Foto: Therese C. Sellevold. Sørg for at hesten alltid har tilgang til rent vann!

Det livsviktige vannet

Vann er ikke alltid bare vann. Vannbehov og vanntilgang er et viktig tema for hesteeiere. Å sikre hesten nok vann kan faktisk være problematisk. Få med deg de 3 viktigste konsekvensene av lavt vannintak.

27-05-2016 11:11
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Helse og velferd

Hvor mye vann drikker hesten?

Hestens behov for vann avhenger av hvor mye væske den taper fra kroppen. Vann tapes i form av avføring, urin, gasser som pustes ut, svette, og dessuten melk hos hopper med føll.

Hvor mye vann en hest vil drikke i løpet av en dag vil også avhenge av luftfuktighet og temperatur. Enkelte studier viser at gjennomsnittlig inntak per dag når det er mellom 5 og 16 varmegrader, er 19,8 - 27,5 liter til en hest på 450 kg. Ved 25 varmegrader vil samme hest drikke 31,5 liter.

Hestens hold og kondisjon er også med på å bestemme vanninntaket, fordi fett er mindre vannholdig enn annet kroppsvev. Fete hester vil altså drikke mindre vann per kg per dag enn slanke hester.

Variasjoner i vannbehov

Selv om det finnes noen "standarder" å forholde seg til, vil vannbehovet variere mye mellom hester!

Type hest/forbrenning

Behovet for vann avhenger av hestens "metabolske" vekt, heller enn av faktisk vekt.

Hester med høy forbrenning vil drikke mer, relativt sett, enn hester med lav forbrenning. Derfor vil en stor hest av kaldblod type ha behov for mindre vann per kg kroppsvekt enn en varmblodig ponni. En vil også kunne se høyere vanninntak hos en fullblodshest enn en døl, selv om de kan være tilnærmet like tunge.

Treningsmengde og svetteproduksjon

Hvor mye svette hesten taper, enten på grunn av trening eller på grunn av høye temperaturer, er i stor grad avgjørende for vanninntaket.

Hvor mye hesten svetter under trening, avhenger igjen av tilførsel av salt og andre elektrolytter. Ved svetting taper hesten blant annet natrium, klor og kalium i tillegg til vann. Påfyll av disse saltene via fôret er nødvendig for at produksjonen av svette skal opprettholdes.

Saltinntak

Kroppens håndtering av vann, avhenger av kroppens håndtering av salt. Kroppen bruker salt til å kontrollere distribusjonen av vannet. Forholdet av vann og salter må også være balansert i blod og vev.

Dersom hesten spiser mye salt, vil dette tas opp i kroppen, hesten blir tørst, og vanninntaket øker for å
utligne det økte saltinntaket. Dersom hesten får for lite salt via fôret, kan det føre til mindre inntak av vann enn normalt.

Fôring

Hva slags fôr hesten spiser ellers, er også med på å bestemme vanninntaket. Fôr med lav tørrstoffprosent, som for eksempel silofôr, vil redusere behovet for fritt vann.

Motsatt vil fôring med mye fiber øke vannbehovet. Det kommer av at fiber binder vannet i tarmen, og "drar" vannet hit fra blodomløpet. Det fremkaller tørstefølelse hos hesten.

Unormalt vanninntak

Unormalt høyt vanninntak skyldes vanligvis unormalt høy urinproduksjon. Det kan være mange grunner til dette, for eksempel nyreproblemer eller diabetes. Det er også beskrevet at hester kan "kjededrikke" dersom de oppstalles og holdes i et lite stimulerende miljø. I tillegg er det beskrevet unormalt høyt inntak av vann ved spesielt høy luftfuktighet og temperatur.

Hester kan iblant drikke mindre enn vi ønsker, og mindre enn det de trenger. Noen hester er svært kresne på vann, og vil for eksempel ikke drikke vann med uvant smak eller temperatur. En hest som er vant til å drikke fra bøtte, kan nekte å drikke fra automatisk drikkekar, og på beite kan nye hester ha problemer med å finne frem til en naturlig drikkekilde, for eksempel en bekk.

Å sikre tilstrekkelig vanninntak

Man må iblant være litt kreativ for å få i hesten nok vann. Ved for eksempel anstrengende begivenheter, som et stevne eller en lang ridetur, vil hesten ha økt vannbehov. Men samtidig kan den være for stresset eller for sliten til å drikke. Om vinteren vil kulde og praktiske forhold gjøre vann til en større utfordring enn om sommeren. Ikke alle hester liker å drikke iskaldt vann.

Her er noen tips til å sørge for at hesten får i seg nok vann:

Tilsetninger

Noen hester vil ha mer lyst på vann hvis man tilsetter noe som smaker godt. Eple- eller gulrotjuice, litt lucerne, betfôr eller melasse kan motivere hesten til å drikke det den trenger.

Varme/kulde

Særlig om vinteren ser det ut til at temperaturen på vannet spiller en rolle for hestens vanninntak. Er det kaldt ute, er det vist at hesten drikker bedre dersom den tilbys lunkent vann. Hvor "kresen" hesten er på vannets temperatur vil variere - noen hester drikker det de trenger uansett, mens andre unngår helt kaldt vann i kaldt vær.

Å holde vannet lunkent gjennom en hel dag med kulde- grader, kan være en utfordring. Det kan være lurt å investere i et oppvarmet drikkekar. Et alternativ er å lage en isolert kasse med drikkehull på toppen som vannkaret plasseres oppi.

Hygiene

At vannet er rent, er viktig for at hesten skal drikke. Man må også sørge for at bøtter og drikkekar holdes rene - med jevne mellomrom bør innsiden skrubbes med en børste,
fordi bakterier stadig vil legge seg på innsidenav karet som en tynn "film", og formere seg.

Det er altså ikke nok å tømme ut vannrester og fylle nytt, for å holde vannet rent. Hvis bakteriefilmen ikke fjernes med skrubbing, kan det etter hvert utvikles ubehagelig lukt og smak på vannet.

God tilgang på vann er svært viktig for at hesten skal drikke tilstrekkelig gjennom dagen.

Mange hester drikker ikke nødvendigvis når de har mulighet, men når de er tørste, og finner de ikke vann da, kan de "gi opp" i stedet for å ta igjen det tapte når de igjen tilbys vann.

Noen hester lærer seg å drikke når de kan, men om man ikke er sikker på dette, bør hesten ha kontinuerlig tilgang på friskt vann gjennom hele døgnet.

Konsekvenser av dårlig vannintak

1. Kolikk

Kolikk er en av de vanligste konsekvensene ved vannunderskudd. Om hesten har for lite vann i kroppen, suges vannet fra tarmen ut i blodomløpet. Det gjør at tarminnholdet blir tørrere enn det bør være, og kan pakke seg og forårsake en forstopelse.

Forstoppelseskolikker er ikke uvanlig spesielt om vinteren,hvor noen hester drikker mindre enn de trenger fordi vannet er kaldt eller frosset.

Forstoppelseskolikker kan være vanskelige å behandle. Selv om det er arbeidskrevende å tilby frostfritt vann til hester som går ute om vinteren, lønner det seg framfor å måtte få behandling til et sykdomstilfelle.

2. Nedsatt prestasjon

Regulering av kroppstemperatur er viktig for hester i trening eller hardt arbeid. Om hesten ikke kan kvitte seg med overflødig kroppsvarme ved å svette, vil prestasjonen gå ned.

For at produksjonen av svette skal være normal, må hesten tilføres vann, men også elektrolytter som erstatning for det som tapes i svetten. Spesielt kan underskudd på elektrolytter gjøre at hesten svetter for lite. Hestesvette inneholder, foruten natirum og klor, blant annet kalium og kalsium.
Hester som går i moderat trening bør derfor gis en balansert elektrolyttblanding i fôret i stedet for saltslikkestein eller havsalt.

3. Organskader

Kraftig uttørking kan føre til skade på indre organer, spesielt er nyrene utsatt. Men man ser sjelden så kraftig uttørking hos friske hester under normale forhold. Men ved forsømmelse, eller ved sykdomstilstander, som for eksempel diaré, kan indre organer lide skade.

Publisert første gang av Silje Rosenberg på hestepraksis.no


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Personvern