det finnes veterinærer og fôringseksperter som kan hjelpe til med dette.


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies