Foto: Sportshest.no

Hvorfor og hvordan få en avspent hest?

At mer enn 70 mennesker tok veien til Askim på åpen dag viser at dette temaet opptar mange hestefolk. Avspenthet er viktig i all håndtering og trening av hest, og veien fra hestens mentale tilstand til å oppnå elastiske og gode bevegelser er forbausende kort.

16-10-2017 09:31
Inger Lise Andersen og Trine Melinda Vollan
Trening

En avspent hest i en positiv emosjonell tilstand, er lettere å motivere til arbeid og beveger seg mer uanstrengt, noe som resulterer i bedre bevegelser og mer korrekt engasjement av rygg og bakpart. Dette er viktig som forebyggende tiltak og for å øke holdbarheten.

70 mennesker møtte på åpen dag

At mer enn 70 mennesker tok veien til Askim på åpen dag viser at dette temaet opptar mange hestefolk. Mange har mye kunnskap om ridning og har ønske om å prestere i sporten, men søker kanskje det lille ekstra som utgjør en stor forskjell nemlig det å få et enda bedre samspill med hesten.

Dette krever først og fremst at man lærer å forstå hestens signaler og hvordan rytterens egen kroppslige- og mentale bevissthet påvirker disse. Her er det mye å hente både med tanke på hestens velferd og holdbarhet og for å få en bedre rideopplevelse.

For å oppnå en avspent hest, må man først vite hvordan en avspent hest ser ut og hvilke metoder man kan benytte. På grunn av stor etterspørsel, tilbyr vi nå å arrangere klinikker på akkurat dette temaet hvor folk kan ta med egne hester og vi jobber med hver ekvipasje for å få mest mulig ut av samspillet samtidig som hesten er avspent. Det planlegges nå flere klinikker, hvor den første vil holdes i vestfold siste helg i november! Klinikken vil inneholde både teori og praktiske øvelser, og det vil være mulig for flere ekvipasjer å melde seg på. (Se info neders i artikkelen.)

Lær mer om hvordan man kan få en avspent hest og bedre bevegelser og mer korrekt engasjement av rygg og bakpart. Det planlegges nå flere klinikker, hvor den første vil holdes i vestfold siste helg i november! 

Åpen dag startet med et foredrag av Inger Lise Andersen fra NMBU, Ås, om viktigheten av at vi forstår hestens signaler og hvordan vi aktivt kan bruke dette når vi jobber med hesten. Forskningsresultater på temaet signaler og hvordan vi ridemessig kan oppnå en avspent hest ble også lagt fram.

Det ble også snakket litt om viktigheten av fullverdig sosial kontakt for mental balanse hos en hest og hvordan man kan legge til rette for dette i staller med ulike forutsetninger.

Praktiske eksempler og demonstrasjoner

Sylvia Burton hadde mange praktiske demonstrasjoner av ulike metoder for å avspenne hesten.

Først ute var Skog, en 16-årig kaldblods traver som skulle slaktes på grunn av at han stadig vekk var halt og ble sprøytet i framknær som traver og ikke ble noe bedre.

Det er et kjent problem at travere ofte går for mye på framparten og derfor feilbelaster både frambein og rygg. To måneder etter at han var satt inn i et opplegg med lang og dyp rideform, ble han av veterinær erklært frisk, og har ikke vært halt siden. Dette er nå over 7 år siden, og i dag er han en velfungerende ridehest som often brukes som demonstrasjonshest for øvelser med avspenning og elastiske bevegelser i undervisning av hestestudenter ved NMBU.

Skog er et levende bevis på hvor langt man kan komme med forebyggende og rehabiliterende trening, samt en god porsjon tålmodighet og positiv forsterking som basis for all læring.

Sylvia Burton startet med å leie Skog i grime og longetau, og viste hvordan man enkelt uten tvang kan lede hesten ned i en lavere form, gjøre sjenkelvirkninger og versader fra bakken, og ikke minst longere hesten i grime uten hjelpemidler og likevel oppnå samme effekt.

Sylvia Burton gav mange gode praktiske demonstrasjoner av ulike metoder for å avspenne heste. Det ble også god stemning, da hun fikk publikum til å le flere ganger.

Kylie, en 12 år gammel dansk varmblods dressurhest, som ble ridd i stykker i Danmark, stemplet som uanvendelig og degradert til avlshoppe i 2016, har etter forebyggende trening og ridning som startet i februar 2017, blitt erklært frisk.

Hun ble løslongert og brukte hele ridehuset. Hesten fikk her fred til å finne balansen og gangarten, og hun kunne selv bestemme om hun ville gå på volte eller bruke hele ridehuset. Løslongering i rolig tempo kan gi mye informasjon om hestens tilstand gjennom at de får stor frihet til å uttrykke seg samtidig som de beveger seg. Her bruker man eventuelt en longeringspisk bare for å lede.

I det hele tatt det å jobbe med hesten løs en gang i uka hvor hesten også selv kan ta initiativ og får lov til å være med å bestemme dagens aktivitet, kan anbefales på det sterkeste. Dette er spesielt viktig for hester som viser høy grad av frykt, aggresjon eller andre atferdsproblemer.

«Når vi har avlet fram sensitive og intelligente hester til sporten, kreves det også en god porsjon mental stimulering for at disse hestene skal være i en positiv psykisk balanse.»

Hester som har en del negative opplevelser i «bagasjen», kan på denne måte kvitte seg med oppspart stress som sitter i kroppen og hodet, og samtidig kan den gjennom sitt kroppsspråk få lov til å fortelle deg som hesteeier hvordan den har det.

Ytterligere fem hester ble vist frem under rytter med grime, bittløst hodelag og halsring for å demonstrere ulike former for samarbeid, og hvordan hestene kan bli ridd med ulik hodehøyde over bakken og likevel være avspent uavhengig av form.

Ingrid Haugen og hesten Finez, demonstrerte hvordan et godt samspill mellom hest og rytter ser ut i praksis, med lette fine og elastiske bevegelser hos hesten og med et atferdsuttrykk som tydelig viste full tillit til sin rytter som også satt lett, rolig og stabilt på hesten med kun små signaler og ingen hjelpere.

Det tar tid å opparbeide seg et slikt samspill, og det er et viktig poeng i seg selv at man må være villig til å bruke tid.

Diskusjonen om bitt handler også om hvor mye kontakt vi tillater oss og om hvor mye kontroll vi føler at vi må ha. Det å ri med grime kan utfordre oss på hvilket nivå av kroppsbevisshet og samspill vi har med hesten under ridning ettersom man da gir slipp på kontroll fra tøylen.

LES OGSÅ - Løsgjørende arbeid - Hva definerer egentlig en løsgjort hest?

Mange som normalt har en hest som løper av gårde med dem og som sliter med å oppnå kontroll vil faktisk oppleve at hesten får mer tillitt når bittet er fjernet, noe som styrker samspillet ytterligere. Det betyr nødvendigvis ikke at man må ri bittløst eller med grime hele tiden, men at man simpelthen tar dette som en øvelse i hvor godt samspill man egentlig har med hesten.

Det oppfordres til å utvise forsiktighet hvis du ikke har erfaring med å ri hesten din med grime. Bruk gjerne gradvis tilnærming og gå forsiktig frem ved å begynne i skritt. Start alltid der hvor hesten føler seg mest trygg, gjerne innendørs. 

Mastergradsprosjekt - Mer bevissthet med bruk av bitt og hestens atferdsresponser

Ulike typer bitt trigger ulike nervebaner i nese, hode og hestens kjeve som går helt opp i hjernen, så derfor bør vi også bli mer bevisste på at enhver bruk av bitt og ulike typer bitt egentlig bare er mer eller mindre presis smertestimulering. I et nyoppstartet mastergradsprosjekt ved NMBU og i samarbeid med forskere ved SLU, skal vi undersøke effekten av å bruke ulike typer hodelag med og uten bitt, samt grime på hestens atferdsresponser, samspill mellom hest og rytter og grad av symmetri i hestens bevegelser. Forsøkene er i gang, og vi er veldig spente på resultatene.

Andre former for avspenning og forebyggende trening kan være løshopping og tømmekjøring, Løshopping oppleves som en morsom aktivitet for de fleste hester, og det at hesten opplever trening som gøy er et poeng i seg selv i tillegg til at den igjen får bevege seg fritt.

Det kan også være interessant å observere og til stor ettertanke å se hvor lett, smidig og teknisk dyktig en hest kan være når den hopper uten rytter.

Tømmekjøring er bra på den måten at det er relativt lett å engasjere ryggen på riktig måte siden tøylekontakten går fra hestens munn og via et lavere punkt på hestens sider, og det er lett å oppnå en lavere form uten innspenningstøyler. Det å kommunisere mens man går bak hesten (hvis man da ikke longerer), krever at hesten tar initiativ og stoler på at du vet hva du vil. Derfor er det også en god øvelse for hester som er usikre og som ikke stoler på mennesker.

Allsidig trening er i seg selv et mål. Hester som får gå på ulikt underlag, er mye på tur og må tenke seg gjennom diverse utfordringer og stimuli på veien, og ikke bare i et ridehus, blir mer robuste både fysisk og psykisk.

Når vi har avlet fram sensitive og intelligente hester til sporten, kreves det også en god porsjon mental stimulering for at disse hestene skal være i en positiv psykisk balanse. Det er kanskje lett å glemme i en travel hverdag hvor raske prestasjoner er i fokus.

Sekkelsenga Hestegård tar i mot hester til trening og rehabilitering

Senteret i Askim tar i mot hester som trenger trening og rehabilitering, og de tar gjerne i mot konkurransehester som trenger å få bygd opp grunnmuskulatur og redusere stressnivået.

Inger Lise Andersen, professor i etologi ved NMBU, sier at hun også ønsker å følge dem opp med målinger. - Vi ønsker å følge dem opp i konkurransesammenheng for å se effekten av kortere og lengre rehabilitering. På den måten kan vi samle viktige data, forklarer professoren.

Er du interessert i å lære mer med egen hest?

Som nevnt, planlegges det nå flere klinikker, hvor den første vil holdes i vestfold siste helg i november! Klinikken vil inneholde både teori og praktiske øvelser, og det vil være mulig for flere ekvipasjer å melde seg på: Vi vil gjerne høre fra de (ekvipasjer) som kunne tenkt seg å være med. Klinikken vil holdes i Sandefjord - Larvik området.

Kontakt oss ved å bruke KONTAKTSKJEMA. Vi ser frem til å høre fra deg.

LES OGSÅ - GLADNYHET: Sportshest.no satser på å publisere lesernes egne saker!

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies