Foto: Trine Melinda Vollan Fjellstad

Grovfôr: Rett kvalitet og rett mengde - Hvilken kvalitet til hva slags hest?

De fleste er klar over at det er viktig med nok grovfôr og godt grovfôr, for trivsel, helse og velferd. Men hva er riktig mengde? Og hvordan kan man finne ut om fôret er godt nok? Hvilken kvalitet til hva slags hest?

26-04-2017 18:10
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Helse og velferd

Anslå kvalitet

Når man skal bestemme grovfôrets kvalitet, ser man både etter hygienisk kvalitet og næringsmessig kvalitet.

Hygienisk kvalitet sier noe om fôret er muggent eller råttent, støvete, inneholder jord, og så videre. Næringsmessig kvalitet betyr hva hesten får i seg av næring når den spiser fôret, regnet
per vektenhet: Hvor mye kalorier, proteiner, fiber, mineraler og vitaminer per kilo.   

Tørrstoffprosent og pH-verdi vurderes også for å bestemme kvaliteten på grovfôret. Jo våtere fôret er, jo surere er det, fordi vått fôr må konserveres lufttett for ikke å råtne. Det stimulerer framvekst av melkesyreproduserende bakterier. Jo våtere fôret er, jo mer syreproduksjon.

Den sikreste måten å få vite kvaliteten til grovfôret, er å få det analysert. Man får da tilbake et resultat som viser det eksakte innholdet av næringsstoffene som er nevnt ovenfor, regnet i gram og milligram per kilo. Den hygieniske kvaliteten blir også omtalt i en grovfôranalyse.

LES OGSÅ - Unngå sykdom med riktig fôring

Seriøse produsenter skal kunne legge frem grovfôranalyse ved forespørsel. Det finnes flere som tilbyr slike analyser, Eurofins AS er blant de anerkjente. 

Hvis du ikke har tilgang på grovfôranalyse, kan det være nyttig å vite hva du bør se etter for å kunne "grovfôrberegne" kvaliteten på fôret: Vanligvis kategoriseres fôret i klasser, H1 - H5 der H1 er det kraftigste. Men dette sier kun noe om energiinnholdet. H2-høy kan derfor inneholde mer proteiner enn H1, selv om det er lavere på kalorier.

Høstetidspunkt i forhold til skyting

Når man kjøper fôret, får man gjerne vite om det er 1. eller 2. slått. Det vil si om gresset er slått tidlig på sommeren, eller mot høsten etter at det allerede har vokst opp og blitt slått en gang.

Dette har mye å si for den næringsmessige kvaliteten. Om våren og forsommeren vokser graset raskt, med god tilgang på solskinn og næringsstoffer lagret i jord og vann. Konsentrasjonen av næringsstoffer i gresset blir ganske høy, og grovfôr av 1.slått er ofte rikt på energi.

Det kalles "skyting" når frøhodet på gresstrået kommer fram fra bladverket. Stilken blir grovere, og bygges i større grad av lange stivelsesmolekyler som er tungt fordøyelige. Dette behøver ikke å gjøre fôret mindre egnet. Det kan derimot bidra til en sunn tarmflora og kan være vomfyll for hester
som lett blir overvektige. Men det er ikke ideelt for hester som trenger mye energi.

Bladverk versus stilk

Mye av protein-, mineral- og vitamindelen finnes i bladverket. Stilken består mye av ufordøyelig fiber - som også er sunt, men som ikke tilfører hesten næring. Å ta vare på bladverket er derfor viktig, men vanskelig dersom høyet tørkes ute og må vendes under tørkeprosessen. Bladverket tas bedre vare på når gresset lagres som silo eller høyensilage.

Ved å se på forholdet mellom stilk og blad i grovfôret, kan en anslå om fôret er en god proteinkilde. Ca  50 - 50 gir et proteinrikt fôr.

Hvilken kvalitet til hva slags hest?

I noen sammenhenger er det særdeles viktig å tilpasse kvaliteten til hesten. Det gjelder spesielt unghester, som fram til ca 2 års alder har et uferdig fordøyelsessystem. Stortarmen hos disse er i mindre grad i stand til å bryte ned tungtfordøyelige fibre. Dersom fôret er sent høstet og næringsfattig, kan unghestene bli vommet, tynne og utrivelige.  

Tidlig slått grovfôr med lite fiber i stilken, mye energi og mye proteiner er det beste til unghesten.

LES OGSÅ - De viktige proteinene

Til voksne hester kan behovet være stikk motsatt. Kraftig grovfôr med mye fiber kan forårsake en ugunstig tarmflora, og i verste fall disponere for sykdommer som kolikk, krysslammelse og forfangenhet.

Hester i hard trening kan det være en utfordring å opprettholde kondisjon og hold på, og de trenger all den næringen de kan få. Til disse kan det være nødvendig med kraftig 1. slått-fôr.

Til hester i normal bruk er 2. slått av noe dårligere kvalitet som oftest bedre.

Mange velger å gi begrensede mengder grovfôr, og heller fordele dagsrasjonen over flere fôringer. I så fall bør man kunne gi minst 3 ganger i løpet av døgnet, og hesten bør ikke gå lenger enn 8 timer uten tilgang på grovfôr.

Hester som har lett for å bli forfangne, er i risikogruppen når det gjelder fôr. Selv om forfangenhet sjelden oppstår under inne-fôring, kan det være lurt å ta også grovfôrkvaliteten med i betraktning. Fôret bør være stubbet høyt under høsting, slik at den nederste delen av stilken ikke kommer med. Det er her mesteparten av sukkeret finnes som øker risikoen for akutt forfangenhet.

Grovt, relativt næringsfattig grovfôr er anbefalt til "forfangenhetshester", men det er viktig at fôret er såpass fordøyelig at det ikke pakker seg i tarmen. Forstoppelseskolikk er en vanlig komplikasjon til endrede fôrrutiner ved forfangenhet. Hesten skal selvfølgelig også få i seg det den trenger av næringssstoffer!

Bestemme mengde

Når en har gjort seg opp en mening om kvaliteten på grovfôret, er tiden inne for å fastsette en mengde. Her må rutiner for hold, hestetype, fôrslag og bruk tas med i betraktning.

Fri tilgang?

Noen foretrekker fri tilgang, da slipper en å tenke på flere fôringer i løpet av en dag. For andre vil dette medføre svært overvektige hester.

Situasjonen kan løses ved å bruke et fôr med mindre energi og næring per kilo, slik at den totale næringstilførselen holdes nede. Silo er ofte et godt valg her, fordi det store vanninnholdet også er med på å redusere næringsmengden per kilo. Husk bare på å opprettholde god hygienisk standard - legg ut én og én dagsrasjon. En rundball som blir stående over tid uten å sjekkes, kan fort bli årsak til kolikk eller tarmkatarr. Silo har også ofte lav pH, og bør ikke brukes til hester med risiko for magesår.

LES OGSÅ - Magesår hos sportshesten

En kan også forsøke fri tilgang på annet, tørt grovfôr. Noen hester oppfatter dette som en mulighet til ustoppelig matinntak, men ofte viser det seg at iveren etter å spise dempes når de opplever at det aldri blir tomt. Gi det gjerne noen dagers forsøk dersom flere fôringer per dag er vanskelig.

Begrenset tilgang

Mange velger å gi begrensede mengder grovfôr, og heller fordele dagsrasjonen over flere fôringer. I så fall bør man kunne gi minst 3 ganger i løpet av døgnet, og hesten bør ikke gå lenger enn 8 timer uten tilgang på grovfôr.

Lang tid uten tilgang vil gå utover miljøet i både magesekk og tarm - hesten kan bli mer utsatt for magesår, og tarmbakteriene vil ha et mindre gunstig miljø å overleve i.
Tarmmotorikken er også avhengig av konstant tilgang på tarminnold å arbeide med. Men den opphører ved lange perioder uten tilførsel, med økt risiko for forstoppelseskolikk.

LES OGSÅ - Smårutet høynett forlenger spisetiden

Dersom man kan gjøre fôret vanskeligere tilgjengelig for hesten, for eksempel ved å bruke høynett, kan man kanskje forlenge spisetiden såpass at det er tilstrekkelig med påfyll morgen og kveld.

Hvordan bestemme fôrrasjon?

Når man velger fôrrasjon er det et godt utgangspunkt å beregne 1,5 kg tørt høy per 100 kg hest. Bruker man silo eller høyensilage, må man altså gå opp i den totale mengden, fordi tørrstoffprosenten er lavere.

Skal man gi mindre enn dette, for eksempel fordi fôret er svært kraftig, vil det være enda mer aktuelt å fordele rasjonen over flere fôringer, fordi den samlede spisetiden blir mindre.

Man kan øke grovfôrmengden opp til det hesten makter å spise i løpet av en dag. Men fordøyelseskapasiteten i stortarmen kan overskrides, ufordøyd fôr blir liggende i stortarmen, og hesten kan bli vommet.

Dette behøver ikke å gi noen form for ubehag, men er en ulempe dersom hesten skal prestere atletisk. Föret binder vann, og hesten får flere kilo å dra på som dødvekt. På den annen side kan dette være gunstig i grener hvor uttørking er et problem, som under distanseritt. Tidlig slått gress med fin struktur vil også gi mindre problemer her enn et "grovere" fôr.

Det er altså viktig å tilpasse grovfôrmengde til hvilke krav til prestasjon man har til hesten♣

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Denne artikkelen ble publisert første gang av Silje Rosenberg i hestepraksis.no

 


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies