Foto: JerzyGorecki/Pixabay.

Aquired Equine Polyneuropathy (silosjuke) - Fakta om symptomer og utvikling

Selv om sykdommen i seg selv er skremmende, er det mest problematiske at vi vet så lite om den. Her kan du lese mer om symptomer og utvikling, samt bidra til mer kunnskap ved å registrere hesten din hvis den har sykdommen eller symptomer på den.

26-04-2018 12:51
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Helse og velferd

Når hesten snubler med bakbeina

Siv Hanche-Olsen fra hesteklinikken på Veterinærhøyskolen var den 28. februar på besøk på Mjøsa hesteklinikk for å snakke om en sykdom mange kjenner som silosjuke. De som har hørt om den vet at det handler om noe med snubling. Men må all snubling tolkes som et fareslignal?

Svaret er nei, for ved AEP - Aquired Equine Polyneuropathy, sykdommens egentlige navn - sees helt typiske symptom: snubling på bakbeina, flere ganger og over noe tid. 

Navnet "Silosjuke" stammer fra da sykdommen først ble oppdaget på 90-tallet, fordi alle affiserte hester viste seg å ha spist ensilert fôr. Men det er misvisende, fordi det er lett å forveksle med botulisme, mageproblemer eller andre sykdommer vi ser på som fôringsrelatert!

Ordet polyneuropati betyr sykdom i flere nerver. Sykdommen angriper alle nerver som går ut fra ryggmargen og kontrollerer hestens viljestyrte muskulatur. Men symptomene sees kun fra bakbena, unntatt i veldig alvorlige tilfeller hvor hesten også er svak i frambena eller overhodet ikke kan stå oppreist.

Ukjent morder

Selv om sykdommen i seg selv er skremmende, er det mest problematiske at vi vet så lite om den.

Det første kjente tilfellet i Norge ble sett i 1995, men etter det har det blitt rapportert om tilfeller hvert år. Noen år mange, noen år færre, og også i varierende grad fra landsdel til landsdel. Såvidt vi vet er det kun sett tilfeller i Norge, Sverige og Finland, de fleste av disse i Norge.

Internasjonale veterinærer har vært informert om sykdommen de siste 10-15 årene, men likevel har det ikke blitt rapportert om tilsvarende symptomer fra noen annen del av verden. Da de første tilfellene begynte å bli rapportert, var den eneste synlige fellesnevneren at de syke hestene hadde spist ensilert, altså innpakket fôr. På denne tiden var dette ofte fôr med lav tørrstoffprosent, tilsvarende det som i dag helst brukes til fôring av ku - höysilage, altså törrere fôr pakket i plast har blitt mer vanlig senere.

En stund trodde man at dårlig fôr, vått fôr eller uhygieniske forhold kunne väre årsak til sykdommen. Men forskningen som senere ble gjort ga likevel ingen svar om årsaksforholdene - morderen er fortsatt ukjent.

I løpet av årene som har gått siden det første rapporterte tilfellet, har betydelige mengder data blitt samlet inn av Siv og andre forskere. Friske og syke hester har blitt undersøkt. Det har blitt tatt fôrprøver, blodprøver og hårprøver. Informasjon om høstetidspunkt, gjødsling, grasblanding, lagringsforhold og andre faktorer i grasdyrkingen har blitt innhentet. Fôret har blitt undersökt for bakterier, sopp og toksiner (giftstoffer).

Dessverre tror man at det kan ta opp til en måned fra hesten spiser risikofôr til den utvikler symptomer - det betyr at det “syndige” fôret for lengst er spist opp når prövene tas, og at fôret som da undersökes sannsynligvis er helt ok. Hverken fôrets kvalitet, utfôringsmetoder, höstetidspunkt, innhøstingsforhold, lagring eller noe annet har hittil vist noen sammenheng med sykdommen. Det har ikke kunnet påvises noen bakterie, sopp, eller giftstoff som kunne tenkes å forårsake symptomene.

Det er heller ingen sammenheng i hva slags hester som angripes, hverken i rase, alder (bortsett fra at det aldri er sett hos diende føll), kjønn eller bruksområde.  Ved mikroskopisk undersøkelse av nervene til bakbena ser man forandringer som er forenelige med påvirkning fra toksiner (giftstoffer). Men hvilket, evt hvilke - og om de opptrer i kombinasjon med noe annet hos hestene som angripes - det er fortsatt ikke kjent.  

Behov for mer forskning

Det varierer sterkt hvor mange hester som rapporteres med sykdommen fra år til år. Men det er en sterk tendens til at det er flest rapporteringer i mars og april. For at Siv og de andre forskerne skal kunne finne svaret på denne gåten, er de avhengige av mest mulig informasjon.

Og denne informasjonen må komme fra syke hester - derfor er de helt avhengige av at eiere rapporterer inn tilfeller. Kjenner du en hest som kan vise symptomer på AEP eller som har fått sykdommen påvist av veterinær? Følg rapporteringslenken til NMBU og fyll ut skjemaet, så bidrar kanskje du til at vi en gang kan finne ut hva sykdommen skyldes, og hvordan den kan forebygges og behandles.

FAKTA OM SYMPTOMER OG UTVIKLING

● Ofte presenteres hesten med at den snubler, og koder over på bakbena. Den klarer altså ikke å føre tåen opp og frem, men derimot blir gående på framsiden av koden. Slik kan den bli gående et steg eller to, før den klarer å “kaste” tåa fram igjen. I noen tilfeller blir hesten gående på koden en lengre stund, eller mister helt evnen til å føre tåa fram.

● I svært akutte tilfeller er hesten totalt lam i bakbeina, og frambeina kan også være påvirket. Disse hestene vil bli liggende ute av stand til å reise seg ved egen hjelp. Noen av dem har styrke nok til å bli stående en stund hvis de heises opp på beina.

● Noen ganger blir ikke veterinær tilkalt før det har gått en stund, og man skjønner at snublingen hvekren er normal eller tilfeldig. Syke hester utvikler som oftest symptomene langsomt, av og til blir de aldri værre enn de var i utgangspunktet, men hos de fleste hestene blir symptomene sterkere hvis de blir slitne eller stresset.

● Det finnes ingen behandling, ut over å forsøke å hjelpe hesten så godt man kan. Området den går på bør begrenses, bokshvile kan være anbefalt, og man bør beskytte den mot stress og anstrengelser. Det kan hjelpe å bandasjere benet fra over koden og ned til hoven, for å stabIlisere det slappe leddet og beskytte framsiden av benet mot skade.  

● I alvorlige tilfeller vil avliving være eneste alternativ ut fra dyrevernsmessige hensyn. Noen eiere kan velge avlivning fordi de føler hesten lider, eller opplever det som altfor krevende å skulle stelle hesten så mye som nødvendig. Dersom man klarer å holde hesten noenlunde komfortabel,  kan hesten bli helt frisk og gå tilbake til sin tidligere bruk. Men som regel tar tilfriskningen lang tid, flere måneder.

Har din hest sykdommen eller symptomer? SE OGSÅ - Rapporteringslenken til NMBU

LES OGSÅ - Fôring under sykdom - nårtid må fôringen tilrettelegges?

LES OGSÅ - Unngå sykdommer med riktig fôring!

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies