Foto: Illustrasjonsfoto Therese Carlson Sellevold

Sportshest har sett nærmere på Premarinsaken!

Da vi kontaktet Pfizer for å få deres uttalelse på saken, avkreftet kommunikasjonsjef Joakhim Henriksen langt på vei ryktene om hestenes tilstand. Saker som dette dukker opp med jevne mellomrom, og sakene inneholder usannheter, kunne han fortelle. Pfizer er forpliktet etter Pfizers the Blue Book s.43 å gi nøyaktige og pålitelige opplysninger til media. NOAH – For dyrs rettigheter sier at det er dokumentert at leveforholdene til hestene utilfredsstillende.

06-12-2015 19:31
Kari Proos
Helse og velferd

Legemiddelfirmaet Pfizers og dyrevernsorganisasjonen NOAHs uttalelse om saken

Kommunikasjonssjef i Pfizer, Joachim Henriksen sier i en mail til oss:

«Det er korrekt at Pfizer produserer legemiddelet Premarin, dette er ikke et legemiddel som selges i Norge. Det er derimot helt feil å hevde at denne produksjonen skjer i strid med vanlige prinsipper for god dyrevelferd. Dessverre ser vi av og til at det dukker opp gamle saker på Facebook og i andre sosiale medier som inneholder usannheter om hvordan dette legemiddelet produseres.

Produksjonen av premarin er basert på urin fra hester, og denne produksjonen foregår bare i USA og Canada. Hestene det er snakk om eies av en rekke mindre familieeide farmer, som er underlagt streng kontroll og mer regelmessige besøk fra veterinær enn det som gjelder for vanlig husdyrshold. I tillegg til de vanlige reglene som gjelder for godt dyrehold, har vi i Pfizer et eget etisk regelverk for behandling av dyr som alle hesteeierne må forholde seg til. Dette regelverket definerer blant annet krav til godt stell, kosthold og bevegelsesmuligheter for hestene som er involvert.»

NOAH – For dyrs rettigheter sendte oss dette svaret:

"Premarin er kjent for å produseres på måter som dyrevelferdsmessig går sterkt utover hestene - det er dokumentert utilfredsstillende levemiljøer og fysiske plager for dyrene. I tillegg er medikamentet kritisert i forhold til sikkerheten for mennesker. NOAH jobber for alternativer til bruk av dyr i medisinindustrien, og mener ressurser i mye større grad bør kanaliseres til å utvikle dyrefrie alternativer istedenfor å fortsette med uetisk produksjon basert på dyr. Ofte ser man at de dyrefrie alternativene er til gavn både for dyr og mennesker." Siri Martinsen, veterinær i NOAH. 

Preparatet

Østrogenet som utvinnes fra hesteurin brukes av kvinner for å dempe plager i overgangsalderen. I noe tilfeller brukes det mot benskjørhet (Osteoporose). Østrogenpreaparet Premarin har godkjenningsfritak i Norge, og kan foreskrives av lege. Derimot har ikke legemiddelet markedsføringstillatelse i Norge. Legemiddelverket har heller ikke vurdert sikkerhet, kvalitet og effekt, og forskriver har et særskilt ansvar dersom vedkommende foreskriver preparatet til en parsient. Det er mulig å produsere kunstig østrogen til plager i overgangsalderen.

Historikk

I 2002 Women’s Health Initiative (WHI) en større vitenskapelig undersøkelse av preparatet, og fant at det var store og farlige bivirkninger slik som økt forekomst av brystkreft, hjertesykdommer, hjertestans, slag, blodpropp og demens. Dette førte til at mange leger i USA og Canada sluttet å foreskrive preparatet. Ettersom salget sank dramatisk i USA og Canada, så legemiddelprodusenten Wyeth, nå en del av Pfizer, så seg nødt til å flytte produksjonen utenlands, der regelverket var noe løsere og det ble foretatt færre inspeksjoner av kontrollorganer, i følge Equine Advocates i en artikkel fra 2015. Antallet hester i produksjonen falt fra rundt 40 000 ned til ca 20 000, skal vi tro NBC NEWSs innslag om saken fra 2004.

Pfizer sier i sin uttalelse at produksjonen skjer bare i USA og Canada. Etter hva Vivian Farrell, grunnlegger og president i The Horse Fund, en USA-basert advokatgruppe, sier i en artikkel fra 2015 til The Human Society of United States, foregår produksjonen også i Kina, Kazakhstan og Polen.

Dyrevelferd

Etter hva vi kan finne av artikler av nyere dato skrives det at de drektige hoppene har begrenset tilgang på vann, for å øke konsentrasjonen av østrogen i urinen. For å samle opp urinen blir det koplet en oppsamler mellom bakbenene på hestene. Denne oppsamleren er ubehagelig, og skaper ofte sår. Hestene står med begrensede muligheter for å røre på seg, og heller ingen mulighet til interaksjon med andre hester. De holdes kontinuerlig drektige i omtrent 12 år. Når deres «karriere» er over, blir de som oftest auksjonert bort til oppkjøpere som setter de til oppfeting før de blir slaktet. Føllene får i noen tilfeller gå med mor et par måneder, før de blir solgt som ridehester. Hoppeføllene blir ofte satt inn i produksjonen. Det produseres mange føll, og de aller fleste blir slaktet. I følge en artikkel fra 2014 publisert på Arizona Sonora News, et media outlet for journaliststudenter, blir hestene i løpet av tiden de står til produksjon, muskelsvake, anemiske og ofte plaget av lus. De er også ofte vanskelige å håndtere da de blir lite håndtert utover at medisinsk utstyr blir koplet til og fra.

Pfizer mener det er helt feil å hevde at denne produksjonen skjer i strid med vanlige prinsipper for god dyrevelferd. Men hva innebærer begrepet vanlig i denne sammenheng? Begrepet blir ikke skalert av noe slag. Å si at at produksjonen ikke er i strid med vanlige prinsipper for god dyrevelferd, kan innebære at dyrene behandles etter det respektive lands minimumsstandard for dyrhold. I følge forskrift om velferd for hest i Norge står det

«At anlegget skal ha tilgang til egnede og mange nok luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag.» §16 Forskrift om velferd for hest. Lovadata.no

LES OGSÅ - Hvor lenge bør hester stå ute?

Dersom produksjonen foregikk i Norge, noe den ikke gjør, ville hestene stå inne på boks i 22 timer, og fått luftet seg i 2 timer. Adferdsforskning på hest viser at hester har stort behov for å tilbringe tid sammen med artsfrender, og å bevege seg fritt store deler av dagen. Hvordan kan hestene få utløp for sine naturlige behov, dersom vi tar utgangspunkt i at de får 2 timer i en luftegård?

Vi i Norge liker å tro at vi er langt fremme på lover om dyrehold, og vi burde kunne sette norske dyreholdslover som et utgangspunkt for sammenlikning med andre lands regelverk. Derimot er Norges lovverk for dyrehold i mange tilfeller kritikkverdige, men anses likevel for vanlig god dyrevelferd. Tilsvarende sak til Premarinproduksjonen finner vi i norsk melkeproduksjon. I mange tilfeller står kyr størsteparten av året på bås. Kalven blir fjernet fra kua rett etter fødsel, og får melkeerstatning i stedet for morens rå-melk. I tillegg blir kua korrigert av en ku-trener, en elektrisk stang festet over kua, slik at hun rygger og gjør sitt fornødne i gjødselrennen, og ikke der hun ligger.

Bedt om mer informasjon

Etter hva vi kan finne av god informasjon, foregår produksjon av Premarin slik som Madeleine Kjelling skrev om i sin blogg. Vi har ingen grunn til å tro at organisasjoner som The Human Society of United States og NOAH – For dyrs rettigheter, sier noe annet enn sannheten når de uttaler seg og skriver om produksjonen på sine nettsider. Pfizer har etterkommet våre spørsmål så langt de har kunnet, og de forholder seg til gjeldende regelverk i de respektive land, og egne etiske regelverk, for bruk av dyr i medisinproduksjon

Etter å ha søkt på både de nasjonale og internasjonale nettsidene til Pfizer, har vi ikke kunnet finne det etiske regelverk for dyrehold i medisinproduksjon. Vi har spurt om Pfizer kan sende oss det, og vi vil publisere det så rask vi får det tilsendt.

 

Kilder:

Pfizer.com

Bluebook_danish.pdf side 18 og 43 

Felleskatalogen.no

equineadvocates.org Artikkel fra 2015 

humansociety.org Artikkel fra 2015 

lovdata.no

nbcnews.com Eldre innslag, fra 2004 

arizonasoronanewsservice.com

horsefund.orgTine.no om kutrener

 


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Personvern