Foto: Hestepraksis.no

Forfangenhet - Hva er det og hvordan forebygge?

I denne artikkelen får du kjennskap til noe av det forskningen har funnet ut om årsaker til forfangenhet, hvordan forfangenhet oppstår, og hvordan lidelsen kan oppdages, forebygges og behandles.

18-12-2016 18:00
Silje Rosenberg, cand.med.vet
Helse og velferd

Innen hestemedisinen er forfangenhet en av de sykdommene som forskningen fokuserer mest på. Det skyldes at forfangenhet er smertefull for hesten og kostbar for eieren. Men det har også sammenheng med at så mange av omstendighetene rundt utvikling og behandling fortsatt er ukjent.

Hva er forfangenhet?

Forfangenhet oppstår når hovbenets feste til hovkapselen angripes. Angrepet kan skyldes ulike prosesser andre steder i hestens kropp.

I verste fall fører angrepet til at at hovbenet synker eller roterer i hovkapselen.

Bilde av undersiden av forfangen hov. Bredden på linjen som markerer overgangen mellom såle og hovvegg (den hvite linje), har økt, fordi laget av lameller som strekker seg opp mot kronranden, har løsnet. En forhøyning i sålevevet antyder at hovbenet har rotert og presser på sålen innenfra. Foto: Hestepraksis.no

Hvorfor oppstår forfangenhet?

Det finnes mange tilstander, hendelsesforløp og situasjoner som kan settes i sammenheng med utvikling av forfangenhet. I mange tilfelle skyldes ikke akutt forfangenhet én ting, men at flere faktorer har inntruffet slik at «begeret flyter over», og hesten får kliniske symptomer.

Blant årsaker til forfangenhet finner vi

  • overvekt (stor belastning på høvene)
  • mekanisk overbelastning, for eksempel ved halthet der frisk fot har blitt belastet overdrevent over lengre tid
  • feilgjæring i tarmsystemet – når høyt inntak av sukkerarter fra fôr fører til feilgjæring i tarmen og produksjon av giftstoffer som angriper høvene
  • kraftige infeksjoner, som livmorbetennelse, tarmbetennelse og lungebetennelse

Det er også kjent at noen hester har lettere for å utvikle forfangenhet enn andre. Blant årsaker som disponerer for forfangenhet, finner vi

  • uhensiktsmessig fôring
  • nøysom rase
  • genetikk
  • stoffskiftelidelse (Equine Cushing Disease, Equine
    Metabolic syndrome, insulinresistens)
  • enkelte former for medisinering, spesielt med kortison-
    preparater.

Et typisk eksempel

Det mest kjente scenarioet for akutt forfangenhet, er når overvektige individer av en nøysom hestetype slippes på kraftig sommerbeite. Dette er et godt eksempel på hvordan én faktor kan være utløsende for sykdommen, selv om flere faktorer er medvirkende.

LES OGSÅ - Når halthet kommer fra hoven

Overvekt innebærer hard belastning på hoven og fører til nedsatt eller ufunksjonell blodgjennomstrømning. I tillegg utsettes festene i lamellene for høyere belastnng enn normalt.

Stoffskiftesykdommer, som Equine Metabolic syndrome, ses oftere hos nøysomme hesteraser, og fører til at kroppen ikke har evnen til å håndtere blodsukkeret slik den skal. Selv om sammenhengen fortsatt ikke er fullstendig kjent, er det klart at forhøyet blodsukker bidrar til å øke risikoen for skader i hoven.

Nøysomme raser har også en saktere forbrenning enn varmblodige hester. Dermed kan de raskere utvikle insulinresistens på grunn av for høyt blodsukker, siden mindre av blodsukkeret brukes til produksjon av energi.

Disse faktorene ligger latent i hesten over vinteren. Klinisk sykdom oppstår likevel først når sommeren kommer, og et plutselig høyt inntak av kraftig gress fører til både en forstyrrelse i tarmen, og et overdrevent inntak av sukkerstoffer. Ved disse forandringene blir påkjenningen på festemekanismen i hoven så stor, at hesten utvikler forfangenhet.

Hvordan oppstår forfangenhet?  – to teorier

Symptomene på forfangenhet skyldes skader inni hoven. Men den direkte mekanismen for hvordan disse skadene oppstår er ikke fullstendig kjent. Foreløpig er det to teorier som gjelder:

Enzymteorien

Skjematisk framstilling av hvordan hovkapselen er festet til underhuden og deretter hovbenet. Lamellene kan sammenlignes med et glidelås-system, hvor «fingre» fra hovveggens innside griper tak i «fingre» på underhudens overflate. Illusttrasjon: Hestepraksis.no

I hoven holdes hovbenet og hovkapselen sammen ved hjelp av millioner små ankere, som i lamellene fester lærhud til forhornet hud. Siden hovveggen stadig vokser i forhold til hovbenet og lærhuden, må festeankrene oppløses og festet på nytt ustanselig. I en frisk hov er samspillet mellom nedbryting og gjenopprettelse av festeankrene perfekt balansert, slik at det alltid er tilstrekkelig feste mellom hovvegg og hovben.

LES OGSÅ - Spatt i begge bakbein - Veterinæren svarer

Når forfangenhet utvikles, i følge enzymteorien, skyldes det at det på grunn av en tilstand et annet sted i kroppen, produseres høye nivåer av enzymer som bryter ned festeankere, såkalte metallproteinaser. Disse føres med blodstrømmen fra produksjonsstedet til hoven, og angriper festeankrene i lamellene. Dette forstyrrer balansen mellom nedbryting og gjenopprettelse, og i verste fall kan festepunktene bli så få og svake at hovbenet roterer
eller synker inne i hovkapselen.

Blodgjennomstrømmingsteorien

Denne teorien beskriver hvordan blodpropper, væskeopphopninger og nedsatt blodstrøm i de mikroskopiske blodårene i lamellene, skader vevet i så stor grad at festeankrene mellom hovvegg og hovben dør.

Sirkulasjonen i hoven er følsom for påvirkninger, og ved en prosess – for eksempel en infeksjon eller betennelse – et annet sted i kroppen, kan det produseres stoffer som forårsaker enten blodpropper, blødninger eller begge deler. Slike skader kan også oppstå ved mekanisk overbelastning, som når et friskt ben overbelastes på grunn av halthet/skade i et annet.

Symptomer

Symptomene på forfangenhet er ganske karakteristiske, og sykdommen kan komme snikende eller plutselig.

Symptomene skyldes smerte som opstår når lamellene i hoven skades. Risikoen ved forfangenhet er likevel i mindre grad knyttet til smertene hestene får, som til forandringene som skadene i lamellene forårsaker på hovbenet.

Når hester må avlives på grunn av forfangenhet, skyldes det som regel at hovbenet mister så mye av festet til hovveggen, at det roterer eller synker ut av hoven og kommer ut gjennom strålen.

Bilde av hvordan hovbenet er rotert og på vei ut gjennom sålen. Foto: Hestepraksis.no

Akutt forfangenhet

Ved akutt forfangenhet viser hesten ofte sterke smerter fra høvene – foretrekker å ligge, er uvillig til å gå, tripper, avlaster frambena og er tydelig generelt smertepåkjent og ukomfortabel.

Høvene kjennes varme, og man kan kjenne økt pulsasjon i blodårene som fører ned til hoven.

Subakutt forfangenhet

Ved mer snikende (subakutt) forfangenhet, kan man gradvis bli klar over at hesten viser motvilje mot å belaste bena. Aktiviteten i luftegården kan gå ned, eller hesten vil plutselig en dag ikke bli med ut av stallen eller ut av luftegården.

I noen tilfeller ses forandringer på høvene, som hovsprekker eller knust stråle. Hesten virker ofte nokså normal, men er ved nærmere ettersyn som oftest noe ukomfortabel.

Kronisk forfangenhet

Kronisk forfangenhet er et begrep vi bruker om hester som har vært gjennom et akutt stadium, og som etter dette har forandringer i hoven som stadig forårsaker smerte.

Kronisk forfangenhet kan som oftest unngås ved korrekt beskjæring av høvene, men nøye oppfølging er viktig i mange måneder etter det akutte stadiet.

En hest med kronisk forfangenhet har deformerte høver med lang tå, og dårlig hovkvalitet. Den viser ofte halthet eller stivhet, gjerne på alle de affiserte bena, spesielt på hardt underlag.

Behandling

Man har ikke så mange behandlingsalternativer for forfangenhet, men hvert tiltak man setter inn, vil være viktig for å stoppe eller begrense skadeprosessen og gjøre konsekvensene så små som mulige.

Avkjøling av bena

Når en eier oppdager forfangenhet, bør hesten selvfølgelig tas bort fra et eventuelt gressbeite, og dyrlegen må tilkalles.

Eieren bør sette hestens ben under avkjøling – gjerne i bøtter med isvann hvis hesten godtar dette. Bunnen av bøttene kan gjerne fylles med sand som former seg etter hestens hov og gir støtte for sålen.

Om hesten ikke tolererer å stå med bena i bøtter, er det et godt alternativ å spyle med kaldt vann.

Oppbygging av sålen og drakten

Når hovbenet løsner fra hovkapselen, skjer dette på grunn av drag fra bøyesenen på baksiden av benet. Jo mer man kan bygge opp hoven i draktområdet, jo mer vil draget avlastes. Oppbygging i bakkant vil være et viktig tiltak for å unngå hovbensrotasjon.

Man kan bygge opp hoven med «såler» av isopor eller styreform, som også vil forme seg etter hovens underside.

Om det lar seg gjennomføre i praksis, kan det være et godt alternativ å la hesten stå på boks med sandunderlag. Det vil også forme seg etter og gi god støtte til hoven.

Begrenset bevegelse

En hver bevegelse hos hesten vil øke den mekaniske belastningen på hoven og påkjenningen på festemekanismene. En hest med forfangenhet bør derfor i utgangspunktet stå helt i ro.

Dette vil imidlertid øke risikoen for kolikk, fordi motorikken i tarmsystemet kan stoppe opp når hesten settes ut av aktivitet.

LES OGSÅ - Hva er Shared Heels?

Et alternativ kan være å lage en uteboks, hvor hesten blir stående i ro, men likevel får noe stimuli.

Hvor mye man er nødt til å begrense hestens aktivitet, avhenger av hvor hardt den er angrepet og hvor kraftige eventuelle forandringer på hovbenet er.

I alle tilfelle bør hesten helst ha selskap med en annen hest, siden adskillelse fra flokken kan føre til stress og depresjon. Hesten skal heller ikke transporteres så framt det ikke er helt nødvendig.

Medisinering

En viktig del av behandlingen er medisinering med betennelsesdempende preparater. Dette er medisiner som vil bidra til å dempe betennelsesreaksjoner i hoven, og forhåpentligvis begrense skadene.

Det finnes flere typer betennelsesdempende, og de kan ha ulik effekt på ulike hester. Typiske preparater i Norge er Finadyne og Metacam.

Alle typer betennelsesdempende medfører risiko for bivirkninger ved lang tids behandling, og den viktigste bivirkningen er magesår. Man bør derfor holde øye med hestens avføring
og allmenntilstand under behandlingen, og fortelle dyrlegen om uventede forandringer.

Fôring

En stor utfordring ved håndtering av forfangne hester, er fôringsregimet. Hesten bør få begrensede mengder grovfôr, og holdes helt unna kraftfôr og gress. Tilskudd av vitaminer og mineraler er nødvendig for å bygge opp igjen skadet vev i hoven.

Grovfôret bør inneholde lave nivåer av sukker. Høy av god kvalitet, men gjerne slått sent slik at sukkerinnholdet er lavt, er et godt eksempel på godt grovfôr. Høyensilage kan være fint, men igjen, sukkerinnholdet bør være lavt. Under ensileringsprosessen forbrukes sukkeret, men om høyet er så tørt at det ikke ensileres, vil sukkernivået forbli høyt.

En måte å redusere sukkerinnholdet i grovfôret på, er å legge det i bløt i 30 minutter, siden sukkerartene er vannløselige og i stor grad blir igjen i vannet. Det er viktig å huske på at både en del næringsstoffer og flere vitaminer også er vannløselige og vil forsvinne fra fôret.

Hesten bør få moderate mengder grovfôr, men heller ikke sultes. For å holde tarmsystemet i gang, bør grovfôret fordeles på flere fôringer per dag – så mange som mulig, men minst 3 – 4. Om hesten taper seg under rekonvalesensperioden kan det være nødvendig med kraftfôr i tillegg til grovfôr. Man bør da velge en kraftfôrtype spesielt tilpasset forfangne hester, med lavt innhold av sukkerarter og stivelse.

Videre bruk og liv

Om hesten kommer seg gjennom den akutte forfangenheten, er prognosen god for videre bruk. Det kreves stor innsats for å bevare og gjenopprette høvenes helse, så et nært samarbeid med hovslager er nødvendig.

Om hestens høver forsømmes, vil ettervirkninger av forandringene som oppsto i den akutte fasen, kunne plage hesten i mange måneder – eventuelt føre til at avlivning blir nødvendig.

Rekonvalesensperioden

Rekonvalesensperioden etter en akutt forfangenhet må vare inntil hovbenet igjen har stabilisert seg, og festene mellom hovben og hovvegg er gjenopprettet.

Dette kan ta 1 – 2 måneder, og minst 1 måned bokshvile er anbefalt ved et alvorlig tilfelle. Den videre sykehistorien kan vedvare 1/2 – 1 år, og innebære stadige etterkontroller med veterinærundersøkelse, røntgenundersøkelse og verking av høvene.

Belastning

Dersom rekonvalesensperioden forløper problemfritt, og hoven verkes korrekt, vil hovbenets vinkel mot bakken normaliseres, og normal hovvegg vil vokse ut fra kronranden.

Når hovens form igjen er normal, kan man begynne å belaste hesten. Noen hester får såpass påkjente høver at man må begrense bruken, men mange fungerer fint som hobbyhester.

Fôring

Etter et utbrudd av forfangenhet vil hoven være såpass forandret at det medfører økt risiko for at sykdommen skal oppstå på nytt.

En hest som har vært forfangen, vil for eksempel ofte ikke kunne gå på konstant tilgang på gressbeite, eventuelt kun på et «dårlig» beite med lite og næringsfattig gress.

I tillegg bør man unngå fôrslag med høyt innhold av sukker og stivelse – det omfatter tidlig slått høy og kraftfôr basert på korn.

Forebygging

Forfangenhet medfører store påkjenninger for hest og eier. Selv om også hester i et perfekt hold kan utvikle forfangenhet, kan man sette i verk tiltak som vil bidra til å redusre risikoen.

  • Unngå overvekt. Overvektige hester og ponnier skal ikke sultes og heller ikke «bråmosjoneres», men forsøk å sette i verk tiltak som over rimelig tid vil forbedre hestens hold.
  • Ta sykdommer hos hesten alvorlig, spesielt infeksjons- og betennelsessykdommer som tilbakeholdt etterbyrd, livmorbetennelse, lungebetennelse eller tarmbetennelse.
    Om man raskt setter i gang med behandling av den opprinnelige sykdommen, kan man begrense eller i beste fall unngå konsekvenser for høvene.
  • Unngå brå fôrskifter. Mikroorganismer i tarmen trenger tid til å tilpasse seg nye fôrsammensetninger. Hvis kapasiteten for tilpassing overskrides, kan det produsere stoffer som er skadelig både for tarm og høver. Dette gjelder særlig i forbindelse med overgang til sommerbeite, men også ved introduksjon av nye typer kraftfôr eller grovfôr.
  • Unngå fôr med høyt sukker- eller stivelsesinnhold, spesielt til hester med mistenkt stoffskiftesykdom. Dette inkluderer både kraftfôrsorter basert på korn og kornprodukter, men også kraftig gress.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i artikkelen.

 


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies