Foto: Bhakti Iyata/Pixabay

Avlssesongen: Sykdommer i reproduksjonsorganene

Hoppas reproduktive system er intrikat og følsomt og kan utsettes for ulike sykdommer. Flere av dem kan medvirke til at hun ikke blir drektig.

03-06-2019 17:38
Silje Rosenberg cand.med.vet.
Avl

Anatomisk grunnlag

For å få oversikt over mulige skader og lidelser hoppa kan utsettes for, må man også ha kunnskap om kjønnsorganenes utforming.

Hoppas kjønnsveier kan deles inn i skjedeåpning, skjede, livmorhals, livmor og eggstokker. De ulike områdene er utsatt for ulike sykdommer.

Skjedeåpning

Kjønnsleppenes utforming

Når feil ved skjedeåpningen er årsak til dårlig reproduktiv evne, skyldes det vanligvis at kjønnsleppene har en lite optimal utforming. Dersom kjønnsleppene slutter dårlig mot hverandre, vil inngangen til kjønns- veiene, altså skjeden, bli mer utsatt for negativ påvirkning fra miljøet.

Avføring, luft og forurensning fra omgivelsene kan ta med seg bakterier inn i skjeden. Det kan føre til en infeksjon som både kan forhindre etableringen av en drektighet og skade et voksende foster.

Hos normale og sunne hopper slutter kjønnsleppene tett mot hverandre. To tredjedeler av skjedeåpningen bør være under bekkenkanten, og vinkelen mot loddplanet bør ikke være mer enn 10 grader. Dersom mye av skjedeåpningen er ovenfor bekkenkanten, eller overflaten av åpningen er for lite bratt, vil forurensning ha større sjanse for å passere gjennom den fysiske barrieren som kjønnsleppene utgjør.

Hoppas hold og kondisjon vil ha påvirkning på kjønnsleppenes utforming. Et større vekttap vil føre til at kjønnsleppene trekkes opp over bekkenkanten og miste sin loddrette stilling.

Eldre hopper, eller hopper som har fått mange føll, kan få mindre fasthet i kjønnsleppene, noe som altså gjør at barriæren mot forurensning blir mindre effektiv.

En såkalt Caslick-operasjon er ofte benyttet for å beskytte bedre mot forurensning. Da sys den øverste delen av kjønnsleppene sammen slik at lengden på kjønnsåpningen blir mindre. Operasjonenen utføres på avlshopper for å øke fruktbarheten, men også på sportshester for å hindre at luft suges inn i skjeden under bruk og dermed reduserer hoppas prestasjonsevne.

I blant kan en Caslick-operasjon ødelegge den naturlige utformingen av skjedeåpningen, og påvirke hoppas medfødte beskyttelse mot infeksjoner negativt. Man bør derfor ikke utføre operasjonen uten at det er konkret behov for det. En annen komplikasjon av Caslick- operasjon er fødselsvansker forbundet med for trang skjedeåpning - dette kan føre til alvorlige skader på skjeden under fødselen. Det
anbefales å gjenåpne skjedeåpningen til naturlig lengde i forkant
av en fødsel.

Equint coitalt exantem - herpes

Equint coitalt exantem er en kjønnssykdom forårsaket av hestens herpesvirus type 3. Sykdommen overføres fra hingsten ved naturlig parring. Hingsten smittes i sin tur av syke hopper og kan være smittebærer uten å ha symptomer på sykdommen.

Syke hopper utvikler blemmer og småsår over kjønnsleppene, i området under halen og på lårene i området rundt endetarmsåpningen. Allmenntilstanden er som oftest upåvirket. Symptomene vil gå over av seg selv, vanligvis rundt 14 dager etter smitte, men infeksjonen er livslang og symptomene vil kunne komme igjen i forbindelse med stress, generell sykdom eller skade (på samme måte som med munnsår hos mennesker, som også er forårsaket av et herpesvirus).

Under utbrudd bør hoppa ikke parres naturlig, men kan insemineres. Hun kan også parres naturlig dersom man venter 6 uker etter at skadene er fullstendig helet. Sykdommen kan ikke kureres, og noen form for behandling er sjelden nødvendig, bortsett fra at sårene som oppstår iblant bør behandles symptomatisk med rensing og stell, eventuelt med antibiotika dersom det utvikles en bakteriell infeksjon.

Kreft

Grå, hvite og skimlede hopper er utsatt for en type kreft som ofte viser seg som kuler under haleroten, rundt endetarmsåpningen og ved kjønnsleppene. Krefttypen kalles melanom. Den kan også angripe andre områder på hesten og dessuten spre seg til indre organer.

Så lenge kulene ikke oppstår på områder der de er til sjenanse, vil de ikke påvirke hestens allmenntilstand eller livskvalitet. Men dersom kulene rundt endetarmsåpningen blir så store at de forhindrer passasje av avføring,  kan man vurdere behandling, f. eks. kirurgisk fjerning eller innsprøytning av cellegift. Om de angriper hestens indre organer, kan avlivning bli nødvendig.

Det finnes også behandling tilgjengelig for hester med melanomer. Dette gis som vaksiner, som flere behandlinger med et standardisert intervall mellom. Studier viser at kulene sluttet å vokse eller til og med krympet hos 70 % av de behandlede hestene.

Forurensning fra klitoris

Hoppas klitoris finnes nederst i skjedeåpningen. Vanligvis er klitoris skjult av hudfolder, men eksponeres når hoppa "blinker". Klitoris er utformet med dype folder og groper, der bakterier kan plantes og vokse. Slike bakterier kan bli ført inn i skjeden dersom renholdet rundt en reproduktiv undersøkelse er for dårlig, og forårsake infeksjon i skjeden eller i livmoren.

Skjeden

Luft i skjeden

Både kjønnslepper og folder av slimhinner like innenfor skjedeåpningen beskytter skjeden mot omverdenen og hindrer at luft og forurensning dras inn. Normalt suges skjeden av et vakuum, og skjeden er bare "et potensielt rom", - altså et rom som dannes av noe som kommer inn i det: hingstens penis, veterinærens arm, et føll under fødsel, eller altså luft eller forurensning.

At rommet normalt er "sammenklappet" er med på å beskytte det mot infeksjon og oppvekst av bakterier.

Luft i skjeden utsetter livmoren for infeksjon. I tillegg kan det være lite behagelig for hoppa, og kan bidra til nedsatt prestasjon hos sportshester. Caslick-operasjon kan bli anbefalt for å forhindre at luft trekkes inn i skjeden. Men i noen tilfelle er dette ikke tilstrekkelig, og også slimhinnefolder innenfor kjønnsleppene bør heftes sammen for å ytterligere begrense kontakten mot omverdenen.

Urin i skjeden

Hos noen eldre hopper kan man se at noe urin lekker tilbake inn i kjønnsveiene når hoppa urinerer. Dette kan skyldes en mindre heldig utforming av skjedeåpningen, slik at åpningen på urinrøret ikke ligger utenfor bekkenkanten. Dersom åpningen ligger for langt fram, vil urin renne dypere inn i kjønnsveiene i stedet for ut gjennom kjønnsleppene.

Urin virker irriterende på slimhinner. Dersom urin blir liggende i skjeden, og eventuelt i livmoren, vil det kunne gi skader, betennelsesreaksjoner, og også gi økt risiko for etablering av en infeksjon. Det vil føre til nedsatt fruktbarhet. Tilstanden kan korrigeres kirurgisk, blant annet ved å forlenge lengden på urinrøret.

Åreknuter

Noen eldre hopper kan utvikle åreknuter i skjeden under brunst og drektighet. Disse kan sprekke, og dette kan ses som mild eller vedvarende blødning. Vanligvis er blodtapet ubetydelig, men dersom blødningen er vedvarende kan det være nødvendig å stenge blodårene ved såkalt ligering der blodårene knyttes igjen med kirurgisk tråd.

Betennelse

Etter følling ses ofte mindre skader i slimhinnen i skjeden. Det er sjelden nødvendig å behandle dette medisinsk, men dersom større skader oppstår kan det etableres betennelse.

Hoppa vil vise tegn på smerte, kan vegre seg for å stå rolig for å die føllet, eller vise vanskeligheter med å passere avføring og urin. Behandling med antibiotika og smertestillende kan være nødvendig. I noen tilfelle kan arrvev etterfølgende en betennelse føre til sammenvoksninger. Dette kan igjen gi problemer ved senere følling, eller i alvorlige tilfelle, også ved passering av urin.

Skade etter parring

Dersom hingstens penis er for stor i forhold til hoppas skjede, eller penis trenger skjevt inn i vagina, kan alvorlig skade oppstå. Rifter i skjeden kan gå så dypt at det dannes en åpning til hoppas endetarm, og skjeden forurenses av endetarmbakterier.

Dette kan føre til alvorlig sykdom, og dypere skader i skjeden etter parring skal behandles med bredspektret antibiotika, betennelsesdempende og dessuten vaksine mot stivkrampe dersom det er lenge siden hoppa sist var vaksinert. Kirurgisk reparasjon av skjedeveggen kan være nødvendig.

Livmorhalsen

Hos hest ligger livmorhalsen som en rose av slimhinnefolder innerst i skjeden. Under brunst er rosen utflytende og slapp, og det er åpning inn til livmoren. Utenom brunst, og under drektighet, er rosen sammentrukket, og åpningen inn til livmoren er stengt.

Infeksjon

Livmorhalsen kan utsettes for infeksjon, for eksempel med bakterien som forårsaker smittsom livmorbetennelse. En infeksjon kan føre til stor produksjon av verk som vil ses når den renner ut fra skjedeåpningen. Den vil også utsette livmoren for risiko.

En infeksjon kan behandles med systemisk antibiotika, og også med skylling med milde, antibakterielle midler dersom man er nøye med å kontrollere at slimhinnen ikke blir skadet og irritert av behandlingen.

Skade

Livmorhalsen kan skades under følling eller under naturlig parring. Mange skader heles av seg selv, men om det dannes arrvev og sammenvoksninger kan det føre til komplikasjoner ved en senere følling.

Dersom føllngen har vært vanskelig, eller om man har gått inn i livmoren med instrumenter, bør veterinæren undersøke livmorhalsen med fingrene.

Like viktig er det å undersøke livmorhalsen en stund etter at skaden har oppstått. Da kan man finne ut om den har tilstrekkelig evne til å lukkes utenom brunst og under drektighet, og også om det har blitt utviklet arrvev og sammenvoksninger.

Cyster

I blant ses cyster på livmorhalsen. Selv om årsaken er ukjent, er slike satt i sammenheng med nedsatt fruktbarhet, og det kan være nødvendig å fjerne dem ved operasjon.

Livmoren

Forandringer i livmorveggen

Veggen på livmoren har mange egenskaper som er viktige for at et befruktet egg skal etablere seg og vokse til et foster. Dersom det oppstår forandringer i livmorveggen vil dette gå utover fruktbarheten.

Endometriose og endometritt er sykdomstilstander som ikke oppdages av hoppeeieren, men som avdekkes ved veterinær undersøkelse ved manglende drektighet.

Endometriose er en lidelse der punkter på livmorveggen infiltreres av ufunksjonelt bindevev, og fortrenger den normale slimhinnen. Dette kan forårsake avbrytelse av drektighet i den tidlige fasen etter befruktning, men også abort og lav fostervekt. Tegn på endometriose kan oppdages ved å undersøke fosterhinnene etter fødsel, eventuelt gjennom vevsprøve fra livmorens innside. Lidelsen behandles vanligvis ikke.

Endometritt er betegnelsen på en betennelse i det øverste laget av livmorveggen, ofte uten sammenheng med infeksjon. En forbigående betennelsesreaksjon er en vanlig del av renselsesprosessen etter parring. Men dersom reaksjonen vedvarer mer enn noen få dager, vil dette kunne medføre redusert sannsynlighet for at en drektighet etableres. Indikasjoner på endometritt kan avdekkes ved ultralydsundersøkelse, og behandles ved at livmoren skylles med saltvann for å få ut betennelsesstoffer.

Cyster

Livmorcyster er væskefylte hulrom i livmorveggen. Disse er satt i sammenheng med nedsatt fruktbarhet, og det er vist at jo flere cyster, jo mindre sjanse for at en drektighet etableres.

Befruktningsevnen påvirkes trolig av at cystene begrenser fosterets evne til å bevege seg rundt i livmoren. Det er nødvendig at fosteret beveger seg for at forholdene i livmoren legges til rette for fosterets vekst og utvikling.

Bilde over: Ultralydsbilde av livmoren til en hoppe

Cyster kan oppdages ved ultralyd, og kan også mistolkes som en tidlig drektighet. Cyster kan forsøkes fjernet ved medisinsk behandling, men kan også opereres bort.

Livmorbetennelse

Livmorbetennelse kjennetegnes ved at verk og puss samles inni livmorens hulrom. Dette skyldes at en infeksjon har blitt etablert, sannsynligvis ofte fordi livmoren mangler evnen til å rense seg selv.

En pågående betennelse kan medføre strukturelle forandringer i livmorveggen, og kan få alvorlige konsekvenser for hoppas reproduktive evne.

Selv om selve infeksjonen kan behandles medisinsk, kan forandringene i livmoren være så store at hoppa ikke lenger vil fungere i avl.

Eggstokker

Den vanligste lidelsen knyttet til eggstokker er utviklingen av kreftsvulst fra eggstokkens eget vev. Såkalte granulosacelletumorer kan forårsake unormal brunst, hingstete atferd, manglende reproduktiv evne, og dessuten tilbakevendende mild kolikk ettersom svulsten tar relativt stor plass i bukhulen.

granulosacelletumor.jpg

Granulosacelletumor kan lett oppdages ved at veterinæren kjenner inni buken  via endetarmen (rektaliserer), og diagnosen kan bekreftes ved undersøkelse med ultralyd. I tillegg vil en blodprøve avdekke unormale forhold ved hoppas hormonproduksjon.

Svulsten fjernes ved operasjon, og prognosen er god både for liv og reproduktiv funksjon.

Så lenge svulsten finnes i hoppa vil brunstsyklusen påvirkes, og aktiviteten også i den normale eggstokken settes ned. Når svulsten er fjernet, vil som oftest aktiviteten komme i gang igjen, selv om det kan ta over et år.


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Personvern