Foto: Kristina R. Johnsen

Hest som livskvalitet: Vil ikke gi Bjørkengen opp

Bjørkengen og hestene der har vært en trygg havn og gitt livskvalitet til mange mennesker i 10 år. Nå står Bjørkengen Gård i fare for å legges ned, grunnet politiske endringer, og det kan for mange bety å miste det som gir livet deres mening.

17-12-2017 11:02
Kristina R. Johnsen
Nyheter

- Jeg var den alle gikk rett forbi. Helt til jeg kom hit. Jeg fikk en klem, og plutselig begynte jeg å finnes, sier Maria Nerdahl.

Bjørkengen gård står i fare for å bli nedlagt. Magasinet Yderst har bedt brukere av tilbudet om å fortelle sine historier, og det blir gjengitt her på Sportshest.no. For å gjøre de usynlige synlige.

Bjørkengen - En trygg havn i 10 år

Den svarte novembervinden kommer verden i møte med en voldsom iver. Hestemanene blafrer som om virkeligheten spilles av i fort film. De er forbløffende varme, disse dyrene.

Kanskje på mer enn én måte. Et dusin mennesker sitter rundt bordet på pauserommet i “gammelfjøsen” på Bjørkengen. I samme bygg står firbeinte skapninger som disse menneskene betrakter mer som familie og kompiser enn noe annet.

Bjørkengen gård har siden 2007 vært en trygg havn for psykisk syke og folk som av andre grunner har havnet utenfor arbeidslivet. Et sted som beskrives som et slags ekte “Mumidalen”. Med ridetilbud og et hestemiljø, og et sted der folk kan komme seg ut i arbeidsmarkedet igjen. Og hvis de ikke kommer seg ut i arbeidsmarkedet, har de hatt et sted å gå til.

Det finnes grunner til å være ute av arbeidslivet. Er det fordi de nekter å jobb? Fordi det ikke er tak i dem? Trenger de bare et spark i ræva?

 – Noen ganger handler det jo om at vi trenger et spark i ræva. Men det finnes grunner til å være ute av arbeidslivet. Sykdom, manglende skole og utdanning, psykiske problemer som har vart i mange år, eller bare følelsen av å ikke være verdt noe.

- Mye er emosjonelt. Følelsen av at man ikke er verd noe, kan føre til at man slutter å prøve, sier Mildrid Nygård (27). 

Nå står Bjørkengen gård i fare for å bli nedlagt. Yderst har bedt brukere av tilbudet om å fortelle sine historier. For å gjøre de usynlige synlige. 

Bjørkengen gir livskvalitet for mange mennesker

– Vi trenger dette tilbudet. Tro meg! Sitter man inne uten å ha noe å gjøre, går man på veggene, sier Karl Johan Karlsen. Han kommer fra Skånland kommune, og er beboer hos Aleris Omsorg. De koblet ham opp til Bjørkengen gård, der han hjelper til tre dager i uka. 

– Det var viktig for meg å kunne komme til Bjørkengen, også for å sosialisere. Det har hjulpet meg masse, og jeg har blitt glad i gården. Jeg føler at vi som sliter med helsa og det psykiske blir tråkket på ellers, og misforstått av NAV, sier han.

Katten Tindra hopper opp på bordet og maler. Hun har et rundt, nesten menneskeaktig fjes. Det ser ut som hun sitter og elle meller hvilket fang hun skal hoppe ned i. Hun blir sittende ei stund med smale øyne ved siden av kaffekanna. 

LES OGSÅ - Bjørkengen ved en skillevei - Bladet Vesteålen

– Jeg har gått fra å være “den sinte” til å komme i kontakt med følelsene. Etter mobbingen på barneskolen hadde jeg bare negative tanker og var ekstremt streng med meg selv. Nå reflekterer jeg, og ser ting i sammenheng. Hvor mye Tiu, hestene og miljøet har betydd for meg, kan ikke beskrives. Jeg er et nytt menneske, sier Mildrid. 

Hennes mor, Oddny Nygård, nikker. Hun er nylig erklært ufør. – Særlig kaféen, som jeg hadde ansvar for. Det var et tilbud til alle i bygda. Det har vært et samlingspunkt for folk som ellers ikke ser folk. “Kan man ikke bare gå på vanlig kafé?” er det noen som sier. Men det koster penger, sier hun. Mildrid sier “hun var redd alle”. - Hun kviet seg for å komme tilbake til hjembygda igjen. – Når folk ser deg, ser de fortida di. Men det er ikke den jeg er nå. Men nå har jeg mine folk, mine venner, som tar meg for den jeg er. Da må alle andre bare tenke hva de vil, sier hun. – Å gjøre andre redd, det var bra, for det var en måte å beskytte meg på, fra mobberne. Sannheten er at ja, jeg er kanskje tøff, men jeg er enda mer følsom, forteller hun. 

Hun var redd ham først, men øyeblikket hun og gampen Berjesvarten klikket, skjedde det noe med henne. – Jeg oppdaget meg selv på nytt da jeg møtte Bjerre. Det kan ikke beskrives, sier hun. 

Gården viste henne andre mønstre. Det var ikke henne mot verden lenger. Hun hadde en plass å høre til. – Det høres kanskje teit ut, men kontakten mellom mennesker og dyr må oppleves for å forstås. Vi har blitt en familie her. Et sted hvor man virkelig koser seg, kan være seg selv, og bli akseptert for den man er. Jeg har utviklet meg ekstremt mye på disse årene på gården, sier Mildrid.

"Bruk av hest er balsam for familier som sliter."∼ Familieveileder Linda Haug

Med ett forsvinner det alvorlige draget over munnen og erstattes av et smil som kunne fått vinter til å konvertere rett over til sommer. Hun lever med en cyste i hodet, flere prolapser i ryggen og en alvorlig form for fibromyalgi. Hun er nå på arbeidsavklaring. – Men arbeidet her, og miljøet, dyrene, fikk meg ut av det negative sporet. Nå har jeg opplevd så mye positivt, at det føles som å ha fått mange nøkkelkort jeg kan bruke for å takle det meste når man havner tilbake til det negative. 

Da Bjørkengens “mor”, Tiu Similä, la ut beskjeden på Facebook, om at nå maktet hun ikke dette motbakkeløpet lengre, tente Karoline Paulsen Danielsen på alle plugger. Stedet har gjort henne til den hun er i dag. – Etter alt som har skjedd, er det gården og hestene som har holdt meg i balanse.

Jeg hadde ikke klart meg, hadde det ikke vært for gjengen her, sier Karoline Paulsen. Hun mistet sin mor i kreft for noen år siden, har hatt andre tunge dødsfall i familien og helseproblemer. – Det kan bare ikke beskrives hvor mye samholdet og dyrene gir deg. Hvor mye det holder deg oppe og gjør deg sterk. 

Linda Haug er også her i dag. Hun jobber som familieveileder i barneverntjenesten. Hun forteller at bruk av hest er balsam for familier som sliter. Linda hadde ingen erfaring med hest før hun som ansatt på helsestasjonen i Bø tok hesteassistert terapiutdanning. Hun var med på å starte opp det kommunale prosjektet "Familiearbeid med hest". Det dreiv de i to år, som et tilbud til familier som har barn med utfordringer. – Bjørkengen er et unikt tilbud, og det fungerer. Det er veldig mange positive tilbakemeldinger.

Hun mener arbeid med hest, og tilbudet på gården forøvrig, burde settes i system og brukes av flere instanser. – Jeg ønsker at flere oppdager hva det faktisk kan bety. Gjennom helsestasjonen hadde vi mange familier iløpet av de årene. De kom hit, løste oppgaver ilag og øvde på samarbeid. For de familiene, betyr dette tilbudet masse, sier Linda.

Hestearbeidet tok hun med seg videre i sin nye jobb i barnevernet. – Hva er det som utløser den gode effekten?– Det bare skjer  noe mellom folk og hester. Det skjer også noe i samspillet mellom mennesker når de arbeider ilag i den situasjonen. Det går ikke an å forklare det, det er helt fantastisk.

Magi, nesten (nesten alle bruker dette uttrykket om hestene, journ.anm.) Man må oppleve det for å forstå det, sier Linda, som også bruker ridetilbudet på gården. – Ungene lærer mestring, og å tørre. Dattera mi vil miste mulighetene til å ri, noe som har betydd mye for henne. 

"Bjørkengen gård samler på stemmer, historier og dyr som kanskje er usynlige for deg og meg i hverdagen."

Pusen Tindra, som i løpet av samtalen har bestemt seg, spankulerer nedover bordet i retning Maria Nerdahl. 

Maria fikk aldri følelsen av at hun eksisterte, før hun kom til gården. – Jeg var den alle gikk rett forbi. Helt til jeg kom hit. Jeg fikk en klem, og plutselig begynte jeg å finnes, sier hun. Det var som å skru på en bryter, sier hun.

Hun fortsatte å komme hit, selv om hennes tilmålte tid som NAV-bruker på gården er over. – Nå må man ha en diagnose, som å være lettere psykisk utviklingshemmet, for å kunne ha noen rettigheter. Jeg er mellom barken og veden. Men jeg kommer hit på besøk, altså. 

Tiu selv kommer inn og slutter seg til oss. Hun har hatt ridetimer i hallen, og er rød i kinnene.

Til et foredrag om Grønn Omsorg på et seminar i Finland, ba primus motor Tiu Similä brukere av gården om å formulere i ei eneste setning hvorfor dette tilbudet er viktig for dem. – En vanskelig oppgave for mange, men en god øvelse i å sette ord på ting, sier hun til Yderst. Yderst har fått oversendt materialet, og her er noen av sitatene:

"Jeg vet ikke hva det var med den hesten.Han så på meg og det endret på alt."

“Jeg hadde levd i et mørke i årevis. Det var så godt å komme til gården, få selvtillit, venner og en plass å gå til."

“Bjørkengen Gård har gitt mitt liv en mening."

“Jeg fant en plass der jeg kunne være meg selv og skjønne at det var OK."

“For første gang i mitt liv har jeg mestret noe."

“Jeg tenker på dyrene på gården hver dag og gleder meg sånn å treffe dem. De har gitt meg

selvtillit og mot til å ta fatt på mitt liv."

“Jeg har fått meg så mange gode venner og skjønt at det finnes folk som bryr seg. Det demper på angsten."

“Endelig en plass i verden der jeg ble hørt og forstått."

“De som ikke skjønner hva Bjørkengen Gård er for noe, må dra dit å se selv. Det er den beste plassen på jorda."

“En plass jeg kunne gå til, og på de dagene jeg var dårlig. Det var på de vanskelige dagene at hestene ga meg støtte."

“Du trenger bare å møte Hilmar, så skjønner du poenget. (Eselet på gården. Brukerne sier han har “bart i panna”, journ.anm.)

“Jeg vet ikke hva det skulle blitt av meg uten gården."

“Hva gården har betydd? Jeg klarer ikke å si noe, begynner bare å grine, hvorfor kan jeg ikke være der lenger?"

“Jeg har fått en helt nytt start på livet etter at jeg kom til gården."

“Gården? Mitt hjerte ligger der."

– Man trenger ikke å være bestevenner med alle, men man kan akseptere og respektere hverandre, og samarbeide med alle. Hestene er utrolig gode på det, sier Tiu Similä til Yderst. 

Lokalmiljøet "flammer opp" for å gi sin støtte

Similä har snakket mye i media i det siste, etter at hun postet innlegget på Facebook. Det har vært små varsko og hint tidligere, men da hun postet denne beskjeden om at det ikke gikk lenger, har lokalmiljøet flammet opp.

I ei støttegruppe på Facebook med over 600 medlemmer, idémyldres det om hvordan man kan hjelpe, hvilken vei Tiu kan ta. Det VIPPSES, kronerulles, og budskapet deles. Dét - og en hel masse “<3”, hjerter, kjærlighetserklæringer og god-ord.

Svein Spjelkavik fra Andøy gikk ut med ei oppfordring om å støtte Bjørkengen om man hadde lyst til å være med på å skape ekte magi. – Jeg var helt knust, og kunne ikke se noen som helst løsninger videre for meg, for folk som trenger denne plassen eller for dyrene. Men hva skjer? Det begynner å hagle inn støttemeldinger, gode forslag angående drift og til og med penger, som det virkelig er behov for nå. Jeg er målløs.

Det handler om penger og tidspress

Hun har følt det som et motbakkeløp, slik det har vært de siste årene. Bjørkengen opp.

 – Det handler om penger og tidspress. Myndighetene vil ikke spandere så mye på den gruppa. Det er ikke vits i å satse på dem, spesielt folk med psykiske lidelser. Det er ikke prioritert i det hele tatt. 

For Bjørkengen gård samler på stemmer, historier og dyr som kanskje er usynlige for deg og meg i hverdagen. Det kan være dem som har levd som usynlige skapninger i skyggene. Det kan være dem som har mistet så mye, at de til slutt mistet seg selv.

Eller dem som ble misforstått, misbrukt eller aldri har fått en klem. Det kan være dem som bare har sett ei maurtue i norskboka, der de andre har sett klar tekst. De som i voksenlivet kanskje bare har seg selv, fjernkontrollen, en TV og fire vegger, og ser livet flimre forbi dem i blått lys fra en skjerm.

Tiu og hennes daværende ektemann Anders Svensson, kjøpte et nedlagt småbruk og plana å få noen dyr, og kanskje starte gårdsturisme. Men biolog og forsker Tiu Similä ble huket under etablererkurset hun gikk på, og headhuntet til å bygge opp et tilbud for psykisk syke i samarbeid med NAV og prosjektet “Vilje viser vei”. 

– Som flere andre gårdsbruk på det tidspunktet, ble vi presentert for rammer og scenarier som om de var et fjellstøtt grunnlag. Folk ble lovet at de skulle få være der så lenge de ønsket og hadde behov for, sier hun.

Det var da de brettet opp ermene, og begynte å bygge opp. De investerte i å bygge gården til hestesenter med ridehall og mulighet for terapi. Så begynte det å forvitre. – Å, du aner ikke. Det vi hadde i 2007. Da folk ble tatt vare på. Gradvis er man gått bort fra å satse langsiktlig og helhetlig på dem som sliter. Det er vondt å se at mange mennesker som har fått en dårlig start i livet, for mindre og mindre fra samfunnet og settes sist i køen. Dem som er uføre, settes regelrett i glemmeboka. De har ingen rettigheter lengre, og er nedprioritert, sier Tiu. 

– Kunne du gjort noe annerledes selv? – Jeg kunne latt være å tro på at rammebetingelsene var for evig. De ble endret med et pennestrek fra politisk hold. Jeg var kanskje for naiv. 

– Folk tror kanskje det er rideskole. Problemet er kanskje at vi har vært for usynlige. For å være helt ærlig: Første gang jeg hørte om hesteassistert terapi, og hesteassistert psykoterapi, skjønte jeg ikke hva som var greia. Så ble jeg invitert til å oppleve det selv. Det tok meg ett minutt, så skjønte jeg det. Du blir satt i en helt annen setting.

Forstår ikke NAV hva tilbudet på Bjørkengen gjør for enkeltmenneskene?

Tilbake på pauserommet i gammelfjøsen: Mildrid kaller NAV for “de tre, store, røde bokstavene”. – 

- Er det fristende å legge all skyld på “dem”? NAV, Staten Norge og systemet?

Mildrid sier at “de” ikke har forstått, sett eller hørt hva tilbudet gjør med psyken til enkeltmenneskene som bruker tilbudet.

– Arbeidet med hest er emosjonelt. Arbeidet som gjøres inni menneskene som trenger stedet er emosjonelt. Dem som ser ikke helheita i mennesker, sitter og flytter på oss, som om vi bare var tall i en statistikk. Det er så forferdelig provoserende. – Handler det om å ikke bli sett og hørt? – Sånn som det er i dag, går alt på statistikk, sier Oddny. 

– NAV har jo en oppgave med å hjelpe folk. Er det ikke det de gjør? Hjelper de ikke dere på rett måte?

– Det blir så feil som det kan bli. Du får beskjed etter 14 dager “okei nå er du klar”. Det er ingen som spør hvordan du har det. – Hvor ofte får dere beskjeder fra myndighetene som gjør at dere føler dere mindre verd? – Hvor mange hender vil du ha i været, egentlig?

Pusher du noen som har ligget nede og er på vei opp, så går de rett ned igjen, sier Tiu. – Følelsen av å bli målt er destruktiv for disse menneskene. Å ha det bra, god velferd, det er det som skaper arbeidsførhet. Å bygge opp mennesker, fremfor å presse dem. Det er det som fungerer for at folk skal bli arbeidsføre.

Ikke å gi dem en kunstig deadline, sier Tiu. – Og fremfor alt handler det om at dette er mennesker som ikke hever stemmen.

De blir ikke sett - og det er noe av problemet. – De er lett å overse? – De er veldig lette å overse. 

– Utfordringene handler om den politiske vinden, om NAV, staten og systemet, sier du. Men er det noe du kunne ha gjort annerledes selv? – Jeg har hatt den mest meningsfylle arbeidet jeg kan tenke meg de siste ti årene. Men investeringene var det overhode ikke noe grunnlag for, ettersom jeg ble lovet noe som ikke var sant. Hadde jeg visst det, hadde jeg valgt annerledes.

Tiu sier det hun ønsker nå er et lite pusterom for seg og sine for å finne ut av veien videre. – Det må være mulig, tross at staten ikke ønsker å bidra.

Uttalelse fra NAV

Leder for NAV Bø, Gøril Johnsen, vil ikke kommentere saken, men uttaler seg på generelt grunnlag:

– Det jeg kan si om utviklingen i NAV er at det er en større dreining mot å bruke tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv, fremfor arbeidsmarkedsbedrifter, skiver Gøril til Yderst.

Jeg sitter igjen med et stort spørsmål: Hvordan kan man egentlig måle mennesker? Og hvilken måleenhet bruker man egentlig? Og henger ikke arbeid, helse og det å være i balanse ganske tett sammen?

Hvordan ivaretar denne nye tenkninga den samme gruppa mennesker som fikk et godt tilbud i 2007? Mennesker som er psykisk syke, og til dels uføretrygdede, mennesker som ikke kommer tilbake til arbeid, men som ønsker å være i aktivitet og ha noe å gå til? – Systemet er sammensatt, det er ikke alltid like lett, sier sier avdelingsdirektøren i Marked og kompetanse i NAV Nordland, Petter Bugge Richardsen.

– Dreininga i NAV har blitt meir arbeidsretta. Forskning viser at det er bedre å øve seg på arbeidsmarkedet, i arbeidsmarkedet. Dette er ei ønsket utvikling, politisk og faglig, sier avdelingsdirektøren. NAV Nordland opplyser at de har 588 varig tilrettelagte tiltaksplasser i vekstbedrifter i Nordland. – Det er spesielle vilkår for å levere denne typen plasser, og Bjørkengen gård har ikke mulighet for å kvalifisere seg for denne godkjenningen, opplyser Nav.

– Hvilke spesielle vilkår? – Det er en kravsspesifikasjon som er omfattende (de hadde ikke mulighet til å oversende i tide før saken gikk i trykken,journ.anm.).

– Er det uaktuelt for etaten å gjenoppta et samarbeid med Bjørkengen? – Samarbeidet vi har hatt med Bjørkengen har foregått gjennom Hadsel ASVO, der Bjørkengen gård har vært underleverandør av såkalte APS-plasser (arbeidspraksis i skjermet virksomhet). Nordland har svært mange av denne type plasser og de er fordelt i hele fylket.

Det er ikke planer om å øke andelen av disse plassene ytterligere. Rundt oppstarten i 2007 hadde NAV Nordland et samarbeid med tre gårder i Nordland. Siden da har rammebetingelsene endret seg. – Jeg ser en leverandør som leverer en tjeneste som er et godt omsorgstilbud.

En dreining mot det terapeutiske, som personene opplever som veldig bra. Men NAV jobber med arbeid. Og vi har kun lov til å kjøpe arbeidsretta tiltak. Skal man si “denne gruppa egner seg ikke i arbeidslivet?”

– Så det har gradvis utviklet seg å oppstå en gråsone mellom hva NAV skal bidra med, og hvor helsevesenet skal inn? – Det er utrolig vanskelig å predikere hvem som har nytte av å delta i arbeidslivet, og hvem som ikke har det. Det er en debatt jeg ikke kan gå inn på.

De siste årene har det vært ei politisk og faglig dreining i forhold til å prioritere satsing på samarbeid med ordinært arbeidsmarkedet. – Det er altså ingen som har ansvar for å ivareta denne gruppen?

 – Det spørs hva du mener med “denne gruppen”? – I hovedsak psykisk syke, og uføretrygdede. De som ikke har umiddelbare utsikter for å komme ut i ordinært arbeid.

 – Vi har mange tiltak for personer med blant annet psykiske helseproblemer, og det har vært stort fokus på hva som fungerer. Vi har eksempelvis et tiltak i samarbeid med helsetjenesten med tett oppfølging av bruker og arbeidsgiver for personer som ønsker å komme i jobb, men som har moderate til alvorlige psykiske helseplager.

Brukerne på Bjørkengen sier de ikke har noe annet reelt tilbud

– Men foregår dette i alle fjordtarmer i Nordland? 

– Nei, det gjør det ikke. – Brukerne av tilbudet på Bjørkengen sier de ikke har noe annet reelt tilbud, og at de ikke føler seg ivaretatt lengre.

At de hadde et NAV-tilbud som fungerte, og at de tidligere forholdt seg til en etat som mente deres velferd var relevant i forhold til arbeidsførhet. Hvis tilbudet i utstrakt grad hjelper folk til å komme tilbake i arbeid, er det ikke interessant for NAV å opprettholde tilbudet? 

– Jeg tenker dette er en gård vi gikk inn i et samarbeid med i 2007, så har verden forandret seg for både den ene og den andre. Vi ser at vi har redusert antallet av denne type plasser ut i fra politiske føringer og kunnskap om hva som virker. 

– Hva tenker dere om at Bjørkengen gård sier de føler seg lurt av NAV?

 – Det er selvfølgelig veldig beklagelig. 

- Hvem hører denne gruppa mennesker egentlig til? Er det helse, er det omsorg, er det velferd eller er det arbeid?

Helse- og omsorgsdepartementet har ifølge regjeringen.no det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har ansvar for politikken knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner og velferd.

Denne saken ble først publisert av magasnet Yderst n r . 1 0 , 2 0 1 7. Det har ikke lyktes Yderst å få forbindelse med noen fra helseog omsorgsminister Bent Høies eller arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie for uttalelse.

Saken følges opp i neste nummer av Yderst.


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies