Foto: Trine Melinda Vollan Fjellstad

Luftveisbetennelse hos hest

Infeksjoner i nesehule og luftrør, kverke, betennelse i bihulene, lungebetennelse, sen føllsyke og brysthulebetennelse. Symptomer på betennelsestilstander i luftveiene kan arte seg i mange former. Lær mer om om de ulike tilstandene i denne artikkelen!

12-12-2015 21:24
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Helse og velferd

I denne artikkelen finner du en oversikt over de vanligste infeksjonene i hestens luftveier. Ta deg gjerne tid til å kikke litt på oversiktsbildet under, før du leser videre.




Illustrasjon: Hestepraksis.no

Infeksjoner i nesehule og luftrør

I medisinsk sjargong heter infeksjon i henholdsvis nesehule og luftrør rhinitt og trakeitt. Disse to tilstandene ses ofte samtidig, fordi en infeksjon i nesehulen gjerne kan spre seg nedover til deler av luftrøret.

Nese og luftrør utsettes stadig for bakterier, virus og andre former for forurensning fra miljøet. Vanligvis motvirkes disse «angrepene» av egenskaper ved slimhinnen. Blant annet produseres slik som hefter til seg og fjerner ugunstige partikler, og det finnes immunceller som bekjemper bakterier og virus.

Denne balansen mellom angrep og forsvar blir iblant forstyrret, og da kan sykdom oppstå. Dårlig luftkvalitet, kulde, nedsatt immunforsvar og høyt smittepress er eksempler på ting som kan rykke balansen i feil retning.

Ved betennelse i øvre luftveier kan man se symptomer som hosting og snørring fra neseborene. Friske hoster skal normalt ikke hoste, selv om «et par host» i blant høres når hesten kommer ut i kaldt vær, eller i begynnelsen av en treningsøkt når hesten tar i bruk mer av lungekapasiteten. Men hosteanfall vil alltid være et tegn på at noe er galt.

At det flyter fra neseborene, kan skje hos friske hester, men da er det tyntflytende og blankt. Grønt eller hvitt snørr i større mengder enn tidligere, eventuelt seigt eller klumpete, kan være et tegn på betennelse

Behandling

Hesten kan iblant bekjempe betennelsen selv, slik en vanlig forkjølelse hos mennesker også som oftest går over av seg selv. Likevel kan det være lurt å kontakte veterinær, om ikke annet så for å få bekreftet at det er ok å «se det an» noen dager. Beskriv hestens symptomer og tilstandens varighet, og angi gjerne kroppstemperatur dersom du har mulighet til å måle denne.

Hvis hesten virker syk, mister matlysten eller virker matt og slapp, bør veterinær alltid tilkalles. De fleste betennelsestilstander behandles relativt enkelt med en kur antibiotika som hesten får i munnen.

Betennelse i bihulene

Sinusitt er det medisinske navnet på betennelse i bihulene. Bihulene står i forbindelse med nesehulen, og en betennelse kan spres derfra til bihulene.

Symptomene er snørr fra et eller begge nesebor som ikke blir borte av seg selv. Diagnosen bekreftes enklest ved røntgenbilde av hodeskallen.

Behandling

Betennelser i bihulene kan være vanskelige å bekjempe, fordi åpningen ut til nesehulen er nokså trang. Derfor vil snørr og betennelsesvækse ikke bli drenert av seg selv.

LES OGSÅ - Allergi hos hest

Tilstanden kan bli kronisk, hesten må som regel behandles med antibiotika, og iblant kan det også være nødvendig å skylle innsiden av bihulene. Da blir et dren operert inn gjennom skallebenet. Dette kan gjøres på stallen, mens hesten er sedert (beroliget), men stående.

Kverke

Kverke er navnet på en kjent hestesykdom forårsaket av en bestemt bakterie,Streptococcus equi ssp. equi. Denne bakterien etablerer seg og forårsaker betennelse i øvre luftveier, og sprer seg dessuten til lymfeknutene i hoderegionen.

Sykdommen arter seg som en kraftig infeksjon i øvre luftveier, med snørr fra neseborene, hoste, nedsatt allmenntilstand, feber, og altså hovne lymfeknuter. I lymfeknutene vil det danne seg verkebyller (abscesser) som i løpet av sykdomsforløpet åpner seg og drenerer ut verk.


Bilder av abscesser i de såkalte retropharyngeale lymfeknuter slik de fremstår ved kverke. På bildet til høyre er de lukket og betente, på bildet til venstre har de åpnet seg og drenert ut. Foto: Hestepraksis.no

Smittsomt og fryktet, men vanligvis ikke farlig

Sykdommen i sin vanlige form er ikke dødelig hos voksne hester, men er likevel fryktet fordi den påvirker hestenes allmenntilstand og prestasjonsevne, og fordi den er svært smittsom. I Norge er kverke en meldepliktig sykdom, det vil si at Mattilsynet skal informeres ved mistanke, og kan pålegge restriksjoner ved påvisning av sykdommen.

Bakterien smitter via luft og via partikler på klær, utstyr og lignende. Ofte blir alle eller flesteparten av hestene på en stall smittet. Smitten sprer seg også lett mellom staller om ikke det settes i verk tiltak for å begrense smittespredning.

Sykdommen er nok spesielt fryktet i konkurransemiljøer, fordi den er så smittsom, og hestene blir påkjente og settes ut av spill for en relativt lang periode. I tillegg kan noen hester utvikle komplikasjoner i etterkant. Blant annet er sykdommer som vaskulitt ogkastet kverke kjent å kunne følge en infeksjon med Streptococcus equi ssp. equi. Vaskulitt er en betennelsesreaksjon i mikroskopiske blodkar rundt om i kroppen, forårsaket av kroppens immunrespons på bakterien. Kastet kverke oppstår nå kverkebakterien ikke holder seg til område rundt hodet, men sprer seg til lymfeknuter særlig i tilknytning til tarmsystemet.

Lungebetennelse

Føll er mer utsatt for lungebetennelse enn voksne hester, og hos voksne utvikles lungebetennelse som oftest hos gamle hester eller dersom immunforsvaret av andre årsaker er nedsatt.

Lungebetennelse oppstår ofte etter en episode med betennelse i øvre luftveier, som en spredning herfra og ned til lungevevet. Betennelsen i de øvre luftveiene kan gå over i mellomtiden, og i så fall vises sjelden symptomer som hoste og snørring. Dermot kan hesten bli slapp eller matt, miste matlysten, og puste raskere og mer overfladisk enn normalt. I blant kan hesten virke stiv, som om den har vondt når den beveger seg.

Behandling

Om det først er etablert en betennelse i lungene, går tilstanden sjelden over av seg selv. Ved mistanke om lungebetennelse bør man tilkalle veterinær, som kan bekrefte mistanken blant annet ved å lytte på lungene med stetoskop. Lungebetennelse bør behandles med antibiotika, og kan være livstruende ubehandlet.

Lungebetennelse hos føll

Hos føll er lungebetennelse en alvorligere tilstand enn hos voksne hester, og den må behandles mer aggressivt. Lungebetennelse kan forekomme både hos svært unge føll, og hos føll som er flere uker/måneder gamle. Føllet blir slapt og mister matlysten, eldre føll vil ofte stå stivt og puste anstrengt, mens yngre føll blir mest svake.

LES OGSÅ - Føllets første høst og vinter

Ved mistanke om lungebetennelse hos føll bør veterinær tilkalles øyeblikkelig, slik at behandling kan settes i verk raskt.

«Sen føllsyke»

En spesiell form for lungebetennelse hos føll er infeksjon med bakterien Rhodococcus equi. Denne sykdomstilstanden har lenge vært kjent under navnet «sen føllsyke», fordi den angriper føll som er flere måneder gamle.

Sykdommen er ikke smittsom mellom individer, for føllene får i seg bakterien fra jorda. Smittefarlige bakterier spres også med avføring, og på et anlegg som har fått etablert
bakterien i jordsmonnet kan sykdommen komme igjen år etter år. Dette kan være et stort problem på stutterier og avlsstasjoner.

Bakterien angriper lungene og forårsaker verkebyller (abscesser) i lungevevet. I tillegg kan man iblant se symptomer fra ledd og øyne.

I løpet av relativt kort tid kan føllene få store vanskeligheter med å puste, og sykdommen er dødelig dersom den ikke behandles aggressivt med antibiotika. Bakterien er motstandsdyktig mot de vanlige antibiotikaformene, så i disse tilfellene er det ikke tilstrekkelig å få «ringt inn en resept». Vanligvis må man få utdelt riktige medisiner direkte fra veterinær etter konsultasjon og bekreftelse av diagnosen.

Brysthulebetennelse

Dette er en relativt sjelden sykdom hos hest, men alvorlig når den først forekommer. Sykdommen oppstår når en bakteriell infeksjon får etablert seg i brysthulen – rommet mellom lungene og brystkassen, hvor det vanligvis er vakuum, og kun små mengder væske.

LES OGSÅ - Smårutete høynett forlenger spisetiden

Betennelsen oppstår vanligvis som en spredning etter lungebetennelse. Men den kan også komme etter et stikksår utenfra gjennom huden og brystkassen, eller dersom noe skarpt lager hull på magesekk eller spiserør innenfra.

Hester med brysthulebetennelse kan vise symptomer som stivhet, smerte ved bevegelse, rask overfladisk pust, slapphet og feber. Symptomene kan mistolkes til å skyldes kolikk eller krysslammelse.

Behandling

Brysthulebetennelse må behandles raskt og aggressivt med antibiotika. I så fall er prognosen god, men uten behandling er sykdommen dødelig.


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies